St. Sunnivas vei

St. Sunnivas vei, Solheimsviken, fra Gimleveien til Idrettsveien, oppkalt 1924 etter den hellige Sunniva, som var Bergens (egentlig bispedømmets) skytshelgen. Sunniva var ifølge legenden en irsk kongedatter på 900-tallet som flyktet for å unngå ekteskap med en hedning. Hun og hennes følge landet på Selje sør for Stad og søkte tilflukt i en hule der. Da de ble angrepet av Håkon jarls menn, ba de til Gud om hjelp, og ble bønnhørt ved at et steinras begravde dem i hulen. Olav Tryggvason lot martyrenes ben samle; Sunnivas legeme ble skrinlagt, og en kirke (senere også et kloster) ble reist på stedet. Under Olav Kyrre ble Selje det første faste bispesetet i Vest-Norge. 1170 flyttet biskopen til Bergen, og tok med seg Sunnivas helgenskrin, som ble satt på høyalteret i Store Kristkirken på Bergenhus; derfra forsvant det under rivningen av kirken 1531.

Til minne om Sunnivaskrinets plassering ble det 1970 reist en minnestøtte på den gamle kirketomten på Bergenhus; en skulptur som skal forestille Sunniva, utført av Albert Termote, ble 1953 reist ved Florida sykehus, og en statuett til minne om henne, utført av Wilhelm Rasmussen, er plassert i en nisje i oppgangen i Statsarkivet.

St. Sunnivas vei gikk opprinnelig fra Ibsens gate. Ved omregulering av strøket 1969 ble den nordlige parsellen lagt til St. Olavs vei, mens St. Thomas vei (som gikk parallelt med St. Sunnivas vei til Idrettsveien) og St. Svithuns vei (som gikk fra Gimleveien 61 til St. Sunnivas vei) ble slettet. Begge hadde eksistert siden 1937.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.