St. Sunnivas vei, Solheimsviken, fra Gimleveien til Idrettsveien, oppkalt 1924 etter den hellige Sunniva, som var Bergens (egentlig bispedømmets) skytshelgen. Sunniva var ifølge legenden en irsk kongedatter på 900-tallet som flyktet for å unngå ekteskap med en hedning. Hun og hennes følge landet på Selje sør for Stad og søkte tilflukt i en hule der. Da de ble angrepet av Håkon jarls menn, ba de til Gud om hjelp, og ble bønnhørt ved at et steinras begravde dem i hulen. Olav Tryggvason lot martyrenes ben samle; Sunnivas legeme ble skrinlagt, og en kirke (senere også et kloster) ble reist på stedet. Under Olav Kyrre ble Selje det første faste bispesetet i Vest-Norge. 1170 flyttet biskopen til Bergen, og tok med seg Sunnivas helgenskrin, som ble satt på høyalteret i Store Kristkirken på Bergenhus; derfra forsvant det under rivningen av kirken 1531.
Til minne om Sunnivaskrinets plassering ble det 1970 reist en minnestøtte på den gamle kirketomten på Bergenhus; en skulptur som skal forestille Sunniva, utført av Albert Termote, ble 1953 reist ved Florida sykehus, og en statuett til minne om henne, utført av Wilhelm Rasmussen, er plassert i en nisje i oppgangen i Statsarkivet.
St. Sunnivas vei gikk opprinnelig fra Ibsens gate. Ved omregulering av strøket 1969 ble den nordlige parsellen lagt til St. Olavs vei, mens St. Thomas vei (som gikk parallelt med St. Sunnivas vei til Idrettsveien) og St. Svithuns vei (som gikk fra Gimleveien 61 til St. Sunnivas vei) ble slettet. Begge hadde eksistert siden 1937.