Stadsmusikantene eller instrumentistene, ulønnet embete opprettet 1591, fra 1660 oppnevnt av magistraten. Den første var Lucas Jacobssøn Nattheide, som underholdt Christian 4 i badstuen på Asylplass 1599. Fra 1620 opptrådte stadsmusikantene, også kalt «pibere», i en gruppe på 5–7 mann i Jonskirkens tårn på hverdager fra klokken 10, fra 1684 i brannvakttårnet i Klostergaten, senere i Kortegården (Corps de Garde). De hadde enerett til å spille under gjestebud og andre sosiale sammenkomster, og på søndager etter høymessen skulle de også sørge for hornmusikk fra kirketårnene. Om retten til å spille i kirkene under bryllup oppsto det uenighet mellom stadsmusikantene og Peter Stub, som var byens musikkdirektør omkring 1720. Fra 1741 var det bare én stadsmusikant, omkring 1780 var antallet seks. Dette året ble det bestemt at alle stadsmusikanter i Danmark-Norge skulle rekrutteres fra det kongelige kapell, en bestemmelse som ikke ble fulgt i Bergen, der Claus Fasting i 1781 klaget over deres «musikalske dårligdom». I 1800 ble det bestemt at de skulle rekrutteres fra organiststanden, et krav som ble oppfylt av Ferdinand Giovanni Schediwy, utnevnt 1837 og Bergens siste stadsmusikant. Embetet ble opphevet 1847.
Stadsmusikantene
Legg igjen en kommentar
Skriv ut artikkel