Stadsporten, bygning mellom Kong Oscars gate og Kalfarveien, markerte før byutvidelsen 1876 grensen til Domkirkens landsogn. Grunnsteinen ble lagt 1628 av slottsherre Oluf Parsberg. Bygningen ble endret i 1640-årene og fikk sin endelige utforming 1792 etter restaurering av stadshauptmann Lauritz Holte Nicolaysen. Loftet, «tøyhuset», ble innredet til arkiv for Bergen stift, senere for Byarkivet, som holdt til her til 1972. Klebersteinstavlen på sørsiden er satt opp til ære for Parsberg, og kom trolig på plass like etter fullføringen. Merkesteinen med byvåpenet i nordgavlen er fra 1645.

Stadsporten, målt og tegnet av Halfdan Wiberg i 1952. Kopi. Arkivet etter Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avdeling, Bergen byarkiv

Stadsporten hadde opprinnelig forsvarsformål, og passasjen gjennom hvelvingen var eneste landverts forbindelse med byen før Nygårdsbroen ble fullført 1851. Lungegårdsvannet strakte seg nær Stadsporten i vest, og det førte en vindebro over en vollgrav (bygraven). Stadsporten hadde skanser og palisader, og fjellveggen i øst skrådde nær inntil. Om bygningen aldri ble nyttet militært, egnet den seg som innkrevingssted for den konsumpsjonsavgiften som ble pålagt alle varer som skulle innføres til byen (se også Konsumsjonshuset). Batteriene, vollgraven og palisadene ble fjernet etter 1660.

Stadsporten i dag. Fotograf: Norvall Skreien.

Midt på 1800-tallet ble det ivret for å rive Stadsporten. Ferdselen gjennom hvelvingen ble mer begrenset etter at Sporveien 1897 la trikkeskinner på østsiden. Den opphørte 1956, da anlegget av en trolleybusslinje medførte at fortau og kjørebane ble lagt langs vestsiden, på en rampe over et hjørne av Assistentkirkegården. Stadsporten ble fredet 1927.