Sukkerhusengen, hagen til Sukkerhuset, til vanlig kalt Engen. Etter Sukkerhusets konkurs 1766 var området stykket opp i brukene Lindeberg, Maiberget og Lasken. Stadhauptmann Christopher Kahrs kjøpte Sukkerhusengen 1807, og 1819 ble den solgt til Henrich Berle i Berlegården. Hans svigersønn Peder Paulsen hadde den delen av Sukkerhusengen der Håkonsgaten ble anlagt; denne eiendommen ble etter ham kalt Paulsenmarken eller «Pølsemarken». Hele området, 4,5 dekar, omfattet strekningen sør for den senere Teatergaten til like sør for den senere Vestre Torggate, avgrenset av Vaskerelven i øst og av Sydneskleiven i vest. Kommunen overtok og regulerte Sukkerhusengen etter bybrannen 1855. Reguleringen er senere kritisert for smale gater og ensartet bebyggelse uten karakter.