Utviklingen av trikkelinjene fra 1897-1965. Kartene er laget etter grunnlag fra R. Budmiger. Kunnskapsforlaget.

Trikken, denne forkortelsen for «elektrikken» (egentlig eng. electric tramway, elektrisk sporvei) oppstod i Kristiania, som hadde fått elektrisk sporvei 1894. A/S Bergens Elektriske Sporvei startet driften 3. juli 1897 med linjene Torget–Nygårdsbroen, Torget–Kalfartoppen og Sukkerhusbryggen-Bradbenken. Kort tid etter åpnet linjen Sukkerhusbryggen–Sandvikskirken, senere med andre kombinasjoner. I åpningsåret var det til sammen 6,3 km enkeltspor, med møtespor, og linjenettet var 8 km. Vognparken omfattet 16 motorvogner, og ble året etter utvidet med 5 åpne tilhengere. På grunn av svakt trafikkgrunnlag ble sidelinjen til Bradbenken nedlagt 1900, linjen til Sukkerhusbryggen 1910. Linjenettet ble forlenget til Sandvikstorget 1905 og i 1911 til Sandviksveien 127. Nye linjer ble lagt til Møhlenpris 1911, til Haukeland sykehus 1912 og til Nordnes 1915.

Kommunen overtok sporveisdriften 1917 (se A/S Bergen Sporvei); linjenettet var da 10,6 km, og vognparken var økt til 32 motorvogner og 19 tilhengere. Etter overtagelsen ble det opprettet forbindelser til Solheimsviken 1919, C. Sundts gate 1922, Bryggen 1923, Jernbanestasjonen 1924 (nedlagt 1926), Fridalen 1924, Fredrik Stangs vei 1924, Minde 1928. Linjenettet hadde da nådd sitt største omfang, 15,5 km, og vognparken bestod 1928 av 39 motorvogner og 19 tilhengere.

Gatereguleringene etter 1916-brannen gjorde det mulig å anlegge dobbeltspor i sentrum, et arbeid som pågikk 1920–23, samtidig som større deler av linje 1 Sandviken–Solheim og linje 2 C. Sundts gate–Haukeland fikk dobbeltspor. Linje 3 til Møhlenpris og linje 4 til Nordnes fikk aldri dobbeltspor.

Okkupasjonstiden medførte en stor belastning for trikken, da busstrafikken etter hvert måtte innstilles. Okkupasjonsmyndighetene konfiskerte fem sporvogner og sendte dem til Tyskland og Polen. Vognmangelen førte til at linje 4 ble nedlagt 1943, og forbindelsen til Nordnes ble dekket av annen hver vogn på linje 2 til 1944, da den bortfalt for godt. I 1950 ble linje 3 nedlagt og delvis erstattet av trolleybuss (linje 5). Sporvognene på linje 2 ble erstattet av trolleybusser 1957, og på linje 1 ble de erstattet av dieselbusser på strekningen Sentrum–Sandviken 1961, på strekningen Engen–Minde etter bergenstrikkens siste driftsdag 31. desember 1965. Ved nedleggelsen omfattet vognparken 11 motorvogner (hvorav 10 var moderne boggivogner fra 1947/48) og 9 tilhengere. Den siste rest av linje 1 var 4,7 km. Vogn 10 fra 1897 er bevart; den ble 1992–93 restaurert og satt i drift på et 70 m langt spor fra vognhallen i Thormøhlens gate 23, som huser Bergens Tekniske Museum.

Trikken på ruten Engen-Minde krysser Gamle Nyårdsbro i 1953. Ruten ble lagt ned første januar 1965. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Museumstrikk. Ambisjonene er i dag atskillig større etter at Bergens Elektriske Sporvei (BES) har gjenoppstått i form av en idealistisk organisasjon (ekstern lenke) som på frivillig basis arbeider for å gjenopprette trikkelinje 3 fra Trikkehallen på Møhlenpris til Sentrum og Engen. Det antas at en reise med en av de eldste trikkene i verden på denne strekningen igjen vil være mulig i 2011. Private initiativtakere har sågar lansert planer om forlengelse av trikkeskinnene til Akvariet på Nordnes, over Torget og Bryggen og fra Møhlenpris til Gamle Nygårdsbro.

Foreningens mål støttes av byrådet som har vedtatt at museumssporveien skal fullføres til Engen. Når linjen gjenåpnes, vil trikken knytte sammen bydelene og kulturinstitusjoner. BES har allerede tilstrekkelig mange trikker til å kjøre strekningen – disse fikk man fra Berlin for en billig penge i 1996. 41 atten meter lange trikkeskinner som var anskaffet for Gråkallbanen i Trondheim, men har ligget ubrukt siden 1987, er overlatt gratis til Bergen. De gamle trikkeskinnene fikk i mange år ligge urørt over Nygårdshøyden, men ble til slutt enten revet opp eller dekket over med asfalt. Trolleybussen (Møhlenpris–Mulen) som erstattet trikken på linje 3 da den etter vel 38 driftsår ble nedlagt 1950, forsvant i 1994. Nye gittermaster som skulle vært reist langs Holmenkollbanen i Oslo, har BES fått kjøpe billig etter at strømtilførselen til Holmenkollbanen i stedet ble besluttet ført gjennom kabel i bakken.