Øverst i Wiers-Jenssensvei, før den løper ut i Natlandsveien. Udatert foto.
Fotograf: Ukjent.
Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Wiers-Jenssens vei, Landås, fra Nattlandsveien til Vilhelm Bjerknes vei, oppkalt 1952 etter forfatteren og sceneinstruktøren Hans Wiers-Jenssen (1866–1925), Til 1992 skrevet Wiers Jenssens vei. Wiers-Jenssen var knyttet til Den Nationale Scene 1900–05 som instruktør og litterær konsulent. Han skrev skuespill, romaner, lokal- og kulturhistoriske studier (Krøniker fra den gamle by) og bøker om spiritisme, men er nok mest kjent for det historiske skuespillet Anne Pedersdotter (uroppført 1908) og lystspillet Jan Herwitz (uroppført 1913 på Nationaltheatret). Historien om hekseprosessen mot Absalon Pederssøn Beyers enke ble filmet 1943 av Carl Th. Dreyer under tittelen Vredens Dag, og har gitt opphav til to operaer – én av Edvard Fliflet Bræin (1971) og én av Ottorino Respighi (La fiamma, 1934). Skuespillet om kjøpmannen Jan Herwitz, som skildrer en sønns kamp for å gjenreise sin miskjente oppfinnerfars ettermæle, er på mange måter blitt Bergens «nasjonaldrama», hvor miljøskildring og replikkunst balanserer fint mot en bitter undertone i blottleggelsen av småbyens og kjøpmannsmiljøets mangel på forståelse overfor det eksentriske og ukjente. Stykket har vært oppført mer enn 400 ganger på Den Nationale Scene, og er det skuespillet som har trukket flest mennesker til dette teateret. En byste av Wiers-Jenssen, utført av Per Ung, ble avduket ved Den Nationale Scene 1992 (gave fra Arild Haaland). Wiers-Jenssen skrev også teksten til den kjente Fjellveivisen (Fjellveien).

Bygninger m.m.: 16a. Nils Lundes Minde. – 17–23. Oppført 1958 (ark. Peter Helland-Hansen og Sverre Lied); tildelt Det nyttige Selskabs pris for god arkitektur.