Schak Bulls tegning av Sjøfarendes Aldershjem i Haugeveien på Nordnes, tegnet i forbindelse med en prosjektert utvidelse i 1910. Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.

Sjøfarendes Aldershjem, Haugeveien 35a, stiftelse opprettet 1571 som Det nye Sygehus eller Det almindelige Hospital, fra 1599 kalt De Søefarendes Fattighuus, nåværende navn fra 1893. Det nye Sygehus var «en Stue med stadseligt Tømmer» som lå på tomten til senere Kong Oscars gate 25. Stuen brant 1623; i 1639 var en ny reist, signet av biskopen og med preken hver søndag. Det ble bygd enda to stuer, den første etter en brann 1640, den andre etter brannen 1702. Begge bygningene hadde to etasjer, med kammere i hver ende og sal med alter og galleri i 2. etasje. Nytt hus ble reist 1838–40 (ark. Ole Peter Riis Høegh). Nåværende bygning (arkitekt Schak Bull) ble tatt i bruk 1897. I 1913 ble det bygd en østfløy, slik at huset utgjør en karré som dekker hele kvartalet, modernisert 1936–37. En rehabilitering ved Institutt for Byfornying var fullført 1989. Bygningen er oppført i teglstein i tre etasjer med tårn over karnappene i alle hjørner. Vestfløyen har kirkesal med vinduer i diagonal blyinnfatning, i hovedvinduet et stort rødt kors. Inventaret er til dels meget gammelt. En alterkalk fra 1683 har flere våpenskjold, en annen alterkalk er gullforgylt innvendig, en av lysekronene er fra 1800-tallet, prekestolen er åttekantet og båret av en snodd søyle, krusifikset er skåret av arkitekten, orgelet har nygotisk fasade, kirkesølvet er av høy verdi.

Sjøfarendes Aldershjem fotografert i 1979.
Fotograf: Øyvind H. Berger.
Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Driften av aldershjemmet ble fra 1633 finansiert av inntekten fra fortøyningsringene, dels også fra avgiften av kjølhalingene på Bradbenken, siden 1767 av Sjøtønnen, men også kommunen er med på å dekke driftsutleggene. Bergen og Omegn Boligbyggelag har siden 1987 forestått forretningsførselen.

Ifølge statuttene av 1715 kunne «gamle Søemænd og deris Enker» få fritt opphold der samt at minst fjerdeparten av klientene skulle være menn. I de nye vedtektene fra 1985 heter det at formålet er å stille til rådighet leiligheter fortrinnsvis for pensjonerte sjøfolk og deres ektefeller. Antallet «lemmer» varierte gjennom århundrene mellom 47 og ca. 70. I 1801 bodde 50 kvinner og 19 menn der, i årene etter 1814 var totalbelegget 33. Da østfløyen kom til i 1913 økte belegget til 197, derav 112 kvinner. I 2009 disponerer hjemmet 90 leiligheter.