Fergetrafikk, fergetrafikken i Bergen hadde siden middelalderen vært besørget av fløttmenn, som trafikkerte havneområdet med sine robåter. Men fra 1860-årene fikk de konkurranse fra dampdrevne ferger. Først ute var et dampbåtlag som fra 1865 satte jernskipene Inga og Carl i rute mellom Triangelen i Vågsbunnen og Krutthuset på Hegreneset, med anløp av Bergestøen, Brulandsbryggen og Storemøllen. 1885 ble de avløst av de større fartøyene Sandviken og Triangelen, som hver hadde 82 plasser og ble drevet av Sandvikens Dampbåtlag. Etter at den elektriske sporveien kom til Sandvikstorget 1909, ble fergeruten til indre Sandviken nedlagt, men Triangelen utvidet tilbudet til Biskopshavn og Eidsvåg frem til 1912.

Store Lungegårdsvann fikk sine første dampferger fra 1866/67. Det var Laura og Haga, og fra 1878 Ulrikken, som fulgte ruten Strømmen–Møllendal–Fløen. I 1879 sjøsatte Bergens Mekaniske Verksteder to nye ferger, Fløen og Strømmen. De ble administrert av Lungegaardsvandenes Dampbaadsselskab og hadde avgang fra Kaigaten i Lille Lungegårdsvann. Ruten ble nedlagt 1905.

1896 startet Bergens Elektriske Færgeselskab driften av ferger på Vågen, mellom Dreggen og Muren og mellom Bradbenken og Holbergsallmenningen. I løpet av året 1901 fraktet de elektriske fergene 765 000 passasjerer.

Puddefjorden fikk sitt første dampfergesamband 1865, da Dampbaadelaget åpnet rutetrafikk med Louise. Fra 1872 gikk Trafik i rute over Puddefjorden og anløp også Florvåg på Askøy. Forbindelsen med Askøy ble ellers opprettholdt med fjordabåter. Laxevaag Dampfærgeselskab tok opp trafikken på Puddefjorden 1885, fra 1890 med Bergen som gikk i denne ruten til 1955, året før Puddefjordsbroen ble åpnet. 1914 overtok Laksevåg sogn fergedriften og alle aksjene i selskapet, som 1925 fikk navnet Laksevåg kommunale Ferge- og Rutebilselskap. Uren trafikkerte Damsgårdsundet fra 1918. De siste Laksevågfergene som ble tatt ut av drift, var Oddernes 1959, Laksevaag og Damsgaard 1960.

På strekningen Bergen–Florvåg–Florvågøen ble den første bilfergen fra Bergen til nabodistriktene satt i rute 1. juli 1939. Den hadde plass til 8–9 biler og 295 passasjerer. Underveis fra Bergen sank den 6. august 1941. Varholmen, med plass til én bil, trafikkerte strekningen Nøstebryggen–Florvåg fra 1942. Varig ordning kom i stand fra 1954 da Askøy-ferja, som tok 12 kjøretøyer, ble satt i rutetrafikk.

Bilfergetrafikken fikk en eksplosiv vekst i etterkrigstiden. Hordaland hadde (1992) større bil- og personfergetrafikk enn noe annet fylke, før åpningen av broforbindelsene til Askøy 1992, Flatøy 1994 og Osterøy 1997. På strekningen Steinestø–Knarvik ble det 1991 fraktet 1 565 313 biler, det høyeste tall i landet, fulgt av Bergen (Nøstebryggen)–Kleppestø med 1 053 771 biler. På denne siste strekningen ble det samme år fraktet 3 926 015 personer, det høyeste tall i landet, fulgt av Steinestø–Knarvik med 3 214 066 personer.

2009 opprettholdes følgende fergestrekninger fra Bergen: Breistein–Valestrandfossen (Osterøy Ferjeselskap AS), Hjellestad–Klokkarvik (Tide), Strandkaien–Flesland–Austevoll (Tide), Krokeide–Hufthamar (Tide), Nøstet–Kleppestø (M/S Snarveien, Bergen-Nordhordland Rutelag AS).