Hyttene på Gullfjellet.
Fra Komite for miljø og byutviklings onsdagsturer.
Fotograf: Rune Jenssen. Seksjon informasjon Bergen Kommune, 2002.

Gullfjellet, område i østligste del av Bergen, ved grensen mot Samnanger kommune. Høyeste topp, 988 m o.h., er også Bergens høyeste punkt. Til slutten av 1950-årene har området hovedsakelig hatt interesse som beiteområde og, særlig om vinteren, som friluftsterreng, meget søkt av skiløpere. Veisamband til Svartavatnet over Gullfjellsvegen, en forlengelse av Unnelandsvegen. Sentralt i turterrenget mellom Svartavatnet og Dyrdalstjernet ligger to såkalte Redningshytter, reist av private 1929 og 1935 (nå en stiftelse). Fire omkom da en gruppe skiløpere styrtet utfor et stup ved toppen 1934.

Siden 1907 har det vært utbygd mindre magasiner til vannverk, bl.a. demmet Espeland fabrikker opp Svartavatnet. Planer om å utnytte de omfattende nedslagsfeltene til et større vannverk for Bergen har vært utarbeidet fra midten av 1950-årene, og arbeidet kom i gang 1986. Fra et inntak i Svartavatnet føres vannet i tunnel/rørgate Osavatn–Espeland med renseanlegg, i tunnel Lone–Landås–Fantoft, gjennom ledning Nattland–Grønnestølslien–Fyllingsdalen (ved Sikthaugen gjennom Gullsteinen–Løvstakken), i tunnel til Tennebekk, gjennom ledning til Lyderhorn. Uttakene i Espeland, Landås, Fantoft, Fjøsanger, Fyllingsdalen og ved Lyderhorn vil gi 50 000 mennesker drikkevann av god EU-standard fra en 11 mill. m³ kilde. En senere utbygging vil også få Korlatjørn som kilde, og forutsetter en ny 27 m høy demning ved Svartavatnet.