Gyldenpris, boligstrøk på vestsiden av Puddefjorden, med navn etter et tidligere lyststed (Gyldenprisveien 14) som opprinnelig var en plass under Damsgård, solgt til Danckert D. Krohn 1795. Hovedbygningen ble oppført i årene 1797–1800 av Krohn eller neste eier, John Halvorsen. Et prospekt av J. F. L. Dreier viser eiendommen 1809; etter 1814 ble det plantet en allé gjennom hagen opp til huset, som ble ombygd 1824 av en ny eier, John Hagen. Eiendommen var på 51 daa da Bergen kommune kjøpte den av Kr. Jebsen 1912 for boligutbygging. Hovedhuset ble revet 1955 i forbindelse med byggingen av Puddefjordsbroen.
Langs strandlinjen var det siden 1800-tallet utviklet et industriområde. Kristian Høye drev sin produksjon av norsk fruktvin på Gyldenpris 1914–50, startet i Aga 1894 som den første vinfabrikk i landet. En del av fabrikkbygningen tjente som interimskirke for St. Markus menighet 1924–39, senere huset den en skjortefabrikk (til 1955) og lokaler for Bergen offentlige skole for døve 1964–72.
Etter bybrannen 1916 ble Gyldenpris-området tatt i bruk til nødboliger for husville, og 325 leiligheter ble oppført i brakker og halvpermanente hus. Bergen kommune sørget for politioppsyn og reiste skolehus 1919. Området ble utskilt fra Laksevåg herred og innlemmet i Bergen 1921, og hadde da ca. 1700 innbyggere. Brakkene ble etter hvert revet, særlig i begynnelsen av 1950-årene, en del av husene er senere rehabilitert. En del boligblokker ble reist 1976–78 (ark. Einar Vaardal–Lunde) og har fått navnet Münsterbekken borettslag, etter den bekken som tidligere var grenseskillet mellom Bergen og Laksevåg; bekken har i sin tur navn etter skreddermester G. M. Münster, som eide noen løkker på Frydenbø og Karensfryd.
Tilbaketråkk: Laksevåg (bydel og tidligere kommune) | Bergen byleksikon