Landås (gård)

Landås, (norrønt Landásar), gnr. 161, gammel gård i det tidligere Årstad herred, i nordvestskråningen av Landåsfjellet. I middelalderen hørte den til kongsgården på Alrekstad (Årstad). Etter reformasjonen kom den i Vincens Lunges eie, og ble utskilt fra Lungegården først i 1645, da den ble solgt til Peder Paasche. Senere har gården hatt en lang rekke eiere. Fra konsul Herman Didrich Janson (se Damsgård hovedgård.) og hans hustru, Christiane Krohn, gikk gården på begynnelsen av 1800–tallet i arv til datteren Ingeborg Benedicte Janson og hennes mann, stiftamtmann Edvard Hagerup. De fikk åtte barn, hvorav datteren Gesine ble komponisten Edvard Hagerup Griegs mor og sønnen Herman far til Nina Hagerup Grieg. Ektefellene Nina og Edvard var med andre ord søskenbarn.

Landås hovedgård i skarp kontrast til det moderne kirkebygget i forgrunnen. Fotograf: Norvall Skreien.

Landås hovedgård i skarp kontrast til det moderne kirkebygget i forgrunnen. Fotograf: Norvall Skreien.

Gesine arvet Landås-eiendommen etter sine foreldre. Fra Edvard Grieg var 10 år gammel, bodde familien på Landås hver sommer. På Landås skulle Grieg oppleve et av de største øyeblikk i sitt liv, men kanskje også sin største sorg. Det var her Ole Bull oppdaget 15-åringens store musikalske talent og rådet foreldrene til å la ham få studere ved konservatoriet i Leipzig. Elleve år senere, i 1869, tilbrakte Nina og Edvard Grieg sommeren på Landås da deres eneste barn, datteren Alexandra, ble rammet av hjernebetennelse og døde, bare 13 måneder gammel. I fortvilelse over denne tragiske hendelsen satte Grieg musikk til det gripende nynorskdiktet “Millom rosor” av Kristofer Janson, et dikt som nettopp skildrer en mors sorg ved sitt barns død. Også den meget populære klaverkomposisjonen “Brudefølget drar forbi” ble til på Landås.

I skråningen opp mot Ulriken bygde foreldrene i sin tid den aller første lille komponisthytten til Edvard. Da Grieg-familien i 1870 solgte eiendommen og flyttet fra Landås, ble toneverkstedet tatt i bruk som hønsehus. I dag er det borte. Men en ny arbeidshytte er kommet i stedet og skal delvis være bygd av materialer fra den opprinnelige. Her komponeres ikke lenger musikk, men derimot prekener.

Landås Hovedgård, Kanonhaugen 39, er nå sogneprestbolig for Landås menighet. Området ble kjøpt av Bergen kommune 1920 og reguleringsplaner ble vedtatt, men utbyggingen fant først sted fra slutten av 1950-årene. Det herskapelige huset ble opprinnelig oppført på slutten av 1600-tallet, og er av de mange skiftende beboerne blitt holdt i god stand gjennom mer enn 300 år. Blant interiøret finnes en av Bergens eldste og vakreste portaler fra barokken. Ornamentikken er dels rokokko, dels louis-seize og empire. Deler av første etasje har malte veggdekorasjone. Brødrene Wollert og Danckert Krohn gjorde trolig atskillig ombyggingsarbeid etter at de overtok eiendommen 1771, og påbyggingen til to etasjer skjedde etter 1808. Bygningen ble fredet 1927.

Ved noen anledninger de siste årene er Griegs gamle stuer blitt åpnet for offentlige huskonserter. Normalt er Landås Hovedgård ikke allment tilgjengelig.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.