Luftfart, Den første regulære lufttrafikk fra Bergen ble drevet av hermetikkfabrikken United Sardine Factories (USF), som 1919–23 opprettholdt en ekspresstjeneste for sine anlegg langs kysten, og var det første europeiske konsern som drev slik trafikk med eget fly. Høsten 1920 gjorde Det Norske Luftfartsrederi A/S et forsøk med rutefly på strekningen Bergen–Haugesund–Stavanger, med bl.a. Tancred Ibsens to fly fra Aero A/S. Flyene brukte Skuteviksbukten som landingplass i Bergen, og trafikken ble ekspedert av Det Bergenske Dampskibsselskap. Passasjertrafikk mellom Oslo og Bergen ble startet 1935 av Det Norske Luftfartselskap A/S, der Det Bergenske Dampskibsselskab hadde investert kapital. Ruten ble drevet med sjøfly og gikk over Sørlandet, reisetid 4¹/₂ timer, senere lagt over fjellet med reisetid 1¹/₂ time. Ruten Bergen–Tromsø ble oppgitt etter prøvedrift 1935. Under den annen verdenskrig hadde tyskerne flydrift på Herdla, og i de første etterkrigsårene hadde myndighetene i Bergen også planer om å gjøre bruk av Herdla. Men det var først da den sivile lufttrafikken kunne ta i bruk flyplassen på Flesland (Bergen Lufthavn) i 1955 at Bergen for alvor kom med i luftrutefarten, både nasjonalt og internasjonalt.

Det første lokale flyselskap med fast base i Bergen var Vestlandske Luftfartselskap 1947. Virksomheten ble overtatt av Thor Solberg (Solbergfly) 1958, og drevet videre av Westwing 1966–88. Selskapene hadde base i Sandviken sjøflyhavn og også driftstillatelse for syketransport, en virksomhet som til 1947 var blitt utført tilfeldig av Forsvarets Catalina-fly. Vestlandske Luftfartselskap brukte Walrus, senere Seabee. Helivest tok over denne tjenesten 1985, med helikoptre fra Flesland (og landing på Nymark treningsbaner ved transport til Haukeland sykehus), og den ble fra 1988 drevet videre av Norsk Luftambulanse, med landingsplass på Tonningsneset. Helikopterselskapet Airlift var operatør 1994–2000, da Norsk Luftambulanse AS overtok med egen base på Grønneviksøren (Møhlendalsveien 34).

Se også Flatøy flystasjon.