Munkeliv (norrønt Munkalif), kloster som tilhørte Benediktinerordenen og var viet erkeengelen Mikael. Det ble opprettet av Øystein Magnusson før 1110, anlagt på området som ennå kalles Klosteret, og det skulle snart bli et av Norges rikeste. Klosterkirken ble reist i stein og var påvirket av norditaliensk byggestil. Utplyndring og pest på midten av 1300-tallet førte til forfall. 1426 ble klosteret overtatt av Birgittinerordenen, og det ble delt mellom munker og nonner. Høvedsmannen på Bergenhus, Olav Nilsson, som hadde drevet kapervirksomhet mot Rostock og Wismar, ble forfulgt av hanseatene og søkte tilflukt i Munkeliv 1455, men de svidde av klosteret og myrdet høvedsmannen. Birgittinerne flyttet til Hovedøya kloster, mens cistercienserne gjenoppbygde Munkeliv. 1478 vendte birgittinerne tilbake, og ble der til sekulariseringen 1531. 1536 lot Thord Roed klosterbygningene brenne og brøt ned murene.

Grunnmurene til bl.a. krypten under koret ble gravd ut under ledelse av Nicolay Nicolaysen i 1860, og senere dekket til på nytt. Under utgravningene ble det funnet et marmorhode av Øystein Magnusson, det eldste kjente portrett av en nordmann.

Munkene hadde hatt urtehager i skråningen ned mot Puddefjorden, og hagebruket ble fortsatt i de følgende århundrer, bl.a. av Løveapotekets eiere (Dynnerengen og Schadenberghagen), men området ble utbygd mot slutten av 1800-tallet.

Se også oversikt over Bergens middelalderkirker.