Stiftamtmann, på 1700-tallet også kalt stiftbefalingsmann, 1692–1918 amtmann som var høyeste embetsmann i et stiftamt, og som sammen med biskopen dannet stiftsdireksjonen (se Bjørgvin stiftsdireksjon). Bergenhus stiftamt ble 1763 delt i Søndre og Nordre Bergenhus amt; før 1831 og etter 1907 var embetet som stiftamtmann i Bergen forent med amtmannsembetet i Søndre Bergenhus. Til formannskapslovene trådte i kraft 1837, utgjorde stiftamtmannen, magistraten og de eligerte menn byens styre. Som lokalt overhode for det sivile embetsverk skulle stiftamtmannen til 1814 på vegne av den eneveldige kongemakt godkjenne alle viktigere vedtak som ble gjort i lavere instanser. Til langt utover på 1800-tallet gjaldt stiftamtmannen som byens første mann, men hans autoritet og innflytelse ble mindre etter hvert som omfanget av nye embeter og utbyggingen av det kommunale selvstyre økte.

Tabell over stiftamtmenn, se Bergen fylke.