Jøder i Bergen

Fra grunnlovsforbudet mot jøder ble opphevet i 1851 til den annen verdenskrig innvandret rundt 2100 jøder til Norge. Ca. 150 av dem slo seg ned i Bergen. Selv om de var få, kom de likevel gjennom sitt virke som kjøpmenn til å få stor innflytelse og ble godt kjent og synlige i gatebildet. Jødene leverte verdifulle bidrag til bysamfunnet, først og fremst innenfor handel, men også på andre områder. Den ungarskfødte jøden Max Krausz drev trykkeri i Hollendergaten og var som leder i typografforeningen i 1893 med på å starte, utgi og en tid sågar redigere avisen Arbeidet.

Forretningene er i dag borte eller drives av andre, men minnene om den jødiske bosettingen i Bergen lever videre gjennom mange familienavn. Jødene var de første ikkevestlige innvandrerne til Bergen, de fleste med røtter i Russland. En ripe i lakken i forholdet til jødene hefter for øvrig ved den legendariske stortingspresidenten fra 1814, Wilhelm Frimann Koren Christie fra Bergen. Han var en av arkitektene bak det famøse grunnlovsforbudet mot jøder.

Den jødiske historien fikk under siste verdenskrig en like tragisk slutt i Bergen som ellers i landet. Hitlers vanvittige plan om total og systematisk jødeutryddelse, Holocaust, rammet etter hvert også jøder med norsk statsborgerskap. Ved masseaksjoner i november 1942 og februar 1943 ble 17 jøder med fast bostedsadresse i Bergen, arrestert – ikke av tyskerne, men med ett unntak av norske politifolk – og deportert til dødsleiren Auschwitz i Polen. Der ble samtlige myrdet. Andre som var pågrepet tidligere, led samme skjebne etter midlertidig opphold på Grini og Berg fangeleir ved Tønsberg. Den eneste brøde disse ulykkelige menneskene måtte bøte med livet for, var sitt jødiske opphav. Bare noen få av jødene i Bergen, i motsetnng til dem som bodde i Oslo, var blitt varslet på forhånd og hadde klart å flykte, noen ganger i absolutt siste liten. All jødisk eiendom ble konfiskert.

To av de heldige som unnslapp tyskerne, Alexander Eidenbom og Salo Goldfarb, kom seg over Nordsjøen til England, der de straks meldte seg til krigsinnsats. Goldfarb hadde allerede i aprildagene 1940 deltatt i kampene rundt Voss før han i februar 1941 måtte flykte. Han fikk bli med fiskeskøyten “Motig I” der skipperen var ingen ringere enn Shetlands-Larsen. I 1944 deltok han som løytnant i det britiske ingeniørvåpenet i de harde kampene på den nederlandske øya Walcheren og ble dekorert for sin heroiske innsats. Ved et dristig kupp klarte Goldfarb helt på egenhånd å ta den tyske generalstaben til fange. Resultatet var at den tyske garnisonen på 3000 mann kapitulerte og de allierte styrkene kunne erobre øya. Salo Goldfarb endret etter krigen navnet sitt til Grenning og ble kjent som avistegneren Pedro (hans dekknavn under krigen) i Verdens Gang.

Eidenbom hadde som medlem av Stein-organisasjonen, vært aktiv i hjemmefronten i Bergen i begynnelsen av krigen, bl.a. i en gruppe som trykte illegale aviser, og drev en velrenommert herreekviperingsforretning i Strandgaten. I England ble han utdannet til løytnant i flyvåpenet og deltok i flere dramatiske bombetokt over Tyskland. Etter D-dagen kjempet han både i Frankrike og Belgia. Eidenbom fortsatte forretningsdriften i Strandgaten 52 etter krigen. Sønnen Per Eidenbom (født i Bergen 1941) overtok driften i 1966 og drev forretningen til 2001.

Som leder av Nansenhjelpen gjorde kunsthistorikeren Aslaug Blytt, senere direktør for Bergen Billedgalleri og Rasmus Meyers Samlinger, en heltemodig innsats ved å holde 9 jødiske flyktningebarn fra det krigsherjede Europa skjult, og klarte til slutt å smugle dem over grensen til Sverige

Herreekviperingsforretningen Goldfarb AS, Strandgaten 21–23, er i dag det eneste gjenværende synlige vitnemål om den omfattende forretningsvirksomheten som i sin tid ble drevet av russiske jøder i Bergen. Men dagens innehaver er ikke jøde. Før den første verdenskrig var det et 20-talls jødiske forretninger i byen – de fleste med adresse i Strandgaten. Før bybrannen 1916 kunne Mortitz F. Zuckermann reklamere med “Landets største Specialforretning i færdige Herre- og Gutteklæder”. Denne forretningen lå i Torgallmenningen 7–9, og hadde ry på Vestlandet som et maskulint tekstilmekka.

Minnesmerket som er reist på Møhlenpris med navn på jøder bosatt i Bergen som ble drept under okkupasjonen. Fotograf: Norvall Skreien

Minnesmerket som er reist på Møhlenpris med navn på jøder bosatt i Bergen som ble drept under okkupasjonen. Fotograf: Norvall Skreien

Av andre kjente navn på jødiske forretningsdrivende i Bergen, kan nevnes Steinfeld, Hirsch, Scheer, Salomon, Kaminka, Rubinstein, Steinsaphir, Rabinowitz, Herschel og Geller. De fleste drev manufakturhandel og såkalte “kortevareforretninger”, med sakser, kammer, kniver og andre småsaker i hyllene. I 1942 var det seks jødiske forretninger igjen. Alle lå i Strandgaten: S. Goldfarb, Grand Magasin, Dressmagasinet, J. Eidenbom, Magasin Alexander og Dressmagasinet H. Rabinowitz. Jødenes liv og virke i Bergen 1851–1945 er inngående dokumentert av Per Kristian Sebak i boken “…vi blir neppe nogenside mange her” (2008).

Minnesmerke og Holocaust-markering. Hvert år siden 1994 har Holocaust-ofrene fra Bergen blitt minnet med fakkeltog på Møhlenpris 26. november. På denne dystre dagen i 1942 var det de fleste deportasjonene til Auschwitz fant sted, med fangetransportskipet “Donau”. Ti jøder som bodde i denne bydelen fikk aldri se sine hjem igjen. Vinteren og våren 1943 ble alle drept. Ved hvert hus der jødefamiliene bodde, gjør toget en stans mens sjetteklassinger fra Møhlenpris skole leser opp den enkeltes navn og tenner lys. Fakkeltoget ender på Menneskerettighetenes plass, der minnemarkeringen avsluttes med en appell.

26. november 2006 ble det på veggen ved inngangen til det nye Vitalitetssenteret i Wolffs gate 12 avduket et minnesmerke over jødene fra Bergen som ble drept under den annen verdenskrig, reist av naboer på Møhlenpris. Monumentet er utformet av Tor H. Myklebust og består av en stor skiferblokk, 210 cm høy og 80 cm bred, fra steinbrudd i Jondal, prydet med Davids-stjerne i bronse og påmontert tre bronseplater der det under overskriften FORDI DE VAR JØDER er inngravert 21 navn, hvorav 17 med tilhørighet til Bergen. Minnesmerket er reist med midler fra Amalie Laksovs (f. Scheer) Minnefond til vern om menneskerettighetene. Fondet ble opprettet 1983 til minne om hennes fire brødre, Carl, Benjamin, Harry og Leonard Scheer og hennes ektefelle, Oslo-advokaten Håkon Laksov, som alle ble drept i Auschwitz. Harry Scheer bodde der Vitalitetssenteret nå står, den gang Wolffs gate 10. Amalie Laksov (1911–2008) klarte på mirakuløst vis å flykte til Sverige sammen med sin to år gamle sønn Dan. Etter krigen bosatte hun seg i Bergen og drev bl.a. Grand Magasin.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.