Narvesen kiosk i Kaigaten. Foto fra tidlig 1980-tall. Kiosken ble senere revet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen AS, Bergen Byarkiv.

Narvesen, Reitan, opprinnelig Narvesens Kioskkompagni, grunnlagt 1894 av den tidligere postekspeditøren Bertrand Narvesen (1860–1939) fra Larvik for å selge aviser og reiselektyre på jernbanestasjoner på Østlandet. Dette var en forretningsidé som kom til slå meget godt an; stadig nye salgssteder måtte opprettes, og firmaet ble etter hvert et landsdekkende foretak; aksjeselskap 1928.

Narvesen beveget seg for første gang inn på markedet i Bergen under landsutstillingen 1898, da det sydlige tårnet på den gigantiske utstillingshallen i Nygårdsparken delvis fungerte som aviskiosk. Året etter dannet Bertrand Narvesen sammen med den bergenske boktrykker John Grieg og en av sine nærmeste medarbeidere, M. A. Lea, Interessentskabet Bergens Kioskkompagni, med enerett og plikt til å drive avis- og telefonkiosker i Bergen. Kioskkompaniet fikk 1971 rett til utvidet vareutvalg, og har siden solgt kortevarer og nytelsesmidler i tillegg til aviser, ukeblad, tidsskrifter og billigbøker, på det meste fra 24 salgssteder. I selskapets 60 års jubileumsskrift konstaterte Carl O. Gram Gjesdal: “Historien om kiosken i Bergen blir historien om Bergen, så nøye er dens liv knyttet til byens. Dens kasse er et økonomisk barometer, dens vareutvalg et kulturelt.” Narvesen overtok aksjemajoriteten i Bergens Kioskkompani AS i 1948.

Allerede 1900 kom salget i gang i de fem første aviskioskene i Bergen. De var strategisk godt plassert: ved Muren, på Holbergsalmenning, på Engen (der teatret ligger i dag), ved Småstrandgaten foran Privatbanken ( i dag DnB NOR) og på Nedre Torv, der Rundetårn senere innvarslet nye linjer i kioskprofilen.

Narvesen i Oasen rundt 1980. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Kompaniets kiosker i Bergen hadde i mange år en karakteristisk arkitektur med høye, tilsynelatende meningsløse spir. Utformingen var en tillempet utgave av Finn Berners tårntype som ble innført i Christiania etter konkurranse i 1897 – og spirene hadde sin funksjon. De tjente som master for telefonledninger og dannet hetter over avtrekkskanalene for gassoppvarmingen. Nye kiosktyper dukket opp etter siste verdenskrig. En arkitektkonkurranse 1949 ble vunnet av arkitekt Arne Stavdal.

Narvesen ble i 2001 sammensluttet med Rema 1000 til Reitan Narvesen ASA og er i dag et sterkt kjedemerke innen Reitan Servicehandel med ca. 460 utsalgssteder og over 2000 ansatte. I Bergen finnes Narvesen-kiosker i de fleste bydeler med til sammen 18 salgssteder. De enkelte kiosker er drevet på franchisebasis. Narvesen har tidligere vært eid av bl.a. NSB og Institusjonen Fritt Ord.