Avdukingen av Christiestøtten på Torgallmenningen 17 mai 1868. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Christiestøtten, monument på Muséplass foran Bergens Museum. Herfra skuer han ut over sin egen gate, Christies gate, fra en monumental bronsestatue. En snerrende granittløve holder vakt ved foten av den 3,65 m høye sokkelen. Det ruvende minnesmerket er reist over stortingspresidenten som har hovedæren for at Norge i 1814 fikk en grunnlovsbasert union med Sverige – Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849).

Christiestøtten er Norges første portrettmonument, avduket 17. mai 1868, og reist etter en landsomfattende innsamling. Ved å peke på grunnloven som han holder i sin venstre hånd, tar president Christie alle kommende generasjoner av nordmenn symbolsk i ed. Selve bronsestatuen er skapt av Christopher Borch. Løven kom til først i 1926, og er utført av Wilhelm Rasmussen. Opprinnelig var monumentet plassert på Torgallmenningen, men ble i 1926 flyttet til plassen foran Bergens Museum, etter en prøveoppstilling der under museets 100–årsjubileum året før. Bergens Museum ble stiftet av Christie, som også ledet institusjonen i de første 24 år. Ettersom museet var kimen til Universitetet i Bergen, kan man med en viss rett si at Christie også var Universitetets grunnlegger.

Christiestøtten ble i 1925 flyttet til Muséplassen, og i 1926 kom den snerrende løven av Wilhelm Rasmussen på plass. Fotograf: Norvall Skreien.

For Bergen kom Christies kulturelle innsats til å få like stor betydning som hans politiske kløkt for landet. Som museumsmann så han det som en hovedoppgave å samle inn og ta vare på oldsaker. Han stod selv både for innsamlingsarbeidet og preparering av materialet, og laget et omfattende arkiv med antikvariske opplysninger. Sammen med Lyder Sagen og biskop Jacob Neumann utga han de antikvarisk-historiske tidskriftet “Urda”.

Christie var også språkforsker, og nedtegnet sagn og eventyr. Hans samling av bygdemålsord, “Dictionarium”, er den mest omfattende før Ivars Aasens “Ordbog”. Han var den første bymann som viste sans for bondekulturen. Gården Straume mellom Nordåsvannet og Sælenvannet var eid av Christie i årene 1842–59. Her finner man President Christies vei. Han har også gitt navn til Christieparken (ved Brann Stadion) som han bidro til å opparbeide.