Trengereid, tettsted ved Sørfjorden vel 18 km øst for Bergen sentrum, tidligere industristed, i dag en ren soveby uten næringsvirksomhet, men med gode kommunikasjoner. Industrisamfunnet på Trengereid ble skapt av industrigründeren Johan Jebsen, som i 1895 grunnla Trengereid Fabrikker AS. Basert på elektrisk strøm fra eget kraftverk ved utløpet av Manndalselva, fremstilte fabrikken diverse tekstilprodukter som bl.a. lisser og bånd. Driften på Trengereid opphørte 1987. Trengereid kraftverk er i dag modernisert og overtatt av BKK.
Tre småbrukerfamilier som opprinnelig var de eneste som hadde klart å skaffe seg et levebrød i det brattlendte terrenget, fikk snart også selskap av gruvearbeidere. Risnes Kalksteinsbrudd AS startet i 1920 gruvedrift i fjellet ved Trengereid. Se Risneskalk. Risnesgruven ga på det meste arbeid til rundt 70 mann, og folketallet økte til ca. 220. De første arbeiderbrakkene ble etter hvert erstattet av permanente boliger. Gruvedriften ble nedlagt for godt i 1986. Siden har det ikke blitt startet ny næringsvirksomhet på Trengereid. Innbyggertallet har likevel blitt mer eller mindre opprettholdt; folk liker seg på det fredelige stedet som stadig trekker til seg nye bosettere. Hovedgrunnen er nok den gunstige beliggenheten for pendling bl.a. til Bergen sentrum, og dessuten nærheten til sjøen. Trengereid er i dag et trafikknutepunkt med både vei– og togsamband, med stasjon på Bergensbanen. Dessuten møtes Riksvei 7 og E17 der.
Trengereid har både barneskole (fådelt med 30 elever, startet 1896), et forsamlingshus og fra 1963 bedehuskapell, en annekskirke i Arna sogn. Foreningslivet er meget aktivt. Trengereid har både blandet kor med ca. 30 medlemmer, musikklag og et eget lag knyttet til forsamlingshuset. En kiosk beregnet på veifarende er i dag den eneste handlemuligheten på Trengereid. Nærbutikken ble nedlagt for flere år siden. Til nærmeste forretning på Øyrane Torg i Indre Arna er det ca. 12 km.