Fasadetegning av Bergen Politikammer med den gamle stasjonen fra 1965 og det nye tilbygget fra 1994 til høyre. Bygget fra 1994 ble tegnet av Aall-Løkeland-Ragde AS. Arkivet etter Bygningssjefen. Bergen Byarkiv.

Politiet, politiet i Bergen er siden 2002 organisert som en del av Hordaland politidistrikt. Fra 1100-tallet var gjaldkeren den viktigste kongelige embetsmann i Bergen. Han stod for byens styre, innkreving av skatter og avgifter og hadde overoppsynet med leidangen. Byloven av 1276 stadfestet at embetets gjøremål omfattet administrasjon, rettshåndheving og det militære forsvar. Til gjaldkerens overordnede politioppgaver hørte bøtlegging, fengsling, organisering av vektertjeneste for brannvarsling og nattvakttjenesten i strøket mellom Sandbru og Vågsbunnen. Han skulle ha oppsyn med bryggene, kontrollere mål og vekt, pris og kvalitet på håndverksarbeid og renhold av havn og gater, samt håndheve forbudet mot pengespill og mot å bære våpen ulovlig. Til hjelp hadde han en sveit av væpnede sveiner, en herold (kallari) som forkynte bymøtene, og en bytjener (rennare). På 1300-tallet ble oppgavene ut over polititjenesten fordelt på flere. Gjaldkeren kaltes fra 1337 fogd og fra slutten av 1300-tallet byfogd. Fehirden (skattmesteren) kunne også opptre med politimyndighet. – Det tyske Kontor kom hovedsakelig til å stå utenfor bymyndighetenes jurisdiksjon. Det samme gjaldt landsognene (Domkirkens og Korskirkens landsogn); områdene Møhlenpris, Sandviken, Lungegården og Nygård stod utenfor til 1808, strøket sør for Stadsporten til 1826.

Bergen Politikammer informerer de som var rammet av bybrannen i 1855 og byens innbyggere om nødtiltak og ny regulering.
Utsnitt fra Bergens Adressecontoirs Efterretninger.
Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Bergen fikk sin første politimester 1692. Det var landets første permanente politimesterembete. En politiforordning utstedt av kongen 1701 ble ikke gjort gjeldende i Bergen før 1710. To betjenter ble ansatt, fra 1746 fire. I politimesterens første embetsinstruks 1746 ble stillingen politifullmektig første gang nevnt, og fra 1748 hadde byen en politiaktor. Vektertjenesten, som hadde tradisjon i Bergen fra 1083, ble reorganisert av politimester Claus Fasting 1704 og fikk den organisasjonsmessige form som institusjonen beholdt til den ble oppløst 1874, da den ble erstattet av konstabelkorpset. Ved oppløsningen var vektertallet 48 samt en vaktmester som «nattlig» leder. I tillegg kom «rundgangen», 32 mann fra Corps de Garde, som ble ledet av en offiser fra Borgervæpningen og bidro til å opprettholde ro og orden. 1787–1887 utførte huseierne nattjeneste ved «Patrulvakt», som bestod i at 56 mann rykket ut hver kveld. 1815–25 tjenstgjorde Borgervæpningens borgergarde som ridende politi. 1849–85 hadde havnevesenet fire «vågsvektere».

Konstabelkorpset (24 mann og 2 undervaktmestre) ble opprettet 1874, og økt til 63 mann og 3 undervaktmestre samme året, med stasjoner i Rådhuset, i Kippersmuget ved Strandgaten (senere Strandgaten 108) og i krysset Kleivesmuget/Nye Sandviksvei (senere Ladegårdsgaten 19). Understasjoner kom senere i Baneveien 6 og Sandviksveien 32. En politiinspektørstilling, som sjef for ordenspolitiet, ble opprettet 1895. Ved kriminalavdelingen var det blitt praksis at en fullmektig skulle lede etterforskningen; stillingen som kriminalsjef kom først 1915. Fra 1913 fikk politiet også kvinnelige tilsatte. Medarbeiderne i politikorpset gikk over til å bli statsfunksjonærer 1934; politiembetsmennene hadde imidlertid vært delvis lønnet av staten fra begynnelsen av og i det vesentlige etter 1845.

Etter en omorganisering 1953 ble stasjonene utenfor sentrum nedlagt. Etaten ble delt i tre seksjoner. Den sentrale administrasjon, som bl.a. omfattet næringskontoret, kom under ledelse av en politiadjutant. Ordensavdelingen, ledet av en inspektør, omfattet ordenspolitiet, havnepolitiet og trafikkpolitiet. Kriminalseksjonen, også ledet av en inspektør, var delt i tre avsnitt og omfattet også passkontoret, fremmedkontoret og overvåkingen.

Bergen politikammer, Domkirkegaten 1, åpnet for publikum i 1965. Fotograf: Øyvin H. Berger. Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Etter kommunesammenslutningen 1972 ble det igjen opprettet bydelsstasjoner. Hordaland politikammers stasjon på Minde ble lagt under embetet i Bergen. Åsane, som siden 1940 hadde hatt politivakt i Eidsvåg, fikk fra 1984 avdelingskontor i en kontorbrakke ved Åsane Senter, men flyttet 2000 til Litleåsveien 43 og ble Arna og Åsane politistasjon. Fyllingsdalen stasjon ble opprettet 1972 i Folke Bernadottes vei, men flyttet 2001 til Krokatjønnveien 15. Se for øvrig tabell over de ulike politistasjoner og politivakter som har eksistert opp gjennom tidene. – Landsdelspolitiet for Vestlandet ble opprettet 1987. I 1987 fikk også den kommunale barnevaktavdelingen kontor ved politikammeret.

Fra 1988 var politiet delt i 7 avsnitt: Planavdelingen, Administrasjonsavdelingen, Ordensavdelingen, Overvåkingsavdelingen, Kriminalavdelingen, Forvaltningsavdelingen og Landsdelsstaben, md flere underavdelinger. 910 medarbeidere er knyttet til etaten (2008).

Politiadministrasjonen hadde til 1846 kontor i rådhuset, deretter i den såkalte Magistratsbygingen eller «annekterte rådhus», Allehelgens gate 1. I 1865 ble etaten innkvartert i byens tinghus, Rådstuplass 8, og flyttet 1916 til den tidligere tvangsarbeidsanstalten, Allehelgens gate 3. I 1965 fikk den sin egen bygning, Domkirkegaten 1. Fra 1994 omfatter politikammeret hele kvartalet Halfdan Kjerulfs gate/Nygaten/Allehelgens gate/Domkirkegaten (ark. Jørgen Aall, Harald Løkeland og Øyvind Ragde). Det foreligger planer for et nytt politihus med plass også for legevakten på Nygårdstangen, like bak brannstasjonen. Målet er å være i hus i løpet av 2012.

Se også artikkelen Lensmenn, og tabellene Politimestre i Bergen og Hordaland politikammer og politidistrikt og Politistasjoner og politivakter.