Arkitektene Arnesen og Darre Kaarbøs tegning til Kjøpmannsstuen. Udatert. Arkivet etter Arnesen og Darre Kaarbø, Bergen Byarkiv.

Kjøpmannsstuen, Bryggen 15, oppført 1913 (ark. Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø), har navn etter Det tyske Kontors forvaltningssentrum, som hadde ligget på samme sted siden 1400-tallet. Bygningen som ble reist etter brann 1476 (og der hertug Christian hadde sitt romantiske møte med Dyveke Sigbritsdatter), brant igjen 1702 og ble gjenoppført 1712 i to etasjer med høyt loft, men uten gavl. Over inngangen var Kontorets våpen, i nederste etasje vinstue og vaktrom. På midten av 1700-tallet bygde skjenkevert Peter Greve en ny vinkjeller ved å bruke materialer fra ruinene av den nedbrente Vinkjelleren på Yngre Breida allmenning (Nikolaikirkeallmenning). Etter at Det tyske Kontor var nedlagt 1754, overtok Det norske Kontor Kjøpmannsstuen, og brukte huset som klubb og som børs fra 1813. Bygningen ble i 1860-årene erstattet med «en heslig og stilløs kasse».

Brennevinssamlaget overtok den 1876, og drev serveringssted til 1910, da Tyskebryggens Interessentselskab kjøpte Kjøpmannsstuen til nedrivning. I likhet med Kjøpmannsstuen fra 1400-tallet er bygningen fra 1913 dekorert med våpenskjold på nordre langvegg. Den har i årenes løp vært eid av Johan Martens, C.A. Gundersen A/S, Joachim Grieg & Co., Nesttun Ullvarefabrikk og Samvirke Forsikring, og ble omfattende restaurert 1971.