Bergen havn

Havnekart. "Plan for Bergen havn" fra 1902. Arkivet etter Havneingeniøren, Bergen Byarkiv.

Havnekart. «Plan for Bergen havn» fra 1902. Arkivet etter Havneingeniøren, Bergen Byarkiv.

 

Bergen havnevesen kan føre sin historie tilbake til 1735, da den første havnefogden ble utnevnt. Virksomheten og ansvarsområdet ble gradvis utbygd; fra 1867 var Bergen havnedistrikt avgrenset av en linje fra Olderneset på Laksevåg til neset ved Frøviken nord for Hellen, og fra 1956/57 ble grensene en linje mellom Danmarksneset på nordsiden av Eidsvågen og Strømsnes på Askøy i nord og en linje mellom Gjæringsneset vest for Olsvik og Storbuneset på Askøy i sørvest. Den siste store utvidelsen kom 1. september 1990, da havnedistriktet ble utvidet til å omfatte sjøområdene i Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden kommuner. Bergen og Omland Havnevesen, med kontor i Nøstegaten 30, er en interkommunal organisasjon med de 11 kommunene som deltakere, administrert av et havnestyre og et havneråd. Bergen havn er i gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP) for 2006–15 utvalgt som nasjonalhavn med en overordnet funksjon for nasjonale transporter og for import og eksport til og fra Vestlandet.

Havnestyret utøver myndighet i henhold til havne- og farvannsloven, og består av politikere fra medlemskommunene og representanter for havnebrukerne, de ansatte og Forsvaret, til sammen 11 stemmeberettigede medlemmer. Havnerådet er et rent politisk organ med 21 representanter, 10 av dem fra Bergen, 10 fra omlandskommunene og én fra Hordaland fylkeskommune. Samtlige 11 kommuner har delegert sin avgjørelsesmyndighet i havnesaker til havnerådet, som med en viss rett kalles «havnekommunestyret».

Vågen, Bergens eldste havneområde, fotografert i 1950.

Vågen, Bergens eldste havneområde, fotografert i 1950.
Fotograf: Ukjent/O. T (?)
Arkivet etter Havnekontor/havnefogd, Bergen Byarkiv.

Bergen og Omland Havnevesen skal på vegne av samarbeidskommunene ivareta alle forvaltningsmessige og administrative oppgaver som havne- og farvannsloven til enhver tid pålegger medlemskommunene, foruten å håndheve havnereglementets bestemmelser og eventuelle andre særregler eller forskrifter innen hele havnedistriktet. Havnevesenet skal dessuten planlegge, bygge, drive og vedlikeholde alle offentlige trafikkhavneanlegg innen havnedistriktet. Ut over de forvaltningsmessige oppgaver er havnevesenets hovedaktivitet konsenterert til det sentrale by- og havneområdet.

I den egentlige Bergen havn rår havnevesenet over ca. 6000 m offentlig kailinje med dybder ned til 12,2 m. På de ulike kaianlegg finnes ca. 50 000 m2 lagerplass i vareskur, av dette disponerer havnevesenet ca. 35 000 m2. Selve havnearealene utgjør ca. 185 dekar. Det er lagt jernbanespor både til Skoltegrunnskaien og Dokkeskjærskaien. Moderne skipstyper har medført at kranbruken er minsket, og antallet kraner er redusert fra tidligere 20 kraner til bare 4 (1994); den største kan løfte 50 tonn. Havnevesenet rår dessuten over en rekke transportbroer (roll-on/roll-off-anlegg) ved siden av alle typer løfte- og transportutstyr, bl.a. tungløfttrucker med opptil 42 tonn løfteevne.

Vågen i 2014, med informasjonstavle for Bergen havn. Fotograf: Katarina Lunde. Seksjon informasjon, Bergen kommune, 2014.

Vågen i 2014, med informasjonstavle for Bergen havn. Fotograf: Katarina Lunde. Seksjon informasjon, Bergen kommune, 2014.

I 2006 hadde Bergen sentrale havn i alt 19 640 skipsanløp; derav 7 904 fritids- / lystfartøyer. Det ble losset og lastet i alt 68 144 855 tonn gods. Bergen og Omland havnedistrikt er Norges største og mest aktive, og Bergen havn er dessuten landets viktigste anløpssted for cruiseskip, med 249 anløp og 218 210 cruisepassasjerer i 2006. Ferger i utenriksfart fraktet samme år over 342 636 passasjerer til og fra Bergen. Hurtigruten brakte over 153 000 reisende til og fra Bergen.

Totalt i havnedistriktet ble det 2006 losset og lastet til sammen 68 144 855 tonn gods, fordelt på 27 341 skipsanløp og en samlet tonnasje på over 101,9 mill. brt. Dette er den desidert største godsmengde i noe havnedistrikt i Norden. Den aller største delen av godstrafikken skyldes oljeterminalene på Sture og Mongstad, Mongstadraffineriene, forsyningsbasen Coast Center på Ågotnes i Fjell kommune, foruten en rekke større og mindre havneanlegg i omlandskommunene. Ifølge den europeiske skips- og havnestatistikken for 2006 var Bergen havn nr. 6 i Europa. I flere år var havnen rangert som den tredje største i Europa.

Historikk

Stein til Bergens kaier ble brutt i Jektevikens steinbrudd ved Dragefjellet. Udatert foto fra tidlig 1900-tall. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Havnekontor/havnefogd, Bergen Byarkiv.

Stein til Bergens kaier ble brutt i Jektevikens steinbrudd ved Dragefjellet. Udatert foto fra tidlig 1900-tall. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Havnekontor/havnefogd, Bergen Byarkiv.

Vågen er det eldste havneområdet. Frem til 1100-tallet, da bare en og annen pælebrygge stakk ut fra gårdene ved Bryggen, var skip henvist til å seile inn mot stranden ved flo sjø, og lasting og lossing foregikk ved lavvann. På 1200-tallet ble gangbroer fra gårdene, med utstikkere til marbakken, vanlig. En samlet kaifront dannet seg først ved slutten av dette århundret, etter at dumping av fyllmasser etter gjentatte branner hadde forskjøvet bredden vestover. Vestsiden av Vågen, Stranden (Strond) og Håkarlestrand nordenfor, ble langsommere utbygd og fikk en annen karakter. En skikkelig landverts forbindelse mellom Stranden og Bryggen kom først etter 1646.

Det fantes visse forordninger for ferdselen, men en større regulering av trafikken på havnen kom først med Byloven av 1276, som bl.a. gav påbud om høyden på kaiene og varighet av liggetid samt fortøyningsmåte (som tyder på at vippebommen var kjent). Den forbød også bruk av ild og tømming av boss.

Det kunne være vanskelig å manøvrere seilfartøyer i den traktformede Vågen, der skipene lå tett og sterk vind fra nord eller nordvest førte til høy sjøgang. På 1500-tallet ble det klaget over mangel på bølgebryter. Opprettelsen av Sjøtønnen øst for Nordnespynten i 1602 gav skutene et tørnemerke for buksering inn og ut Vågen. En gammel ordning med fortøyningsringer langs Bergensleden ble fornyet i 1620-årene og «ringpenger» avkrevd. Ikke bare Vågen, men også Byfjorden, kunne fryse til under særlig harde vintre.

Bygging av kai på Strandsiden i 1904. Steinblokkene ble satt på plass av store vinsjer i tre. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Havnekontor/havnefogd, Bergen Byarkiv.

Bygging av kai på Strandsiden i 1904. Steinblokkene ble satt på plass av store vinsjer i tre. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Havnekontor/havnefogd, Bergen Byarkiv.

Det skjedde ingen vesentlige forandringer i havnebildet før etter midten av 1500-tallet, da Torget ble flyttet fra Nikolaikirkeallmenningen til Vågsbunnen ved Korskirken, der det var blitt fylt opp med ruinene etter Allehelgenskirken. På 1600-tallet kom det til flere «allmenningskaier» – først ved Murallmenningen. Etter brannen i 1623 ble Torget utvidet med nye fyllmasser. Arronderingen av Torget med bolverk og byggingen av en utstikkerbrygge (Triangelen) fra Vågsbunnen var fullført 1733, byens eneste skikkelige kaianlegg utenom Kontorets. Havnemiljøet på vestsiden av Vågen vokste gradvis etter som det ble reist pakkhus med hoper imellom, slik at det aldri ble dannet noen kaifront som på østsiden. I perioden 1561–1702 var dette strøket utsatt for seks branner, men ble hver gang gjenreist etter samme opplegg, noe som skyldtes værforholdene. I hopene fant skutene ly når godset skulle håndteres. Strendene langs Vågen var i sin helhet tatt i bruk da Tollboden ble oppført 1651. Et kjølhalingsverft (Bradbenken) ble et nytt innslag på havnen fra 1602.

Mindre fartøyer søkte inn til pælebrygger og pakkhus, først i Skuteviken, senere i Sandviken. I sør kom fiskeflåten til å trekke mot Nøstebukten, og på østsiden av Puddefjorden utviklet det seg en industriell forstad (Møhlenpris). Da skomakerne flyttet garverbodene sine til nordenden av Lille Lungegårdsvann 1623, førte det til økt trafikk av mindre fartøyer gjennom Strømmen og over Alrekstadvågen.

Havneingeniørens arbeidstegning av Dokkeskjærskaien, mai 1916. Arkivet etter Havneingeniøren, Bergen Byarkiv.

Havneingeniørens arbeidstegning av Dokkeskjærskaien, mai 1916.
Arkivet etter Havneingeniøren, Bergen Byarkiv.

Byen hadde påtatt seg å bygge bolverk der allmenningene fra høydedragene på Nordnes endte ut mot Vågen, men ellers hadde havneutbyggingen skjedd som private initiativ. Utviklingen fikk en ny karakter etter opprettelsen av et offentlig havnevesen i 1735, bl.a. ble oppmudringen av Vågen organisert og muddermaskiner ble anskaffet 1755 og 1761 (til 1872 stasjonert ved Langebryggen innerst i Vågen). Dumping av ballast ble foretatt flere steder fordi byen trengte fyllmasser til ulike formål, men en egen brygge til dette bruk kom først 1809 under Ahlefeldts bastion på Bergenhus; dumpingen her opphørte 1877. Som følge av plassmangel og skipsfartens teknifisering kom det fra 1845 i gang seriøse overlegninger om modernisering av havneforholdene, og 1863–68 ble det bygd en molo over Skoltegrunnen ved innløpet til Vågen. Den imøtekom et krav som hadde vært stilt gjennom århundrer.

Omleggingen fra seil til damp gikk hurtigere i Bergen enn i andre norske havnebyer. For å dekke de nye skipstypenes behov ble det fra 1874 plassert fortøyningsbøyer i havneområdene, og samme år ble Holbergsbryggen tatt i bruk som byens første dampskipskai (ombygd til steinbrygge 1905). Andre store kaiprosjekter var Zachariasbryggen og Bradbenkkaien. Nykirkekaien, som ble tatt i bruk 1889, ble oppført med en indre steinkai, mens utstikkerbryggen på jernpillarer ytterst hvilte på 10 fots jernsylindere fylt med betong. 1899–1903 ble det fra Nikolaikirkeallmenning og sørover til Finnegården bygd en steinkai, Tyskebryggekaien. For å unngå skadevirkningene ved springflo ble både høydenivået hevet og kaiområdet utvidet i forhold til den tidligere Tyskebryggen. Her hadde fiskejektene nordfra hatt sin losseplass inntil transporten av fiskevarer mot slutten av 1800-tallet ble overtatt av dampskip som losset i Sandviken. Dampskipsbryggen ved Storemøllen ble 1883 nyoppført av stein med hode av tre på pæler. For renovasjonsprammene ble det reist brygge ved Sandvikstorget 1887.

Steinkaiene langs Lille Lungegårdsvann ble bygd i 1899. Foto fra 1925. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Havneingeniøren, Bergen Byarkiv.

Steinkaiene langs Lille Lungegårdsvann ble bygd i 1899. Foto fra 1925. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Havneingeniøren, Bergen Byarkiv.

I sør ble den gamle Nordre Nøstekai revet 1881, og ny kai oppført ved Vestre Holbergsallmenning 1882. Også Søndre Nøstekai ble fornyet, og Sukkerhusbryggen fra 1700-tallet ble gjenoppført i stein 1890. Behovet for en utstikkerkai ved Puddefjorden med tilstrekkelig dybde for store lasteskip var påtrengende. Det første opplegg til prosjektet skriver seg fra 1912, mens den første bevilgning til utstikkerkaien kom 1918, og Dokkeskjærskaien ble tatt i bruk 1939. Langs Lille Lungegårdsvann ble det 1899 bygd steinkai, vesentlig for passasjertrafikk. Nygårdskaien (Vestre Strømkai) fra 1895 var tenkt som transitthavn i tilknytning til jernbanen, men fikk ingen større betydning.

Materialet til steinkaiene ble tatt ut i kommunens egne brudd, som Rotthaugen og Dragefjellet, men etter hvert ble det påkrevd å utnytte byens omland. Steinen ble skutt ut i 90 tonns blokker, for så å bli delt opp i mindre dimensjoner: 80–90 cm brede, 55–75 høye og 150–200 cm lange. Fundamentene var mest fast fjell. Dykkere planerte steinfyllinger (jeteer) i kaimurens bunnhøyde. Murtykkelsen i bunnen var 5–7 m, øverst 2 m. Murene kan være svært høye; i Skoltegrunnskaien (påbegynt 1912) svarer den til et fire etasjers hus.

Nordre Nykirkekai lagerbygning stod ferdig 1997 og kaianlegg for Havforskningsinstituttet 1998. Tilbygg og ombygging av passasjerterminalen på Skoltegrunnskaien (ark. Cubus) var fullført 1997. Havneutbyggingen i Jekteviken med en samlet kailengde på 837 meter, hvorav Jekteviken Vest har en lengde på hele 500 meter, ble ferdigstilt 2005. Ny, moderne terminal for hurtigrutene i Jekteviken ble satt i drift 1. mars 2005. Fiskerihavn på Bontelabo 10 000 m2 kaiområde, 200 m lang, 10 m dyp, ble tatt i bruk 1999. Fergeterminalen på Skolten er ombygd for å kunne avvikle trafikken på en servicemessig tilfredsstillende måte.

Udatert flyfoto av Bergen havn fra rundt 1950. Fotograf: ukjent. Arkivet etter Havneingeniøren, Bergen Byarkiv.

Udatert flyfoto av Bergen havn fra rundt 1950. Fotograf: ukjent. Arkivet etter Havneingeniøren, Bergen Byarkiv.

Bergen og Omland havnevesen og Hordaland fylkeskommune har i fellesskap utredet ekspansjonsmuligheter for Bergen havn. I arbeidet ble det lagt til grunn at dagens funksjoner blir værende i Bergen indre havn frem mot 2020, men at området på Dokken/Nøstet må videreutvikles til en mer effektiv terminal i denne perioden. Utvalget som utredet saken, pekte på 9 aktuelle områder i tillegg til Bergen indre havn for fremtidige havneformål: Korsneset (Bergen), området fra Laksen og nord til Skogsvåg (Sund kommune), Lundaneset (Sund kommune), Flesland (Bergen), Coast Center Base (CCB) på Ågotnes (Fjell kommune), Vindeneskvarven (Fjell kommune), Mjølkvikvarden (Askøy kommune), Toska Sør (Radøy kommune) og Mongstad (Lindås kommune). Antallet er senere redusert til følgende fem steder som fortsatt er aktuelle: Ågotnes, Vindeneskvarven, Flesland, Lundaneset og Mongstad.

Mellom CCB og Bergen og Omland havnevesen eksisterer det i dag en avtale som gir adgang til bruk av basen på Ågotnes dersom det skulle oppstå kapasitetsproblemer i Bergen indre havn.

Kaianlegg i Bergen indre havn 2009

BrukKaiLengde i meter
Mye brukte kaierVågen1150
inkl. Bradbenken
inkl. Dreggekaien
inkl. Holbergskaien
inkl. Munkebryggen
inkl. Nykirkekaien
inkl. Shetland-Larsens brygge
inkl. Strandkaien
inkl. Zachariasbryggen
Bontelabo331
Dokkeskjærskaien675
Festningskaien379
Fjordterminalene676
Frieleneskaien210
Jektevikutstikkeren845
Mongstad82
Møhlenpriskaien252
Nordre Nøstekaien250
Skoltegrunnskaien664
Tollbodkaiene217
Vardetangen kai, Austrheim40
Mindre brukte kaierLudebryggen
Kirkebryggen
Nøstebryggen
Petanebryggen
Skuteviksbryggen
Stormøllen brygge
Sukkerhusbryggen
Årstadkaien
Samlet kailengde5771
Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Bergen havn, kaianlegg (oversikt) | Bergen byleksikon

  2. Tilbaketråkk: Vågen | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.