Fana (bydel og tidligere kommune)

Katarina Lunde. Bybanestoppet ved Nesttun terminal. Fotograf: Katarina Lunde. Seksjon informasjon.

Bybanestoppet ved Nesttun terminal. Fotograf: Katarina Lunde. Seksjon informasjon. Katarina Lunde

Tidligere kommune, sammensluttet med Bergen 1972, ved sammenslutningen 203,79 km2 med 44 448 innbyggere. Fana er med sine 176,5 km2 den geografisk største bydelen i Bergen, og den av bydelene som i størst grad fremdeles har mye jordbruk, samtidig som den er bydelen med høyest befolkningsvekst. Bydelen Ytrebygda ble skilt ut fra Fana bydel i 1990.

Bydelen omfatter områdene Fjøsanger, Fantoft, Storetveit, Paradis, Hop, Nesttun, Nattland, Sædalen, Midttun, Øvsttun, Skjold, Rådal, Fana og Valle. Fana grenser i vest til Ytrebygda, i nord til Årstad og Bergenhus, og i nordøst til Arna. I sør grenser bydelen til Os kommune. Nesttun var kommunesenter frem til sammenslåingen, og siden bydelssenter frem til bydelsadministrasjonene ble lagt ned sommeren 2004.

Fyllingsdalen ble utskilt fra Fana og tilsluttet bykommunen 1955. Det tidligere Fana er delt på flere bydelsnumre: Ytrebygda ble 1989 utskilt som bydel 09, de nordlige deler av Fana ble lagt til bydel 03 (Landås) og vestlige deler til bydel 02 (Løvstakken). Den sørøstlige delen, som nå utgjør bydel 08 Fana, omfatter 193 600 dekar med 36 591 innbyggere (2009).

Nesttuntorget i 1982. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen, Bergen Byarkiv.

Nesttuntorget i 1982. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen, Bergen Byarkiv.

Det geologiske feltet (Bergensbuene) har gitt Fanalandskapet karakter, med veksling mellom sørvest/nordøst- og sør/nord-gående dalstrøk og rygger. Særlig mange gårdsnavn med endelse -land tyder på større bosetning i vikingtiden. På 1500-tallet hadde Fana ca. 700 innbyggere. I løpet av 1600-tallet var all jord i Fana tatt i bruk av de tidligere leilendinger. Fra slutten av århundret, og særlig fra 1700-tallet, ble mange eiendommer lystgårder for byfolk. Med unntak av marmorbruddet på Hop var det få eller ingen andre næringsveier enn jordbruk, men på 1800-tallet kom flere industritiltak. Rosendahl spinnerier, reperbane og notfabrikk kom i drift ved Fanafossen 1846, glassverk på Flesland 1873, Petersen og Dekkes Hop Trikotagefabrik (senere Pedek) ved Hopsfossen 1879. Utover 1900-tallet kom det flere fabrikker i tekstil- og trevarebransjen, mindre verft, møller og verksteder. Enkelte rederier, som Chr. Michelsens, ble administrert i Fana. Det ble en velstandskommune med lavt skattøre, og mange bygde seg hus langs jernbanen mellom Bergen og Nesttun. Fana fikk sitt første herredshus 1906 på Nesttun, som utviklet seg til administrativt sentrum, der det også vokste frem handels- og servicevirksomhet.

Arrangement på Troldhaugen en gang på 1950-tallet. Fotograf: Waldemar Jørgensen. Fotosamlingen etter rektor Waldemar Jørgensen, Bergen Byarkiv.

Arrangement på Troldhaugen en gang på 1950-tallet. Fotograf: Waldemar Jørgensen. Fotosamlingen etter rektor Waldemar Jørgensen, Bergen Byarkiv.

Komponistene Edvard Grieg, Lars Søraas d.e. og Harald Sæverud bodde i Fana. Sammen danner de tre kunstnerhjemmene en viktig triol i norsk musikkliv. To av hjemmene, Griegs Troldhaugen og Sæveruds Siljustøl er i dag museer mens Søraas’ barndomshjem er rasert av det store veikrysset like ved Lagunen kjøpesenter.

Av utdanningsinstitusjoner finnes bl.a. flere videregående allmenn- og yrkesskoler, spesialskoler på Eikelund og Tveiterås, Fana folkehøgskule og Stend jordbruksskole. Forskningssenteret Chr. Michelsens institutt ligger i Fana; det gjør også Det Norske Arboret, Hordaland Teater og Hordamuseet, turistattraksjonene Rambergtunet (Fana Folklore), Fantoft stavkirke og Troldhaugen og kongeboligen Gamlehaugen. Flesland flyplass (Bergen lufthavn) ble åpnet 1955, og i denne vestre delen av Fana har det skjedd stor utbygging etter kommunesammenslutningen, både av produksjonsbedrifter og administrasjonsentre bl.a. for oljevirksomheten i Nordsjøen i Kokstad- og Sandsliområdene.

For ordførere i tidligere Fana kommune, se tabellen Ordførere.

Skriv ut artikkel

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.