Bergen brannvesen

Tegning av den nye hovedbrannstasjonen på Nygårdstangen, som åpnet i 2007. Bygningen ble tegnet av arkitektfirmaet Stein Halvorsen AS. Arkivet etter Brannvesenet (1972 -), Bergen Byarkiv.

Tegning av den nye hovedbrannstasjonen på Nygårdstangen, som åpnet i 2007. Bygningen ble tegnet av arkitektfirmaet Stein Halvorsen AS. Arkivet etter Brannvesenet (1972 -), Bergen Byarkiv.

Bergen brannvesen, etat under Byrådsleders avdeling. Etablert i 1863. Siden 18. juni 2007 har etaten hatt tilhold på Nygårdstangen, Lungegårdskaien 44, der Bergens nye hovedbrannstasjon (ark. Stein Halvorsen) denne dagen ble offisielt åpnet. Den tidligere brannstasjonen i Christies gate hadde da i 143 år tjent som hovedsete for Bergen brannvesen – blant brannfolk gjerne for spøk omtalt som «hestestallen». De opprinnelige utrykningskjøretøyene som bestod av håndtrukne kjerrer (1863–83), ble nemlig etter 20 år erstattet av det den gangen mer moderne transportmiddelet, hest og kjerre. Hagerupsgården (bygd 1704–05) ble tatt i bruk til kontorer for brannvesenets administrasjon 1863, mens selve brannstasjonsbygningen sto klar 1888. Den pensjonerte bygningens fremtidige «branntjeneste» blir trolig som museum for Bergen Brannhistoriske Stiftelse.

Den nye brannstasjonen har et flatemål på 7800 m2, er 150 m lang i tre etasjer med mesanin, og kostet nær 300 mill. kr. Bygget rommer i tillegg til selve brannstasjonen med alarm- og kommandosentral, både kontorer, kantine og oppholdsrom, små hybler for overnatting og gymnastikksal der halvannen times daglig trening er obligatorisk. Et kriterium ved arkitektkonkurransen var at stasjonen skulle ha status som signalbygg og bli til pryd for byen. Bygget har varslings- og kommandosentral for 30 kommuner og 58 brannstasjoner. På dagtid arbeider ca. 100 personer ved stasjonen, og i garasjen er det plass til 28 biler, to av dem såkalte «snorkelbiler» med stiger på 32 m maksimal lengde. Bygget varmes opp av fjernvarme fra kommunens sentrale søppelforbrenningsanlegg. Det ca. 23 meter høye branntårnet er nærmest et symbol, da høye tårn ikke lenger er like påkrevd for det opprinnelige formålet å tørke slangene, men brukes i stedet bl.a. som øvingsplass for røykdykkere. Et unntak er Laksevåg brannstasjon der tårnet fortsatt er i bruk til tørking av slangene etter at de er vasket.

Bergen brannvesen tester sjøsprøyte nær sjøbodene i Sandviken. Foto fra rundt 1900.

Bergen brannvesen tester sjøsprøyte nær sjøbodene i Sandviken. Foto fra rundt 1900.
Fotograf: Ukjent.
Arkivet etter Brannvesenet (1863-1971), Bergen Byarkiv.

Brannvesenets hovedoppgaver omfatter brann, redning og sikkerhet. I tillegg til hovedbrannstasjonen har brannvesenet fem stasjoner med minimum 36 utrykningsklare mannskaper døgnet rundt. Disse stasjonene er plassert i bydelene Sandviken (Sandviksveien 2), Åsane (Hesthaugvegen 40), Arna (Garnesvegen 9), Fana (Sandbrekkevegen 10) og Laksevåg (Bjørgeveien 305). Forvaltning av sivilforsvarsmateriell utføres i lokaler på Kråkenes. Foruten brannslokking, som også omfatter redning av personer og dyr som er truet av brann, utførte brannvesenet i 55 år (1953–2008) nesten all ambulansekjøring i Bergen med opp til 35?000 transporter årlig – periodevis med assistanse av Røde Kors, som deltok med sine hjelpekorps i Bergen, Fana, Arna og Laksevåg, de siste årene også Helse Bergen. Denne tjenesten ble fra nyttår 2008 overtatt i sin helhet av Helse Bergen.

Etaten har sjøbrannsprøyte til brannslokking i frittliggende båter og på havnen. Nødhjelp ytes når liv og verdier er truet, øyeblikkelig hjelp er nødvendig og brannvesenet kan yte denne hjelpen. Til dette er bl.a. tre av mannskapene utrykningsklare døgnet rundt som redningsdykkere, og ytterligere andre som fjellklatrere. Brannvesenet disponerer nødvendig utstyr til frigjøring av fastklemte ved trafikk- og arbeidsulykker, og til å ta hånd om ulykker forårsaket av farlige kjemikalier, oljelekkasjer og vannlekkasjer. En rekke andre tjenester, som kontroll av hydranter og brannventiler, flaggheising, mottak av automatiske brannalarmer og noen tekniske alarmer, undervisning, vedlikehold av bygninger og materiell m.m. utføres også. Til brannvesenets mange gjøremål hører dessuten såkalt restverdiredning (RVR), dvs. bekjempelse av vann- og røykskader etter brann.

Mannskap ved Sandviken brannstasjon sammen med en av de siste hestene i Bergen brannvesen. Foto fra midten av 1930-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Brannvesenet (1863-1971), Bergen Byarkiv.

Mannskap ved Sandviken brannstasjon sammen med en av de siste hestene i Bergen brannvesen. Foto fra midten av 1930-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Brannvesenet (1863-1971), Bergen Byarkiv.

For 30 nabokommuner tar Bergen brannvesen imot og formidler brannmeldinger. Brannforebyggende arbeid utføres ved at det føres tilsyn med at bygninger, fyringsanlegg og ventilasjonsanlegg planlegges, bygges og brukes etter branntekniske bestemmelser i lover og forskrifter. Det føres også tilsyn med at brannfarlige væsker, komprimerte gasser og sprengstoffer oppbevares, transporteres og behandles etter branntekniske bestemmelser i lover og forskrifter. Brannsyn foretas i større og spesielle bygninger og anlegg, og også i den sentrale brannfarlige boligmasse. Som et ledd i det brannforebyggende arbeid utføres feiing og en del spesielle oppgaver i tilknytning til dette. Redningsdykkertjenesten, som siden 1969 hadde hørt under politiets beredskap (formelt organisert fra 1973), ble overtatt av brannvesenet 1991. Når det gjelder redningstjeneste til sjøs, dekker Bergen brannvesen hele norskekyste. RITS-gruppen (redningsinnsats til sjøs) er parat til å rykke ut selv om ulykken skulle skje på Kielfergen i Oslofjorden.

Bergen brannvesen har (2009) 276 stillinger – hvorav 54 stillinger på brannforebyggende avdeling, 187 i beredskapsavdelingen og 16 i Alarmsentral Brann Hordaland.

Et varmesøkende kamera for overvåking av fjellsiden ble 2006 installert på taket av Rådhuset med direkte forbindelse til alarmsentralen på brannstasjonen. Beredskapsavdelingen har siden 2006 hatt spesiell fokus på etablering av ny beredskap mot ras- og skredulykker. Etter rasulykkene på Hatlestad og i Hetlebakken i 2005 har BSR-gruppen (Brannvesenets spesialredningsgruppe) ved Fana brannstasjon fått utvidet sitt kompetanse- og virkeområde til også å kunne benyttes ved jord-, stein- og snøras.

Om branner i Bergen opp gjennom tidene og om brannvesenets historie, se også BrannerBrannvesenBrannstasjoner (oversikt), Branddirektører og brannsjefer (oversikt) .

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Branner | Bergen Byleksikon

  2. Tilbaketråkk: Lungegårdskaien | Bergen byleksikon

  3. Tilbaketråkk: Hovedbrannstasjonen | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.