Hordnes Båtforenings havn. Den har adresse Hordnesvegen 120. Denne båthavnen hadde 209 plasser i 2009. Udatert foto.
Fotograf: Ukjent.
Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Båthavner, Redningsselskapets småbåtregister inneholder i 2009 vel 10 000 fritidsbåter, derav 5470 aktive båter som er registrert i Bergen; i dette tallet er ikke tatt med mindre båter som færinger og tilsvarende robåter. Og dem er det mange av, fortøyd ved private naust og mer og mindre tilfeldige opplagsplasser. Bergen har 50 registrerte småbåthavner med plass til vel 4 600 båter. Se tabellen under som forteller hvor de ligger. De fleste båthavner er bygd ut, organisert og drevet av båtlag og båtforeninger. Bare Havnevesenets gjestehavn innerst i Vågen (Torgutstikkeren) drives med offentlige midler. En gjestehavn på Hjellestad Marina, Hjellestadvegen 313, får offentlige tilskudd.

Den første kjente havn og opplagsplass for fritidsbåter var Bergens Seilforenings båthus på Grønneviksøren i Store Lungegårdsvann, som ble reist kort etter at foreningen ble stiftet 1872. Da Bergens Turnforening opprettet en egen robåtavdeling 1895, fikk klubben bygd to båthus på østbredden av Store Lungegårdsvann ved hagen til Pleiestiftelsen for spedalske No. 1. Båthusene forsvant under utbyggingen av Bergen jernbanestasjon .

Store Lungegårdsvann er fremdeles et meget søkt område for småbåthavner og -opplag. Tre motorbåtforeninger har sine marinaer langs strendene her. Bergens Seilforening måtte rive sitt anlegg på Grønneviksøren, og flyttet via Brødrene Amelns boder på Nøstet til Dokken 1877, og reiste klubbhus der 1898. Fra 1956 har foreningen holdt til i Kviturspollen i Raunefjorden ved Hjellestad.

En roklubb stiftet 1879 skaffet seg havn i Puddefjorden, ved enden av Wolffs gate, der det ble reist et klubbhus. Bergens Roklubb hadde først havn på Marineholmen i Puddefjorden; senere hadde den også båthus på Grønneviksøren (1914–39), i Dokken (1939–70) og (fra 1970) ved Nordåsvatnet.

Bergen formannskap oppnevnte 1973 et utvalg med mandat å utrede spørsmålet om opprettelse og utbygging av båthavner. Utvalgets konklusjon, som ble avlevert 1977, var bl.a. at kommunen bør stille til gratis rådighet de nødvendige arealer og dekke utlegg for å gjøre havnene tilgjengelige for allmennheten, ved siden av å yte tilskudd til grunnlagsinvesteringer. Fritidsseksjonen i kommunen skal være administrativt organ for samarbeidet med de private utbyggerne. Innstillingen ble i 1978 tatt til etterretning; den ble aldri politisk behandlet eller vedtatt, men tjener som rettesnor for kommunens innstilling til opprettelse av private små- og fritidsbåthavner.

Båthavner, pr. 2009