Festspillåpning med tablå på Festplassen, 1950-tallet.
Fotograf: Ukjent.
Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.
Festspillene i Bergen, årlig festival for kunst i alle sjangere – musikk, litteratur, teater, dans, opera, billedkunst og folklore – av ca. 2 ukers varighet, arrangert i månedsskiftet mai–juni. Ideen til festspillene ble lansert av altsangerinnen Fanny Elsta 1950, og utviklet bl.a. av turistsjef Christen Gran Bøgh. Modellen var Salzburg, som hadde sentrert sin velrenommerte festival omkring Mozart, byens store sønn. For Bergen var det like naturlig å grunnlegge sine moderne festspill til minne om Edvard Grieg, og til hans ære.
Stat, kommune og det lokale næringsliv gav sin støtte, og tiltaket ble formalisert som stiftelse 1951. Arrangementet ble første gang avviklet 1953. Det har status som Norges nasjonale festspill, med H.M. Kongen som sin høye beskytter. Målsettingen er å presentere internasjonal kunst og kunstnere for et norsk publikum og samtidig vise det beste av norsk skapende og utøvende kunst. «Nordiske Impulser» har de siste årene vært Festspillenes signatur med særlig fokus på utøvende og skapende kunstnere fra de nordiske og baltiske landene. Edvard Griegs musikk har i alle år stått sentralt. Hans klaverkonsert i a-moll er blitt fremført hvert år, som regel ved avslutningskonserten, og det anses som særlig ærefullt å få denne solistoppgaven. Konserter avholdes i Grieghallen, i Troldsalen på Troldhaugen, i Harald Sæveruds hjem på Siljustøl, i Håkonshallen og Logen Teater, i byens kirker og på Ole Bulls sommersted Lysøen i Os. Festspillene omfatter også kunstutstillinger og forestillinger på Den Nationale Scene og i Teatergarasjen. Se Carte Blanche AS.
Festspillåpningen i 2010, på Kong Olav Vs plass. Til høyre HM Dronning Sonja og HM Kong Harald. Fotograf: Vibeke Vik Nordang. Seksjon informasjon, Bergen kommune. Vibeke Vik Nordang
Festspillene inviterer hvert år en komponist, noen ganger alternativt en musiker, til å delta som spesiell festspillkomponist eller festspillmusiker, dessuten en festspilldikter og en bildende kunstner som festspillutstiller. Arrangementet rundt festspilldikteren skjedde i 2008 for første gang siden 1988 ikke lenger i Festspillenes regi etter brudd i samarbeidet med Norsk Forfattersentrum. Det uroppføres også verker som er særlig bestilt til Festspillene, som Geirr Tveitts opera Jeppe 1966, Alfred Jansons ballett Mot solen 1969 og Allan Petterssons 13. symfoni 1978. Festspillenes egenproduserte folkemusikkforestilling «Dans ropte fela» fra 1957, regissert av Barthold Halle, resulterte i en vellykket to måneder lang kyst til kystturné i USA. I perioden 2006–09 blir et nytt teaterstykke av Jon Fosse oppført hvert år. Festspillene finansieres stort sett ved offentlige midler, men har en selvdekning på over 40 %.
Festspilldirektører fra 1951 t.o.m. 2009
1951–56 | Frank Meidell Falch |
1957–66 | Gunnar Arne Jensen |
1967–72 | Åsmund Oftedal |
1973–76 | Sven Henning |
1977–80 | Sverre Bergh |
1981–85 | Knut Thomassen |
1986–88 | Daniel Bohr |
1988–89 | Birgitte Alleen |
1989–93 | Lorentz Reitan |
1994 | Ole Wiggo Bang |
1995 | Lorentz Reitan |
1996–2004 | Bergljót Jónsdóttir |
2004–05 | Erling Dahl jr. |
2005– | Per Boye Hansen |
Festspillmusikere, t.o.m. 2008
1997 | Leif Ove Andsnes |
1998 | Randi Stene |
1999 | Christian Eggen |
2000 | Ingen |
2001 | Det Norske Kammerorkester |
2003 | Anne Sofie von Otter |
2004 | Henning Kraggerud |
2005 | Martin Fröst |
2006 | Per Arne Glorvigen |
2007 | Trio Meidiæval |
2008 | Bjarte Eike |
Festspillkomponister t.o.m. 2007
1983 | Egil Hovland |
1984 | Arnold Schönberg |
1985 | Olav Anton Thommessen |
1986 | Harald Sæverud |
1987 | Gunnar Sønstevold |
1989 | Antonio Bibalo |
1990 | Ketil Hvoslef |
1991 | Alfred Janson |
1992 | Arne Nordheim |
1993 | Edvard Grieg |
1995 | Ragnar Söderlind |
1996 | Lasse Thoresen |
1997 | Cecilie Ore, John Persen og Arne Nordheim |
2000 | Rolf Wallin |
2006 | Magnus Lindberg |
2007 | Bent Sørensen |
Solister i Griegs klaverkonsert ved Festspillene, t.o.m. 2009
1953 | Robert Riefling |
1954 | Ivar Johnsen |
1955 | Ikke spilt |
1956 | Grant Johannesen |
1957 | Kjell Bækkelund |
1958 | Ivar Johnsen |
1959 | Robert Riefling |
1960 | Hans Richter-Haser |
1961 | Grant Johannesen |
1962 | Liv Glaser |
1963 | Robert Riefling |
1964 | Benny Dahl-Hansen |
1965 | Grant Johannesen |
1966 | Gina Bachauer |
1967 | Jan Henrik Kayser |
1968 | Svatoslav Richter |
1969 | Eva Knardahl |
1970 | Vladimir Ashkenazy |
1971 | Jens Harald Bratlie |
1972 | Radu Lupu |
1973 | Håkon Austbø |
1974 | Robert Riefling |
1975 | Einar Steen-Nøkleberg |
1976 | Steffan Scheja |
1977 | Jorunn Marie Bratlie |
1978 | Emil Gilels |
1979 | Geir Henning Braaten |
1980 | Einar Henning Smebye |
1981 | Karl Engel |
1982 | Andreas Schiff |
1983 | Cécilie Ousset |
1984 | Eva Knardahl |
1985 | Bruno Leonardo Gelber |
1986 | Roland Pöntinen |
1987 | Bella Davidovich |
1988 | Leif Ove Andsnes |
1989 | Mark Zeltser |
1990 | Lyubow Tomofeyeva |
1991 | John Kimura Parker |
1992 | Michael Rudy |
1993 | Leif Ove Andsnes |
1994 | Lilia Silverstein |
1995 | Lars Vogt |
1996 | Håvard Gimse |
1997 | Jean-Yves Thibaudet |
1998 | Nils Mortensen |
1999 | Noriko Ogawa |
2000 | Peter Jablonski |
2001 | Nikolaj Luganskij |
2002 | Leif Ove Andsnes |
2003 | Håkon Austbø |
2004 | Gunilla Süssmann |
2005 | Anti Siirala |
2006 | Rian de Waal |
2007 | Percy Grainger / Pianola |
2008 | Sigurd Slåttebrekk |
2009 | Juha Pohjonen |
Skriv ut artikkel