Møllendal gravplass ble anlagt i 1874. Utsnitt av kart fra 1907, oppdatert pr. 1915. Arkivet etter Oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv.

De første kirkegårdene lå, som navnet tilsier, i tilknytning til kirkene; ofte var det også graver inne i kirken (i veggene, under gulvet eller i egne kjellerrom – krypter). Når arealet rundt kirken ble for lite, måtte man bygge ut hjelpekirkegårder andre steder i byen; Korskirken hadde i en periode to – Assistentkirkegården og Fredens Bolig. I forbindelse med større epidemier ble det iblant anlagt egne gravplasser for ofrene, som. f.eks. St. Jakobs kirkegård i forbindelse med pesten 1629 og Kolerakirkegården på Lungegårdsmarken (nå en del av Assistentkirkegården) 1848. Behovet for nye store arealer til den voksende bybefolkningen førte til anleggelsen av Møllendal kirkegård 1874 og Solheim kirkegård 1917, begge uten tilknytning til eksisterende kirker eller sogn. – I de tidligere omegnskommunene er kirkegårdene hovedsakelig anlagt ved sognekirkene. Ansvaret for drift og vedlikehold av kirkegårdene og gravplassene hviler etter kirkeloven og gravferdsloven av 1996 på Bergen kirkelige fellesråd. Samlet opparbeidet gravplassareal (2009) er 540 daa med vel 96 600 graver; se tabellen under. Regulert reserveareal er 89,5 daa, derav 45 daa i Fyllingsdalen og 30 daa i Loddefjord. Et gravfelt på Gravdalspollen kirkegård ble 1993, som det eneste stedet i Bergen, satt av til muslimske graver. Til 2009 var 78 muslimer blitt gravlagt i Bergen. Se også minnekirkegårder.

Kirkegårder i bruk pr. 2009

Kirkegårder, nedlagte