Rammetekst fra Bergen byleksikon, trykt utgave 2009

Unik byhistorie reddet i siste liten

En unik husrekke bestående av seks gamle og særdeles verneverdige trehus i Nøstegaten ble i 2008 i siste liten reddet fra utslettelse. Dødsdom var avsagt og bygningene ventet i stadig sørgeligere forfatning bare på eksekusjonen, dvs. at selve rivingen skulle finne sted. I dag er husrekken fredet, da det oppsiktsvekkende ble oppdaget at bygningene er eldre enn trebebyggelsen på Bryggen og følgelig unike også i nasjonal målestokk. Et av husene som den muslimske menigheten i Bergen leide av kommunen og brukte til moské, kan trolig dateres helt tilbake til 1500–tallet. I eldre tid lå det flere bordeller i gaten, som var kjent som byens gledeskvarter.

I en rapport om saken skriver byantikvar Siri Myrvoll:
Husrekken Nøstegaten 39–45 ligger i kvartalet mellom Komediebakken, Baneveien og Nøstegaten med frontfasader mot Nøstegaten. De gamle trehusene er eid av Bergen kommune. De har lenge vært i tilsynelatende dårlig stand og deres skjebne har vært uviss. I forbindelse med fremføring av Håkonsgaten til Nøstegaten, som en del av en større trafikkløsning, ble bygningene regulert til riving.

Husrekken Nøstegaten 39-45 – unik byhistorie reddet i siste liten. Fotograf: Norvall Skreien.

Byantikvaren hadde tidlig i prosessen stilt krav om dokumentasjon som ikke var oppfylt da rivesaken skulle fremmes, og saken ble utsatt i påvente av dette. Byantikvaren gjorde selv en rask dokumentasjon og fant holdepunkter for at bygningene, eller deler av disse, kunne være av svært høy alder. Det ble derfor foretatt en datering av treverket, en såkalt dendrokronologi, bekostet av Riksantikvaren. Arbeidet ble utført av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU). Rapporten bekreftet Byantikvarens antagelser, da prøvene viste at det eldste tømmeret var fra før 1610. Dateringsprøve fra nr. 39 og 41 gav dateringen 1621 som resultat.

En prøvetaking i nr. 43 (brukt av den muslimske menigheten i Bergen som moské) antyder en datering helt tilbake til 1500–tallet, men gir dog en antydning om at bygget trolig er fra før 1650 med klar margin. Stående bygninger fra perioden 1537–1649 omfattes av kulturminneloven om automatisk fredete kulturminner.

Tre av bygningene hadde prøveresultat som var eldre enn 1650. Nøstegaten 45 ble datert til 1796, og blir således ikke automatisk fredet, men ble, av Riksantikvarens avdelingsdirektør Sjur Helseth, under befaring betgnet som interessant og fredningsverdig i seg selv. Til sammenligning er denne bygningen, et lite byhus, noenlunde samtidig med f.eks. Danckert Krohns stiftelse, de eldste delene av Alvøen Hovedbygning og den store sjøboden på Måseskjæret. Bymessig trhusbebyggelse fra tidlig 1600–tall er unikt i nasjonal målestokk og oppsiktsvekkende i Bergen hvor ca. 7/8 av byens bebyggelse brant i den store bybrannen i 1702.

Nøsteboden, som ligger like nedenfor, har også en datering til 1650–tallet og er verdifull for forståelsen av dette kulturmiljøet. Bygningene er kilde til kunnskap om bygningsteknologi, om byens utstrekning og beskaffenhet, og er viktige enkeltobjekt i den selvgrodde tette trehusbebyggelsen vi finner på Sydnes og Nøstet.

Siden disse dateringsresultatene forelå, har Bergen kommune sammen med Statens Vegvesen arbeidet med en veiløsning som ikke medførte rivning av disse bygningene. Bygningene blir stående, og det må sees på behov for opprustning og muligheter for bruk.

Se også artikkelen Nøstegaten.