Grønnesmauet, fra Marken til Grønnevoll, ble regulert 1886–88. Tidligere het det Rønnebeksmauet etter vever Hans Rønnebech (død ca. 1695), som fikk borgerskap i Bergen 1687.
Forfatterarkiv: Bergen byleksikon, trykt utgave 2009
Frimannsmauet
Frimannsmauet, fra Nøstegaten nordøstover mot St. Hansstredet, oppkalt 1875 etter dikterpresten Claus Frimann (1746–1829).
Nedre Gartnergate
Nedre Gartnergate, til 1993 Nedre Gartnergaten, blindgate sørover fra Gartnergaten, anlagt 1878/86.
Griegsmauene
Griegsmauene, navn på flere tidligere smau på Nordnes. Griegsmauet, fra Fredriksbergssmauet til Strandgaten, og sidesmauene Nordre og Søndre Griegsmau, hadde navn etter slekten Grieg, bl.a. kjøpmann John Grieg (1772–1844) og hans sønn, kjøpmann Alexander Grieg (1806–75), som begge bodde i hjørnehuset Strandgaten 152; sistnevntes sønn, komponisten Edvard Grieg (1843–1907) ble født her. Smauene forsvant som følge av ødeleggelsene på Nordnes under den annen verdenskrig.
Forstandersmauet
Forstandersmauet, fra Nikolaikirkeallmenning til Langeveien, oppkalt 1881 etter Jacob Wesenberg (1807–81), Bergens første fattigforstander (fra 1860), som bodde her. – 4. Dette huset er trolig det eldste bevarte bolighus i Bergen; iallfall første etasje skriver seg fra 1500-tallet.
Fjæresmauet
Fjæresmauet, fra Marken til Kaigaten, langs sørsiden av Tabernaklet; het tidligere Lungegårdssmauet, nåværende navn stadfestet 1857. Smauet førte opprinnelig ned til Lungegårdsfjæren nær strømløpet mellom Lille og Store Lungegårdsvann. Fjæren her var et populært badested, og det lot seg gjøre å vasse over til Nygårdssiden.
Fjæregaten
Fjæregaten, fra Fjæresmauet til Kaigaten; navnet vedtatt 1881. Ingen bygninger har adresse til gaten.
Øvre Fjellsmauet
Øvre Fjellsmauet, fra Vetrlidsallmenningen til Øvre Korskirkeallmenningen. Tidligere kalt Kleiven og Elvesmauet; nåværende navn fra 1881. Strøket omkring Fjellsmauene ble kalt Laden, noe som tyder på at Lille Bleken gård hadde en lade (dvs. løe) her før området ble utbygd etter 1850-årene.
Pitterhaugen
Pitterhaugen, populært navn på en avsats i Fløyfjellet nedenfor Skansen, øverst i Vetrlidsallmenning mellom Langeveien og Øvre Fjellsmug. Strøket ble bebygd i 1880-årene, og navnet skyldes trolig Pitter Kostemaker, byens første børstebinder, som bodde i området på begynnelsen av 1800-tallet. En annen teori er at navnet kan tilskrives en viss Peter Grung, som bodde der i 1860–1870-årene, og som ble kalt «Pitter-fred-og-ro». Standplass for Fjeldets Bataljon.
Fjellsmauene
Fjellsmauene, se Nedre Fjellsmauet og Øvre Fjellsmauet.