Forfatterarkiv: Bergen byleksikon, trykt utgave 2009

Kaien utenfor Rosenkrantztårnet etter eksplosjonsulykken 20.april 1944. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Havneingeniøren, Bergen Byarkiv.

Kaien utenfor Rosenkrantztårnet etter eksplosjonsulykken 20.april 1944. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Havneingeniøren, Bergen Byarkiv.

Eksplosjonskatastrofen, på Vågen, 20. april 1944, den største enkeltkatastrofe som rammet Norge under den annen verdenskrig. Det nederlandske fartøyet Voorbode, som var lastet med dynamitt til bruk for den tyske okkupasjonsmakten, lå ved Festningskaien nær Bradbenken, da sprengstofflasten eksploderte kl. 0839 om morgenen.

101 nordmenn mistet livet, 534 fikk store skader. I tillegg måtte 4250 personer ha førstehjelp. 61 utlendinger omkom, av disse 59 tyskere. 248 hus totalskadde, 183 sterkt skadet, 4105 bygninger påført mindre skader. Sivile bygninger, varelagre og fartøyer gikk tapt, dessuten ble det gjort ødeleggelser på kulturminner som Håkonshallen og Rosenkrantztårnet.

Kartutsnitt som viser skadeomfanget av eksplosjonen 20. april 1944. Arkivet etter Katastrofeutvalget. Bergen Byarkiv.

Kartutsnitt som viser skadeomfanget av eksplosjonen 20. april 1944. Arkivet etter Katastrofeutvalget. Bergen Byarkiv.

Fordi katastrofen inntraff på Hitlers fødselsdag, mente okkupasjonsmakten at den skyldtes sabotasje, men etterforskning avslørte at selvantenning i bunkerskull var årsaken.

En del av ankeret fra Voorbode ble i eksplosjonen slynget flere hundre meter opp til Sandviksfjellet, til en plass øst for veien som fører til Munkebotn. Her er metallstykket boltet til en fjellknaus, og en bronseplate som minner om hendelsen, ble festet til steinen 1994.

Skriv ut artikkel

Muséhagen ble anlagt i årene 1897-99. Hagen er på 14 mål, og umulig å utvide. Ny Botanisk hage ble derfor opprettet på Milde i 1996. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesnet, Bergen Byarkiv.

Muséhagen ble anlagt i årene 1897-99. Hagen er på 14 mål, og umulig å utvide. Ny Botanisk hage ble derfor opprettet på Milde i 1996. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesnet, Bergen Byarkiv.

Botanisk hage, Muséhagen, Muséplass 3, er en del av Bergen Museums naturhistoriske samlinger, og ble til 1897–99 etter opplegg av konservator, senere direktør Jørgen Brunchorst ved Bergens Museum. Hagen omfatter nå 9 dekar, og er avgrenset av Langes gate i nordøst, Olaf Ryes vei i sørøst og Joachim Frieles gate i sørvest. I 1913/14 ble hagen utvidet i vest ved at daværende Overlege Danielssens gate ble trukket inn i anlegget. Ved starten inneholdt hagen 400 norske og 300 utenlandske planter, foruten busker og trær. Omfanget er lite endret, men utvalget av planter skifter fra tid til annen. Muséhagen sorterer under Biologisk institutt, Universitetet i Bergen. Det tidligere Botanisk institutt er fra 2004 innlemmet i det nye instituttet etter fusjon av flere institutter.

Veksthuset i hagen ble skjenket av Conrad Mohr, og stod ferdig 1901 (ark. Gustav Bild). Palmehuset i midten er 8 × 8 m og 10 m høyt, mens fløybygningene er 9,5 × 6 m. En bronsebyste av Armauer Hansen, modellert av Jo Visdal, ble avduket i hagen 1901. Den sto da ved veksthuset, men er senere flyttet noen ganger, sist 1931.

Skriv ut artikkel

Første Metodistkirke, Vestlundveien 27, oppført 1987 (ark. Einar Vaardal-Lunde) for 1. metodistmenighet. 150 sitteplasser, som kan utvides til 400.

I bygningen er det også undervisningsrom for Metodistkirkens Studiesenter, med teologisk seminar for utdanning av prester for metodistmenighetene i Norge, og en bibelskole. Presteutdanningen foregikk tidligere (til 1987) i Góteborg.

Den første metodistmenigheten i Bergen ble grunnlagt 1879; den første kirken stod ferdig i Skottegaten 15 i 1880. Menigheten omfatter nå innpå 200 medlemmer. Se også Centralkirken.

Skriv ut artikkel

Beinveien, hurtigbåt som av Vest Trafikk A/S ble satt i fart mellom Bergen (Søndre Nøstekaien) og Kleppestø på Askøy som alternativ til busstransport da Askøybrua ble tatt i bruk i desember 1992. Ruten overtatt fra april 2005 av Bergen Nordhordland Rutelag AS (BNR), som erstattet “M/S Beinveien” med den raskere og mer miljøvennlige “M/S Snarveien”. “M/S Beinveien” ble solgt til Sverige. Se Snarveien.

Skriv ut artikkel