Forfatterarkiv: Bergen byleksikon, trykt utgave 2009

Norvall Skreien. Bergen Sporvei. Selskapet ble opprettet i 1917. Fra 1928 ble det også drevet busstrafikk, fra 1950 også med trolleybusser. Den siste trikken på linje 1 til Minde gikk nyttårsaften 1965. Fotograf: Norvall Skreien.

Bergen Sporvei. Selskapet ble opprettet i 1917. Fra 1928 ble det også drevet busstrafikk, fra 1950 også med trolleybusser. Den siste trikken på linje 1 til Minde gikk nyttårsaften 1965. Fotograf: Norvall Skreien. Norvall Skreien

Bergen Sporvei A/S, Nattlandsveien 89, kommunal bedrift med formål å drive kollektiv passasjertrafikk innenfor Bergens gamle (før 1972) bygrense, men med enkelte ruteforlengelser inn i de tidligere omegnskommunene. Opprettet 1917 som Bergens Sporvei da kommunen overtok sporveisdriften fra det privateide A/S Bergens Elektriske Sporvei. En sporvognshall var blitt oppført i Thormøhlens gate 1912. Fra 1928 ble det drevet busstrafikk, fra 1950 også med trolleybusser. På Mannsverk ble det oppført verksteder (1958) og administrasjonsbygning (1968; ark. Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde). Sporveisdriften opphørte 1956 (se Trikken). I 1971 ble Laksevåg Kommunale Rutebilselskap fusjonert med Bergens Sporvei, som 1973 ble omdannet til aksjeselskap med nåværende navn. 526 ansatte.

I 1993 fraktet selskapet 16,9 mill. passasjerer. 146 busser kjørte til sammen 6 428 000 km på det 146,1 km store linjenettet. (Innenfor Bergen kommune er tilsvarende tall for selskapene Vest Trafikk A/S og Pan Trafikk AS sammenlagt 14,9 mill. passasjerer over 6,5 mill. km.) Til sammenligning ble det i rekordåret 1955 fraktet 33 mill. personer, og 109 busser og sporvogner kjørte på et 44,8 km stort linjenett. Nedgangen i antallet reiser kan bl.a. tilskrives fraflytting fra sentrale strøk, slik at andre ruteselskaper og ikke minst privatbiler overtok en stor del av trafikken. Den største nedgangen i antall reiser skjedde i 1980-årene.

Bergen sporveis garasjeanlegg på Mannsverk.

Bergen sporveis garasjeanlegg på Mannsverk.
Fotograf: Øyvind H. Berger.
Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Bergen Sporvei A/S ble i 1998 fusjonert med Pan Trafikk A/S under navnet Gaia Trafikk A/S, etter i noen tid å ha drevet en viss samkjøring; fra 2006 med navnet Tide ASA etter en ny fusjon med Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap.

Se også tabell over Bergen Sporveis bussruter i 2009.

Stiftelsen Kulturhuset USF, Georgernes Verft 12, etablert av kommunen, fylkeskommunen og staten som en ikke-næringsdrivende stiftelse med formål å tilrettelegge for drift av et flerbruksbygg for kunst og kultur. Det som en gang var Norges største sardinfabrikk er på Verftet blitt omdannet til landets mest mangfoldige kultursenter. Ingen andre steder finner man et bredere kunstnermiljø og et mer variert kunstnerisk opplevelsestilbud under noe norsk tak. USF står for United Sardine Factories. Virksomheten er sikret gjennom langtidskontrakt med huseieren, Norwegian Preserving Company AS.

På 12 000 m2 gulvflate skapes det, organiseres det og formidles det kunst og kultur av de forskjelligste arter og innen de fleste sjangre. Det nye kultursenteret åpnet 1993 og omfatter fem scener for musikk, teaterforestillinger, dans og film, 80 atelierer og verksteder for kunstnere, øvingsrom for dansere og musikere samt kontorer for kulturorganisasjoner og andre lokaler for kulturaktører innen privat og offentlig virksomhet. I Kulturhuset inngår også Allaktivitetshuset for ungdom, utarbeidet av arkitektfirmaet Gult Felt og drevet av kommunen. Rundt 300 mennesker har sitt daglige arbeid i Kulturhuset som gir husrom til 180 virksomheter fordelt på alle fagfelt innen kunst og kultur (se oversikt over leietakere). Populært treffpunkt for husets mange kunstnere og kulturarbeidere er kafeen Kippers. Den fungerer både som kantine og restaurant, og kan i sommersesongen tilby uteservering med orkesterplass til Hurtigruten og alle de andre båtene som seiler forbi på Puddefjorden. Publikumsarealene omfatter følgende fem lokaler utenom restauranten:

  • Cinemateket er en kinosal med 93 sitteplasser. Visningene gir et verdifullt supplement til Bergen Kino, og byr fortrinnsvis på nyskapende film og filmhistoriske klassikere.
  • «Sardinen» er Kulturhusets klubb- og konsertlokale med maksimalt 500 sitteplasser. Repertoaret spenner fra klassisk musikk til jazz og rock. Lokalet benyttes også til mindre kabaret- og teaterforestillinger. Bergen Jazzforum arrangerer konserter der hver uke. Lokalene leies også ut til konferanser og private selskaper.
  • «Røkeriet» er Kulturhusets største konsertsal med plass til 700 personer – men har nesten ingen seter ettersom lokalet mest brukes til rockekonserter. En rekke internasjonale stjerner har opptrådt der.
  • Scene USF er et «blackbox-teater» med 144 sitteplasser i amfi. Her kan man oppleve alt fra barneteater, dans og ballett for barn til ny dans, eksperimentelt teater og performance. Lokalet leies ut til profesjonelle teatergrupper og danseskoler.
  • Visningsrommet er Kulturhusets utstillingslokale for billedkunst og kunsthåndverk. Her vises tradisjonelle utstillinger så vel som prosjekter av mer eksperimentell art både av norske og utenlandske kunstnere.

Styret i Kulturhuset USF vedtok i 2008 å gjennomføre en større ombygging, kalt Arena USF, som omfatter en generell ansiktsløfting av lokalene av hensyn både til artister og publikum, og dessuten en betydelig utvidelse av konsertsalen «Røkeriet». I Nye Røkeriet skal publikumskapasiteten økes til mer enn 1200 tilhørere og salen bli spesielt tilpasset rytmisk musikk, jazz og rock. Etter ombyggingen vil hele USF-arenaen kunne ta imot 2000 mennesker på alle scenene under samme tak. Første byggetrinn skal etter planen stå ferdig i 2010.

I sin opprinnelige form ble bygningen oppført 1886 som tekstilfabrikk (A/S Petersen & Dekke; se Pedek), brant 1892, gjenreist samme år. Tekstilfabrikken flyttet ut 1903, og bygningen, som ble påbygd 1914–15 (ark. Sigurd Lunde), tilhørte fra 1910 det som etter hvert ble Norges største sardinfabrikk (United Sardine Factories, USF) og drevet til 1973, deretter emballasjeproduksjon til 1983. Med unntak av to større sjøboder, som er borte, er anlegget nærmest uforandret i det ytre fra slik det så ut i 1915 etter ombyggingen. Ombyggingen til kulturformål ble utført etter planer av 4B Arkitekter A/S, Oslo. Se også Georgernes Verft.

Kulturby Bergen 2000 (rammetekst)

Rammetekst fra Bergen byleksikon, trykt utgave 2009

 

Endelig kom Olav Tryggvason

Pianister kan bare takke og bukke. Edvard Grieg skjenket dem en klaverkonsert som Sergej Rakhmaninov uten protester utropte til verdens vakreste. De fremste pianister i verden har derfor i dag nesten uten unntak Griegs klaverkonsert i a-moll på sitt repertoar. Tonene, som kanskje bedre enn noen annen komposisjon tegner et musikalsk bilde av norsk natur til tross for at de ble unnfanget i danske omgivelser, vant fort en sikker plass i konsertprogrammene som et klassisk standardverk.

Fiolinister og sangere har grunn til å føle seg misunnelige. De kunne utvilsomt ha tenkt seg et tilsvarende monumentalt verk signert Edvard Grieg for sine instrumenter, for eksempel i form av en fiolinkonsert og en opera. Disse ønskene rakk Grieg dessverre aldri å oppfylle, skjønt han ikke manglet lyst til å påta seg oppgaven. Fiolinistene måtte ta til takke med tre riktignok fremragende sonater, mens den norske nasjonaloperaen endte som en torso.

Alt lå vel til rette for at den påbegynte operaen virkelig skulle se scenens lys. Ingen ringere enn dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson hadde påtatt seg å skrive librettoen. Den skulle handle om sagakongen Olav 1 Tryggvason (968–1000), et lovende susjett spekket med drama i spenningsfeltet mellom hedenskap og kristendom og med sterke kvinner innblandet.

Etter oppvekst i Russland, det gamle Gardariket, kom Olav Tryggvason til England der han ble omvendt til den kristne tro og døpt i 995. Rustet med religiøs overbevisning og internasjonale impulser, i tillegg til hærfolk, dro han med brede seil over Nordsjøen for å kreve den norske kronen og med ambisjoner om å bringe folket ut av den gamle gudetroen og landet inn i en moderne tid. Men prosjektet endte ikke så bra, som kjent, verken for kongen eller for komponisten og dikteren. Etter at tekst til tre scener forelå og 40 minutter av operamusikken var ferdigkomponert, stoppet samarbeidet mellom Grieg og Bjørnson brått opp i 1873. Grieg maste forgjeves på Bjørnson etter mer tekst. Men da Bjørnson endelig lot høre fra seg, var Grieg i full gang med Ibsens «Peer Gynt» i stedet. Dette fant den mektige kongen på Aulestad helt utilgivelig, og brøt kontakten. Først da komponisten dediserte Tryggvason-fragmentene til Bjørnson ved uroppførelsen i Kristiania 1889, kom det til forsoning mellom de to.

En kjent strofe i den ufullendte operaen lyder som følger: «Hvor bliver Ormen Lange? Kommer ikke Olav Tryggvason?»

I 30 år hadde dette ropet fra vikingtiden gjenlydt i tallrike konsertsaler siden Grieg og Bjørnson unnlot å fullføre sitt påbegynte storverk. Etterlysningen kunne like gjerne henspille på den uteblevne operaen. I 2000, året da Bergen var kåret til Europeisk kulturhovedstad, kom endelig svaret. 26. september, 1000 år og en måned etter sjøslaget ved Svolder der sagakongen falt, fant urpremieren på den fullstendige operaen om Olav Tryggvason sted i Grieghallen i Bergen med Trond Hallstein Moe i tittelrollen.

Den frittstående og dristige videreføring av Griegs musikk er utført av den norske komponisten Ragnar Söderlind, mens forfatteren Knut Jørgen Moe har sørget for teksten. Begivenheten hadde påkalt internasjonal interesse og var imøtesett som et av høydepunktene i det europeiske kulturbyåret. Oppførelsen skjedde i samarbeid mellom Den Norske Opera, Vest-Norges Opera, Bergen Operakor og Bergen Filharmoniske Orkester.

Nyromantikeren Söderlind hadde egentlig komponert en helt ny opera, men med Griegs tre originale scener inkorporert. Til «Klassisk musikkmagasin» uttalte han: «Jeg spinner ofte videre på Griegs musikk, lager en egen versjon med variasjoner over hans tenmaer slik at man kan gjenkjenne dem uten at de er de samme som hos Grieg. For det vanlige øre vil det låte moderne, og for modernister gammeldags!»

Söderland og Moe forsøker å forklare hvordan Olav Tryggvason så å si var dømt til å møte sin skjebne ved Svolder (som har vært lokalisert både til Øresund og nær Rügen). Tvangsinnføring av den kristne tro gjennom fremferd preget av hedensk villskap var en metode som vanskelig kunne føre til noe godt. Dåp eller død var valget mange hedninger ble konfrontert med. I to lange akter fremstilles kongens vekst og fall, og forståelig nok kom operaen ikke til å mangle dramatiske scener og stor lidenskap. Musikken byr på både ville dansescener og sjøslag – i operaen utkjempet av sjømannskor.

Men komponisten lovet publikum at de også skulle få noe vakkert å nynne på når de forlater salen. Dronning Tyras vuggesang for prins Harald, Olav Tryggvasons sønn, som døde i sitt første leveår, var blitt et gripende innslag, og er trolig den første vuggesang skrevet av en klassisk komponist etter den annen verdenskrig.

Se også artikkelen Kulturby Bergen 2000.

Nøstegaten (rammetekst)

Rammetekst fra Bergen byleksikon, trykt utgave 2009

 

Unik byhistorie reddet i siste liten

En unik husrekke bestående av seks gamle og særdeles verneverdige trehus i Nøstegaten ble i 2008 i siste liten reddet fra utslettelse. Dødsdom var avsagt og bygningene ventet i stadig sørgeligere forfatning bare på eksekusjonen, dvs. at selve rivingen skulle finne sted. I dag er husrekken fredet, da det oppsiktsvekkende ble oppdaget at bygningene er eldre enn trebebyggelsen på Bryggen og følgelig unike også i nasjonal målestokk. Et av husene som den muslimske menigheten i Bergen leide av kommunen og brukte til moské, kan trolig dateres helt tilbake til 1500–tallet. I eldre tid lå det flere bordeller i gaten, som var kjent som byens gledeskvarter.

I en rapport om saken skriver byantikvar Siri Myrvoll:
Husrekken Nøstegaten 39–45 ligger i kvartalet mellom Komediebakken, Baneveien og Nøstegaten med frontfasader mot Nøstegaten. De gamle trehusene er eid av Bergen kommune. De har lenge vært i tilsynelatende dårlig stand og deres skjebne har vært uviss. I forbindelse med fremføring av Håkonsgaten til Nøstegaten, som en del av en større trafikkløsning, ble bygningene regulert til riving.

 Husrekken Nøstegaten 39-45 - unik byhistorie reddet i siste liten. Fotograf: Norvall Skreien.

Husrekken Nøstegaten 39-45 – unik byhistorie reddet i siste liten. Fotograf: Norvall Skreien.

Byantikvaren hadde tidlig i prosessen stilt krav om dokumentasjon som ikke var oppfylt da rivesaken skulle fremmes, og saken ble utsatt i påvente av dette. Byantikvaren gjorde selv en rask dokumentasjon og fant holdepunkter for at bygningene, eller deler av disse, kunne være av svært høy alder. Det ble derfor foretatt en datering av treverket, en såkalt dendrokronologi, bekostet av Riksantikvaren. Arbeidet ble utført av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU). Rapporten bekreftet Byantikvarens antagelser, da prøvene viste at det eldste tømmeret var fra før 1610. Dateringsprøve fra nr. 39 og 41 gav dateringen 1621 som resultat.

En prøvetaking i nr. 43 (brukt av den muslimske menigheten i Bergen som moské) antyder en datering helt tilbake til 1500–tallet, men gir dog en antydning om at bygget trolig er fra før 1650 med klar margin. Stående bygninger fra perioden 1537–1649 omfattes av kulturminneloven om automatisk fredete kulturminner.

Tre av bygningene hadde prøveresultat som var eldre enn 1650. Nøstegaten 45 ble datert til 1796, og blir således ikke automatisk fredet, men ble, av Riksantikvarens avdelingsdirektør Sjur Helseth, under befaring betgnet som interessant og fredningsverdig i seg selv. Til sammenligning er denne bygningen, et lite byhus, noenlunde samtidig med f.eks. Danckert Krohns stiftelse, de eldste delene av Alvøen Hovedbygning og den store sjøboden på Måseskjæret. Bymessig trhusbebyggelse fra tidlig 1600–tall er unikt i nasjonal målestokk og oppsiktsvekkende i Bergen hvor ca. 7/8 av byens bebyggelse brant i den store bybrannen i 1702.

Nøsteboden, som ligger like nedenfor, har også en datering til 1650–tallet og er verdifull for forståelsen av dette kulturmiljøet. Bygningene er kilde til kunnskap om bygningsteknologi, om byens utstrekning og beskaffenhet, og er viktige enkeltobjekt i den selvgrodde tette trehusbebyggelsen vi finner på Sydnes og Nøstet.

Siden disse dateringsresultatene forelå, har Bergen kommune sammen med Statens Vegvesen arbeidet med en veiløsning som ikke medførte rivning av disse bygningene. Bygningene blir stående, og det må sees på behov for opprustning og muligheter for bruk.

Se også artikkelen Nøstegaten.

Tabellen nedenfor gir en kronologisk oversikt over viktige hendelser og utviklingstrekk i byens historie. En del bedrifter, institusjoner, foreninger o.l. som har spilt en særlig viktig rolle i byen opp gjennom århundrene, er behandlet under egne oppslagsord, dels i samleartikler (f.eks brannvesen, gatene og sykehus), dels under sine respektive navn; det samme gjelder enkelte særlig skjellsettende begivenheter (f.eks. branner, eksplosjonskatastrofen  på Vågen, okkupasjonstiden).

Kort historisk oversikt, 1070 - 2009

1070Olav Kyrre «setter kjøpstad» i Bergen
ca. 1110Øystein Magnusson grunnlegger Munkeliv kloster
1134Harald Gille nedkjemper og lemlester samkongen Magnus Sigurdsson
1163Biskopen flytter fra Selje til Bergen
1171Første skriftlige omtale av Bergen
1194Sverre blir kronet
1198Sverre lyses i bann. Bergenssommeren ender med slag på Jonsvollene mellom bagler og birkebeiner. Byen blir svidd av.
1247Håkon Håkonsson kronet av Vilhelm av Sabina
1248Storbrann – Holmen, Sverresborg og 11 kirker ødelagt
1250Håkon Håkonsson slutter handelskontrakt med Lübeck
1259Hageanlegg på Holmen. Første tyske vintersitter på Bryggen
1261Magnus Håkonsson vies til prinsesse Ingeborg av Danmark.
1263Håkon Håkonsson seiler fra Eidsvåg til Herdlevær og drar med siste leidangsoppbud mot Skottland og faller.
1273Kastellet (det senere Rosenkrantztårnet) fullført på Holmen
1276Byloven vedtas
1299Håkon 5 Magnusson konge; sidestiller Oslo som residensby
1302Baron Audun Hugleiksson hengt på Nordnes
1349Svartedauden kommer til Bergen med en engelsk skute
1360Det tyske kontor opprettet kort tid før
1393Vitaliebrødrene hjemsøker byen
1413Storbrann, 7 kirker ødelagt
1428Vitaliebrødrene under Bartholomeus Voet plyndrer byen på oppdrag fra hanseatene
1429Ny plyndring av Voet, trass i norsk motstand denne gang
1450Tyske skomakere får privilegiebrev av Christian 1.
1455Hanseatene stormer og brenner Munkeliv kloster, og dreper høvedsmann Olav Nilsson
1529Eske Bille river Apostelkirken på Holmen
1531Eske Biller river Kristkirken på Holmen
1536Thord Røed ødelegger resten av Munkeliv kloster
1556–58Christoffer Valkendorf tukter tyskerne og får bukt med håndverkerne; flytter torget fra Bryggen og gir sitt nybygde hus til byen som ny rådstue
1557Gjeble Pederssøn, den første reformerte biskop, dør
1558Første steinsatte gate vestover fra Domkirken gir brukbar landverts forbindelsefra øst til vest
1565Erik Rosenkrantz bygger Muren og får Sandviken i makeskifte mot allmenningen som ble regulert vestenfor bygningen og var lagt opp som have for lensherren
1567Rosenkrantztårnet fullført
1582Sentrale bystrøk og Strandsiden brenner
1600En farsott krever over 3000 menneskeliv
1618En ny farsott fører til 4000 dødsfall
16234 kirker og rådstuen brenner
1628Stadsporten fullført
1629Brann på Strandsiden
1646Dybesund gjenfylles og gir god forbindelse mellom østre og vestre bydel
1665Sjøslag på Vågen mellom engelsk eskadre og nederlandsk ostindiaflåte
1675104 hus ødelagt i brann på Øvregaten
167915 eligerte menn utpekt til å styre byen
1684Ludvig Holberg født på Nordnes
1686231 gårder, 218 sjøboder og 216 loft ødelagt av brann mellom Murallmenningen og Nykirken
1692Bergen får landets første politimester
1702Storbrann legger 9/10 av byen i aske
1717Dorothe Engelbretsdotter dør
1735Bergen får landets første havnefogd
1751Strekningen Torget–Rådhuset herjes av brann
1756Strekningen Torget–Nordnes herjes av brann; Nykirken, St. Pauls kirke, Tollboden og 1500 bygninger, derav 1000 bolighus ødelagt
1765Strilekrigen; den fører til at Musikselskabet «Harmonien» blir stiftet
1771Brann i strøket Murallmenningen–Nyallmenningen (Holbergsallmenningen)
1794Det dramatiske Selskab stiftes
179631 britiske fartøyer med verdifulle laster blir prisedømt
1800Komediehuset på Engen blir tatt i bruk
1808Den britiske fregatten «The Tartar» i kamp med norsk flotilje ved Alvøen
1840Katedralskolen flytter inn i nybygg
1848–49Koleraepidemi fører til 1849 dødsfall, og Assistentkirkegården innvies
1850Ole Bulls Norske Theater åpner Komediehuset. Hans Tank og hustrus skole åpner i Kong Oscars gate
1851Det bergenske Dampskibsselskab stiftes. Nygårdsbroen tas i bruk
1853Bergens Sjømannsskole åpner
1855Vannledningen fra Svartediket blir tatt i bruk. Bergens Privatbank og Bergens Mekaniske Værksted grunnlegges. Storbrann i sentrum
1856Bergens Gassverk starter sin virksomhet
1860De første tørrmurte kloakker blir anlagt
1865Bergens Museums bygning fullføres
1868«Potetkrigen» fører til sammenstøt ved Rådhuset. Minnesmerket over W. F. K. Christie, Norges første offentlige statue, avdukes
1872Bergen offentlige bibliotek åpner
1873G. Armauer Hansen påviser leprabasillen
1875Bergen tekniske skole åpner
1877Domkirkens og Korskirkens landsogn blir innlemmet i Bergen
1878Bergen Billedgalleri åpner
1881Nygårdsparken, første utbyggingstrinn, åpner
1882Bergens Turnforening stiftes
1883Vossebanen åpner
1890Første lagting i Bergen åpner i Kong Oscars gate 44
1894Posthuset åpner i Allehelgens gate. Elektrisk drevet ferge starter trafikk på Vågen
1897Byen får sporvei
1900Fiskeristyret (senere Fiskeridirektoratet) starter sin virksomhet. Elektrisk belysning innføres
1901Storbrann fra Murallmenningen og nordover. En havneplan blir vedtatt
1903Bergen får sin første kino
1909Bergensbanen åpner. Teaterbygningen på Engen fullføres
1912Haukeland sykehus åpner
1913Jernbanestasjonen i Strømgaten blir tatt i bruk
1915Kommunesammenslutning Årstad–Bergen
1916Den store Bergensbrannen legger hele sentrum i aske
1918Fløibanen åpner
1919Brann stadion innvies
1920Møhlenpris idrettsplass blir tatt i bruk
1921Gyldenpris blir innlemmet i Bergen
1924Skansemyren idrettsplass (åpnet 1896) tas i bruk som Nordens eneste spesialbane for friidrett
1928Landsutstillingen i Bergen blir avholdt
1936Norges Handelshøyskole åpner
1938Byen får veiforbindelse med Hardanger, og med landets øvrige veinett, ved opprettelsen av bilfergen Folgefonn mellom Ålvik og Kinsarvik
1944En eksplosjonskatastrofe på Vågen raserer store deler av byen
1948Universitetet i Bergen starter sin virksomhet
1949Friluftsmuseet Gamle Bergen åpner
1953Festspillene avholdes for første gang
1955Fyllingsdalen innlemmes i byen. Bryggen brenner. Flesland flyplass åpnes
1956Puddefjordsbroen og Eidsvågtunnelen blir tatt i bruk
1961Svevebanen til Ulriken åpnes
1966Siste trikkelinje blir nedlagt
1972Arna, Fana, Laksevåg og Åsane kommuner blir sammensluttet med Bergen; samtidig mister byen sin status som eget fylke
1978Grieghallens offisielle åpning
1980Veitunnel gjennom Arnanipa åpnes
1984ByGarasjen tas i bruk; Nygårdshøydetunnelen fullføres
1987Bystasjonen åpnes
1989Høyteknologisenteret åpnes
1992Askøybrua åpnes; Damsgårdstunnelen og Olsviktunnelen tas i bruk
1994Nordhordlandsbrua tas i bruk
1995Bjorøytunnelen under Vatlestraumenmellom Håkonshella og Bjorøy i Fjellkommune åpnes
1997Osterøybrua åpnes
1999Sofus Madsens skulpturmuseum åpnes på Landås. Statens Hus med kontor for Fylkesmannen i Hordaland og 11 andre statlige etater, åpner i Kaigaten 9.
2000Bystyret går over til byparlamentarisme og oppretter byråd med 7 avdelinger. Politisk inndeles byen i 8 bydeler. Bergen har status som Europeisk Kulturby. Bergens Tidende flytter fra Nygårdsgaten til nybygg i Krinkelkroken 1. Det tidligere BT-huset overtas av Universitetet i Bergen og blir tilhold bl.a. for Rokkansenteret og Universitetsbiblioteket. Minnesmerke over krigsfanger som ble drept av Gestapo i Lappeleiren, Canadaskogen, avdukes.
2002Politiet i Bergen reorganiseres som en del av Hordaland politidistrikt. Helse Bergen HF opprettes som ledd i landsomfattende sykehusreform. Bjerknessenteret for klimaforskning opprettes
2004Festplassen gjenåpnes etter en omfattende opprusting og fornying. Stiftelsen Museumssenteret i Hordaland etableres i Salhus. Byarkivet flytter inn i nye, permanente lokaler i Hansa Bryggeris tidligere ølhaller på Kalfaret. Ca. 6000 personer i Bergen sentrum blir smittet av Giardia-parasitten etter forurensning av Svartediket. En person døde, mange blir alvorlig syke og vannverksjefen må fratre.
2005Stiftelsen Museum Vest etableres, og omfatter 7 museer. Bymuseet i Bergen opprettes ved sammenslåing av 7 tidligere selvstendige museer.
2006Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø vedtas i Stortinget. Omfatter bybanen, Ringvei Vest og biltunnel under Skansen. Stiftelsen Kunstmuseene i Bergen opprettes. Omfatter 5 museer. Menneskerettighetenes Plass innvies som UN Human Right Plaza, med rett til å heise FN-flagg. Minnesmerke over jødene fra Bergen som ble drept under den annen verdens krig avduket på Møhlenpris.
2007Ny hovedbrannstasjon på Nygårdstangen tas i bruk. Vilvite, Bergen Vitensenter AS, åpner i eget bygg i Thormøhlensgate 51.
2008All skatterelatert virksomhet samles i nybygg i Nonnesetergaten 4, Store Nonnen og Lille Nonnen. Arbeidet på Bybanen og Ringvei Vest starter. Studentsenterets nybygg, Parkveien 1, tas i bruk.
2009Media Norge vedtas etablert med hovedkontor i Bergen. Fusjonen omfatter Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Aftenposten med Schibsted-konsernet som hovedaksjonær.

Se også artikkelen Sykehus.

Sykehus i Bergensområdet, pr. 2009

NavnAdresseSengerEier
Aleris Sykehus, avd. Bergen (øyekirurgi)Bugården 8Aleris AS
Bergen LegevaktVestre Strømkaien 19Bergen kommune
Bergen Kirurgiske SykehusNesttunvegen 90Teres Medical Group
Bergen Røde Kors SykehjemEllerhusens vei 35174Røde Kors
Bergen Sentrum Øre-nese-halsNedre Ole Bulls plass 3Øyvind Jensen
Bergensklinikkene, StiftelsenVestre Torggate 111500Blå Kors og Hordaland fylkeskommune
Bjørgvin Distriktspsykiatrisk SenterTertnesveien 3740Staten (Helse Bergen)
Bjørgvin DPS, Manger DøgnbehandlingSolhallvegen 2, Manger10Staten (Helse Bergen)
Bjørgvin DPS, MoldbakkenMoldbakken 118Staten (Helse Bergen)
Bjørgvin DPS, FløenkollektivetGabriel Tischendorfs vei 3919Staten (helse Bergen)
Blå Kors tilsynshjemKalfarveien 10216Blå Kors
Curato Røntgeninstitutt, BergenVincens Lunges gate 3Curato AS (nordisk eierselskap)
Fana Medisinske Senter (plastisk kirurgi)Osveien 142, Nesttun5Stein Helge Glad Nordahl
Fanastøl BehandlingshjemFanastølen 1810Røde Kors Barnehjelp
Haraldsplass Diakonale Sykehus ASUlriksdal 8Bergen Diakonissehjem
Haukeland UniversitetssykehusJonas Lies vei 65702Staten (Helse Bergen)
Hospitalet BetanienVestlundveien 23139Metodistkirken
Kalfaret BehandlingssenterKalfarveien 88a12Kirkens Sosialtjeneste
Knappentunet (Kronstad DPS)Knappenvegen 23d50Staten (Helse Bergen)
Krokeidesenteret i FanaKorsnesvegen 7016Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Kysthospitalet i Hagevik (ortopedi)Hagavik, Os60Staten (Helse Bergen)
NKS Olaviken Alderspsykiatriske SykehusAskviken 150, Erdal24Norske Kvinners Sanitetsforening
Ravneberghaugen RehabiliteringssenterNordstølen 55, Hagavik40Underlagt Helse Vest
Rehabiliteringsklinikken, habiliteringstjenestenOlav Bjordals veg 29, Breistein2Staten (Helse Bergen)
Sandviken sykehus – psykiatrisk klinikkSandviksleitet 1121Staten (Helse Bergen)
Solli SykehusOsvegen 1527Bergen Diakonissehjem
Sykehuset FloridaNygårdsgaten 12464Bergen kommune
Nordåstunet, RehabiliteringsklinikkenNordåsgrenda 436Staten (Helse Bergen)
Ulriksdal Sykehus (ryggkirurgi)Ulriksdal 224Sjur Braaten, Asbjørn Bø og Stockholm Spine Center
Vestlund habiliteringssenterVestlundveien 2215J. L. Mowinckels stiftelse
Volvat Medisinske SenterLaguneveien 9Capiokonsernet (svensk)
Voss sjukehus (komplett regionalt sykehus)Sjukehusvegen 16, Voss83Staten (Helse Bergen)
Åstveit HelsesenterÅstveitveien 73, Øvre Ervik64EB-Holding-konsernet
NB! Helse Bergen gjør oppmerksom på at sengeantall ikke lenger er en god målestokk for størrelse, slik det var tidligere. Stadig mer av behandlingen i sykehus foregår som dagbehandling og poliklinisk, det vil si at pasientene ikke er sengeliggende. Noen av institusjonene har ikke sengeavdelinger.

Kart over Bergens havnedistrikt ved W. Neumann 1871. Arkivet etter Havnestyret, Bergen Byarkiv.

Kart over Bergens havnedistrikt ved W. Neumann 1871. Arkivet etter Havnestyret, Bergen Byarkiv.

Vågen, arm av Byfjorden fra Nordnespynten og Skoltegrunnskaien til Vågsbunnen ved Fisketorget. Opprinnelig lå strandbredden i vest på samme nivå som nåtidens Strandgaten, mot nordvest gikk den enda lenger inn; den var buktet i øst og førte stedvis dypt innover. En sidearm løp østover nåværende Sandbrogaten til søkket mellom Bergenhus og Sverresborg, og ved flo sjø inn over Koengen. I sør er det påvist fortøyningsringer i muren langs Domkirken i Kong Oscars gate, og ved Kong Oscars gate 45 er det funnet rester av et naust. Forbi der Holbergstatuen nå står, kilte Dybesund seg inn. Strandlinjen skal i alt ha vært 1100 m. Bredden ved Vågsbunnen er i dag 115 m, men kan opprinnelig ha vært det dobbelte.

Vågen omkring 1866. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Vågen omkring 1866. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Vågen er forutsetningen for Bergens fremvekst til en viktig europeisk stapelplass. Den lå sentralt på norskekysten, var sjelden islagt og velegnet for håndtering av gods. Kjernen i bydannelsen var østbredden mellom Holmen og Korskirken, der Bryggen med sine vel 30 sjøgårder ble anlagt. I prinsippet var Bryggen utformet da Byloven trådte i kraft 1276. Vestbyen hadde ingen særlig utvikling før 1400-tallet. Området kaltes til 1200-tallet Håkarlestrand, og her hevdet kongene sin arverett. En av grunnene til dødsdommen over Audun Hugleiksson 1302 var at han tok seg rett til å reise et hus på området. Bare Munkeliv kloster og Jonsklosteret hadde kaianlegg langs vestbredden, ved nåværende Claus Ockenssmauet og Fortunen. Den første kjente bygningen i vest på 1200-tallet er Ceciliagard, og den lå der Rådstuplassen siden kom. På Bryggen ble det lagt utstikkere fra bredden, der godset kunne losses eller lastes ved fjære sjø, men da Stranden ble utbygd, kom sjøgårdene til å bli skilt av hoper der godset i ly for vind og sjøgang kunne heises eller fires mellom skute og lager. Dette opplegget ble vurdert så sentralt at kjøpmennene motsatte seg langsgående skille mellom sjøgårder og lagerhus. Både vedtaket om anlegget av C. Sundts gate (1901) og Strandkaien etter 1916-brannen brøt med prinsippene og møtte motstand fra næringslivet. Utviklingen langs Vågen måtte i nyere tid skje på vestsiden, der fjorden er dypere enn i øst.

Forsvarsteknisk var Vågen velegnet, enkelt som det var å sperre den når det ble påkrevd. Under borgerkrigene ble en valslynge (kastemaskin) satt opp øst for innløpet i 1134, og senere ble det lagt stokker og jernlenker mellom Holmen og Munkebryggen for å hindre flåteangrep, noe som ble forsømt under vitaliebrødrenes herjinger i slutten av 1300- og begynnelsen av 1400-tallet. Men under Napoleonskrigene ble det som sikringstiltak lagt kjettinger på tvers av innløpet. Vågen var krigsskueplass under en trefning mellom en engelsk orlogseskadre og den nederlandske ostindiaflåten i 1665, og tyske skip ble utsatt for flyangrep ved Skoltegrunnskaien under invasjonen 1940.

Kartet viser strandlinjen i Vågen og Alrekstadvågen (Lungegårdsvannene) trolig på slutten av 1000-tallet. Rekonstruksjonen bygger dels på arkeologiske utgravninger, dels på grunnboringer og geotekniske analyser foretatt i 1970-årene. Kilde: K. Helle: Bergen bys historie1, s.19-21. Kunnskapsforlaget.

Kartet viser strandlinjen i Vågen og Alrekstadvågen (Lungegårdsvannene) trolig på slutten av 1000-tallet. Rekonstruksjonen bygger dels på arkeologiske utgravninger, dels på grunnboringer og geotekniske analyser foretatt i 1970-årene. Kilde: K. Helle: Bergen bys historie1, s.19-21. Kunnskapsforlaget.

Det ble drevet fiske og fangst på Vågen. Rester av skjell, bl.a. østers, og ruser og annen fiskeredskap er funnet under utgravninger. Det ble endatil registrert sildestimer i eldre dager, og i Absalon Beyers tid på 1500-tallet ble det gjort notkast ved Finnegården. Men forurensning var tidlig et problem. Avfall havnet lett i Vågen, dels ble det regelrett dumpet, skjønt allerede bymøtet i 1282 hadde satt lovforbud mot å bruke Vågen som fyllplass. I slekt med avfallsdumping var problemet med tømming av ballast (ballastbrygger). Målinger 1737 godtgjorde at det ved Bryggen var to–tre fot vann over et mudderlag på seks fot, mens det langs Stranden var åtte fot vann over et like dypt mudderlag. Den første muddermaskinen, som var konstruert lokalt, ble satt i virksomhet 1756. Muddermaskinene var fortøyd ved Langebryggen innerst i Vågen til 1872. Oppmudringen ble i enkelte år avløst av isbryting. Vågen har vært tilfrosset 1568, 1571, 1589 og 1637. De to siste årene var sjøen frosset til Askøy, 1678 og 1751 var den frosset til Herdla. Også i 1855 var isbryting en stor utgiftspost, og vinteren 1971/72 var det alvorlige isdannelser på Vågen.

For seilskuter var det vanskelig å ferdes på Vågen i sterk vind. Bunnen er formet som et trau, grunnere ved munningen til Byfjorden enn lenger inne. Havnereglement og -tilsyn har vært påkrevd, og tiltak er nevnt i Byloven 1276. Stillingen som offentlig oppnevnt havnefogd er kjent 1558, i 1710 ble tilsynet tillagt politimesteren, 1735 fikk byen havnevesen. Havnebetjentene fikk politimyndighet 1885. For å regulere trafikken på Vågen ble Sjøtønnen lagt ut 1602, til fortøyning av fartøyer som skulle bukseres. Med anlegget av Skoltegrunnsmoloen bortfalt dette behovet.

 Vågen i 2013. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Vågen i 2013. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Etter brannen 1702 ble det lagt en 129 m lang hopmur ved Torget og en 33 m lang muret kai ved Dreggen. Triangelbryggen ble anlagt ved Torget 1733. Men vanndybden var bare fire meter, og kaien ved Tollboden tilhørte staten. Så sent som på midten av 1800-tallet var det ingen brukbar brygge for større skip i Vågen. Fergetrafikk med dampdrevne ferger kom i gang 1865. Trafikken til oppankrede skip på Vågen ble besørget av fløttmenn og føringsskuter. Havnemyndighetene ble tvunget til nytenkning og et byggeprogram ble gjennomført 1870–1941, som gav en sammenhengende rekke av kaianlegg langs Vågens strandlinje; se tabellen Vågen – kaianlegg 1870-1940.

Se også Bergen havn.

Sogn i Fana prosti, opprettet 1959 ved utskillelse fra Fridalen sogn, utvidet 1992 med østre deler av Storetveit menighet, omfatter nå området fra Landås og Tveitevatnet til Sædal; 9695 innbyggere (2009), hvorav 7486 er medlemmer i Den norske kirke. Slettebakken kirke ble tatt i bruk 1970, Slettebakken Menighets Eldresenter 1983. Sogneprestkontoret ligger i kirken.