Forfatterarkiv: Bergen byleksikon, trykt utgave 2009

Ved Tveitevannet på Slettebakken. Udatert foto. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen AS, Bergen Byarkiv.

Ved Tveitevannet på Slettebakken. Udatert foto. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen AS, Bergen Byarkiv.

Slettebakken, navnegård (gnr. 160) og boligstrøk på Landås. Gården hørte under Nattland til borgermester Lars Søfrenssøn kjøpte den 1668. I 1783 ble den overtatt av Bergens rikeste mann, Hillebrand Harmens, som også eide gårdene Storetveit og Fjøsanger. Samme år oppførte han de bygningene som ennå står på gården, og som ble fredet 1927. Hovedbygningen er symmetrisk utført i én etasje, lang, men ikke særlig bred med to svaler, saltak og med loftsark på begge sider. Hillebrands sønn Christopher Harmens døde 1829, og høker Svend Ruus, som overtok Slettebakken, moderniserte hovedhuset. Det førte til en stilblanding med portal i buet rokokkoomramming og dørblader karakteristisk for tidlig empire.

Utbyggingen av Slettebakkenområdet tok til i 1930-årene, og det utgjør nærmest en liten bydel øst og sør for Tveitevatnet, med varierte innslag av bolighus fra høyblokker til eneboliger, kirke, skole, eldrehjem, idrettsbaner og -haller og kjøpesenter. Områdenavnet ble offisielt vedtatt 1952.

Skriv ut artikkel

I Bergen kommune finnes per 2009 åtte områder som er vernet ved kgl. res. etter naturvernloven. To er vernet som landskapsvernområde: Rambjøra landskapsvernområde ved Tveiterås og Fjøsanger landskapsvernområde. Fjøsanger har også en meget spesiell kvartærgeologisk forekomst som er vernet som naturminne. I tillegg har Bergen seks naturreservater: Kalandsvika (del av Kalandsvatnet) og Nesvika (del av Haukelandsvatnet) er våtmarksområder som er vernet på grunn av sitt spesielle fugleliv, Seløyskjera sør for Hjellestad er en god hekkelokalitet for terner, Reppadalen og Kråmyrane i Arna er myrreservater med spesielle botaniske forekomster, mens Hisdalen ut mot Krokeide er et viktig barskogsområde.

Bergen kommune har i tillegg flere andre forekomster av naturtyper som er viktige og verneverdige, selv om de ikke er underlagt vern etter naturvernloven. De siste årene er det gjort en omfattende kartleggingsjobb i forbindelse med slike forekomster. Tre av disse har nasjonal verneverdi (kategorien ‘svært viktig’), men hele 64 områder figurerer i kategorien ‘viktig’ (regional verdi). I tillegg kommer 29 områder av lokal verdi.

Nasjonal verneverdi har Skagetjernet, Seim, Glomregjelet.

Regional verneverdi har Salhusberget, Toppenipa, Hitland, Banntjønn, Birkelandsnipa, Hetlebakksåta, Blindheim, Selvik, Hjortlandsåsen, Brennhaugen, Sandviksfjellet, Storhaugen, Isdalen, Svarteberget, Kolstien, Eikelundstjern, Nesttunvatnet, Kloppedalstjern, Midtunlia, Marmorøya, Gullstølen, Kanadaskogen, Søviktjern, Vågsbø, Vågsbøpollen, Ålefaret, Kolavatnet, Mildevatnet, Espegrend, Skeievatnet, Storevika, Åletretjern, Stendavatnet Sør, Stendavatnet Nord, Krohnåsen, Råtjern, Apeltunvatnet, Iglatjørn, Smøråslia, Nedre Sandven, Birkelandsbotn, Birkelandsvatnet, Sandven, Kristianborg, Leirvågen-Straumen, Selvågen, Austrelia, Raudlia, Hisbotn, Øvre Brattland, Rødland, Danskevika, Slåttebekken, Krånipa, Glomregjelet II, Gullfjellfossen, Solheimsvannet, Kristianborgvannet, Lægdebotn, Brakedalen, Jordalsskaret, Orretuva samt små biotoper i Klaus Hanssens vei og Conrad Mohrs vei.

Viltforekomster. Det er også gjort en kartlegging av viltforekomster i kommunen. Dette har resultert i at 26 områder er blitt prioriterte, hvorav følgende 7 er karakterisert som svært viktige: Hjortlandsåsen, Skavdalen, Kanadaskogen, Vågsbømarka, Kalandsvika, Raudlifjellet/Austerlia og Lyshornområdet.

Et betydelig antall truede arter på den nasjonale rødlisten har også viktige leveområder innen kommunens grenser: Eksempelvis hekker smålommen på Byfjellene, og hvitryggspetten finnes i flere av skogene i kommunen. Bergen har en av Norges viktigste forekomster av den sjeldne ramsløkfluen. I tillegg finnes tre vassdrag i kommunen som har levedyktige bestander av den meget spesielle elvemuslingen.

Vernede områder i Bergen (per 2009)

Område/StedStatusVerneinteresseAreal (daa)Verneår
Bergen kommunes fjellstrekningerDYZoologi1946
FjøsangerLVOBotanikk801986
FjøsangerNMGeologi331986
HisdalenNRBarskog26111999
KalandsvikaNRVåtmark1571995
KråmyraneNRMyr4601983
NesvikaNRVåtmark1201995
RambjøraLVOEdelløvskog3101981
ReppadalenNRMyr4001983
SeløyskjeraNRSjøfugl211987
DY = dyrelivsfredning, LVO = landskapsvernområde, NM = naturminne, NR = naturreservat

Fredede trær

Område/StedStatusVerneinteresseAreal (daa)Verneår
GrønnegrendNMEik1967
NylundsveienNMJapansk sedertre1964
Rieber-Mohns vegNMLindeallé1961
StamerbakkenNMEik1947
DY = dyrelivsfredning, LVO = landskapsvernområde, NM = naturminne, NR = naturreservat
Skriv ut artikkel

Lyngbø (eldre form Lyngar, 1427 Lyngder, kanskje feilskrift for Lyngbœr, av norrønt bœr, bø; 1611 fordansket til Løngbye), gnr. 148, gårdsbruk i Laksevåg, i Lyngbødalen ved den gamle stien fra Nygård til Bjørndalen og Loddefjord. Gården var opprinnelig en del av Gravdal, og ble lagt til Munkeliv kloster trolig i førstningen av 1100-tallet. Etter Svartedauden ødegård, forpaktet som krongods fra slutten av 1500-tallet til 1700-tallet, omkring 1800 drevet som selvstendig gård. 1887/88 oppdelt i flere bruk; noen har fortsatt gårdsdrift. Fra hovedbruket ble det utskilt tomt til Lyngbøtunet 1916.

Skriv ut artikkel

Hordaland kunstsenter i Klosteret 17, den gamle Grønneskolen. Fotograf: Norvall Skreien.

Hordaland kunstsenter i Klosteret 17, den gamle Grønneskolen. Fotograf: Norvall Skreien.

Hordaland kunstsenter (HKS), Klosteret 17, etablert 1976. Kunstsenteret holder til i en meget gammel og tradisjonsrik bygning kalt Grønneskolen. Kjøpmann Mads Formann gav bygningen i 1739 til Nykirkens menighet til bruk som fattigskole. Navnet kommer av fargen på slagene på elevenes trøyer. I årene 1885 til 1921 ble eiendommen brukt av Bergen stiftsarkiv. Virksomheten ved HKS består bl.a. av videovisninger, performance, utsmykninger og regionale vandreutstillinger.

Skriv ut artikkel

Møllendal gravplass ble anlagt i 1874. Utsnitt av kart fra 1907, oppdatert pr. 1915. Arkivet etter Oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv.

Møllendal gravplass ble anlagt i 1874. Utsnitt av kart fra 1907, oppdatert pr. 1915. Arkivet etter Oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv.

De første kirkegårdene lå, som navnet tilsier, i tilknytning til kirkene; ofte var det også graver inne i kirken (i veggene, under gulvet eller i egne kjellerrom – krypter). Når arealet rundt kirken ble for lite, måtte man bygge ut hjelpekirkegårder andre steder i byen; Korskirken hadde i en periode to – Assistentkirkegården og Fredens Bolig. I forbindelse med større epidemier ble det iblant anlagt egne gravplasser for ofrene, som. f.eks. St. Jakobs kirkegård i forbindelse med pesten 1629 og Kolerakirkegården på Lungegårdsmarken (nå en del av Assistentkirkegården) 1848. Behovet for nye store arealer til den voksende bybefolkningen førte til anleggelsen av Møllendal kirkegård 1874 og Solheim kirkegård 1917, begge uten tilknytning til eksisterende kirker eller sogn. – I de tidligere omegnskommunene er kirkegårdene hovedsakelig anlagt ved sognekirkene. Ansvaret for drift og vedlikehold av kirkegårdene og gravplassene hviler etter kirkeloven og gravferdsloven av 1996 på Bergen kirkelige fellesråd. Samlet opparbeidet gravplassareal (2009) er 540 daa med vel 96 600 graver; se tabellen under. Regulert reserveareal er 89,5 daa, derav 45 daa i Fyllingsdalen og 30 daa i Loddefjord. Et gravfelt på Gravdalspollen kirkegård ble 1993, som det eneste stedet i Bergen, satt av til muslimske graver. Til 2009 var 78 muslimer blitt gravlagt i Bergen. Se også minnekirkegårder.

Kirkegårder i bruk pr. 2009

NavnAdresseOpparbeidet areal (m2)ReservearealAnlagt
Arna kirkegårdLakslia 1490001861
Biskopshavn urnelundSkuldveien 215401967
Bønes kirkegårdBønesskogen18 00090002002
Eidsvåg kirkegårdEidsvågbakken13 0001939
Fana kirkegårdFanavegen 32150 0001)
Fyllingsdalen kirkegårdBenshaugen42 00045 4751983
Loddefjord kirkegårdLyderhornsveien26 40013 0001897
Midttun kirkegårdHardangerveien 984001856
Mjeldheim kirkegårdEkravegen26 00018 0001975
Møllendal kirkegårdGrønneviken125 0001874
Nygård gamle kirkegårdAlfred Offerdals vei15 00030001876
Gravdalspollen kirkegårdGravdalspollen14 2001945
Solheim kirkegårdVikavegen50009001916
Slettebakken urnelundVilhelm Bjerknes vei 3126001974
Solheim kirkegårdFjøsangerveien117 5001917
Storetveit urnelundKirkevegen10 0003 5001956
Takvam kirkegårdTakvamsvegen46001912
Øvsttun kirkegårdØvsttunvegen31 0001921
Årstad gamle kirkegårdFløenbakken 55a19231866
Årstad nye kirkegårdFløenbakken 5855221882
Åsane kirkegårdSauråsbakken 327 30011 0001)
1) Trolig samtidig med kirken

Kirkegårder, nedlagte

NavnAdresseOpparbeidet areal (m2)AnlagtNedlagt
AssistentkirkegårdenKalfarveien 312 73318371919
Domkirkens kirkegårdKong Oscars gate 379661)1)
Fredens boligProfessor Dahls gate18091968
Korskirkens kirkegårdKong Oscars gate 72511)2)
Mariakirkens kirkegårdDreggsallmenningen4081)2)
NykirkegårdenStrandgaten16371863
St. Jakos kirkegårdKong Oscars gate554016291920
1) Trolig samtidig med kirken
2) Ikke brukt til begravelser etter at Møllendal gravplass ble innviet 1874

Skriv ut artikkel

Konsulater, konsulers kontorer. Fremmede makter har ofte lokale representanter, konsuler, i andre byer enn hovedstaden, der de gjerne har sine ambassader. Honorære konsuler er vanligvis vel ansette borgere i den byen der de representerer sin oppdragsgiverstat. Oppgaven er å ivareta landes interesser og bistå borgere fra det land konsulen representerer. Arbeidet er som regel ulønnet. Tittelen konsul er på mange måter en hederstittel, og innehas ofte av ledende næringsdrivende i byen. I Bergen var det i 2009 26 utenlandske konsulater.

Konsulater - Utenlandske konsulater i Bergen 2009

Bangladesh' KonsulatSandviksboder 66
Belgias KonsulatHopåsen 23, Paradis
Danmarks KonsulatKalfarveien 57a
Estlands Konsulatc/o adv. Stiegler ANS, Fortunen 1
Finlands KonsulatKokstadveien 42b
Frankrikes Konsulatc/o Jebsens Management, Sandbrugaten 5
Hellas' Konsulatc/o CR Nordic AS, Fortunen 1
Islands KonsulatAllehelgensgaten 2
Italienske visekonsulatKalfarlien 14
Japanske generalkonsulatKalfarveien 35 L
Kanadiske KonsulatAsbjørnsens gate 20
Latviske KonsulatStrandgaten 16
Litauens KonsulatOlav Kyrres gate 11
Maltas KonsulatBradbenken 1, Dreggen
Nederlands KonsulatKalfarveien 76
Polens KonsulatKalfarveien 57A
Portugals KonsulatNesttunveien 90
Romanias KonsulatForskjønnelsen 9
Slovakiske KonsulatStrandgaten 18
Spanias KonsulatOlav Kyrres gate 7
Storbritannias KonsulatØvre Ole Bulls plass 1
Sveriges KonsulatDamsgårdsveien 135
Tsjekkias KonsulatFortunen 1
Tysklands HonorarkonsulDamsgårdsveien 135
Uruguays KonsulatSkoltegrunnskaien 1
Østerrikes KonsulatKong Oscars gate 56
Skriv ut artikkel

Høgskolen i Bergen, ledelse og sentraladministrasjon Nygårdsgaten 112, opprettet 1994 ved sammenslåing av seks høgskoler med ulik bakgrunn og ulike faglige profiler: Bergen ingeniørhøgskole, Bergen lærerhøgskole, Fysioterapihøgskolen i Bergen, Haukeland helsefaghøgskole, Bergen helse- og sosialhøgskole med sykepleie- og jordmorutdannelse, og Bergen Musikkonservatorium. Høgskolen ledes av et høgskolestyre, en valgt rektor og en felles administrasjon. Dykkerutdanningen (tidligere Statens Dykkerskole) ble overført til Høgskolen i Bergen fra 2005, mens Bergen Musikkonservatorium fra 1993 ble en del av Griegakademiet.

Høgskolen i Bergen er en av de største høgskolene i landet med ca. 6600 studenter og 600 ansatte. I tillegg til grunnutdanningene har skolen et bredt etter- og videreutdanningstilbud og driver kursvirksomhet. Skolen har som mål å være den viktigste profesjonshøgskolen på Vestlandet og sikter mot å oppnå universitetsstatus. Den er organisert i 3 (opprinnelig 8) avdelinger:

Avdeling for lærerutdanning
Landåssvingen 15.
Avdelingen tilbyr, i tillegg til masterstudier, grunnutdanninger for allmennlæreryrket, allmennlærerutdanning i musikk, førskolelærerutdanning (bachelor), praktisk-pedagogisk utdanning og døvetolkutdanning. Det er ca. 1800 studenter og 150 ansatte på avdelingen.. To sentre er foranket ved Avdeling for lærerutdanning: Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon og Senter for utdanningsforskning.

Avdeling for helse- og sosialfag
Haukelandsbakken 45, Møllendalsveien 6 og Haugeveien 28, Nordnes.
Avdelingen omfatter seks institutter: Institutt for ergoterapi, Institutt for fysioterapi, Institutt for radiografi, Institutt for sykepleie, Institutt for vernepleie og sosialt arbeid og Institutt for videreutdanning. . Avdelingen er en av de mest tverrfaglige utdanningsenhetene i landet. Tilbyr mastergrader, bachelorgrader, etter- og videreutdanninger. Ca. 2200 studenter og 240 ansatte. Institutt for videregående opplæring omfatter utdanning innen fagene Anestesisykepleier, Barnesykepleie, Helsesøster, Intensivsykepleie, Jordmorutdanning, Operasjonssykepleie, Rusproblematikk og psykisk helse. To faglige sentre er lagt til Høgskolen i Bergen og tilknyttet Avdeling for helse- og sosialfag: Senter for kunnskapsbasert praksis skal være en brobygger mellom forskning og praksis. Senter for omsorgsforskning Vest-Norge er et senter for forskning på omsorgstjenester i region Vest.

Avdeling for ingeniørutdanning
Nygårdsgaten 112 og Skålevikveien 60, Loddefjord (Dykkerutdanningen).
Ingeniør-/bachelorutdanningen i undervannsteknologi, drift og vedlikehold, holder til i Straume næringspark, Smålonane 12, i Fjell kommune på Sotra. Ettårig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning holdes i Bergen tekniske fagskole, Strandgaten 196, Nordnes. Avdelingen tilbyr studier som fører til bachelorgrad innenfor ingeniørfag, administrative og økonomiske fag, samt ettårig dykkerutdanning.

Bachelor i idrett
Takket være en raus pengegave fra Trond Mohn på 3,5 millioner kroner kunne et treårig bachelorstudium i idrett åpnes høsten 2007 med 40 studenter ved Avdeling for lærerutdanning. Studiet er utviklet i samarbeid mellom Høgskolen i Bergen, Norges idrettsforbund og Olympiske komité. Studiet gir kompetanse som faglærer i kroppsøving i grunnskole og videregående skole og kvalifiserer for arbeid som trener, leder og veileder i den frivillige idrett. Det åpner også for arbeid i offentlig sektor og i turistnæringen.

Senter for omsorgstjenester
Høgskolen i Bergen ble 2008, i konkurranse med Stavanger, tildelt status som Senter for omsorgsforskning i Region Vest. Det nye senteret skal forske på hvordan omsorgstjenestene i kommunene, og særlig i eldreomsorgen, kan forbedres. Forskningsleder for senteret er førsteamanuensis Frode F. Jacobsen som sammen med førstelektor Tone Elin Mekki har ansvaret for oppbygging av senteret.

Høgskolen i Bergen er både en utdannings- og forskningsinstitusjon. Til hver av avdelingene er det knyttet sentre der det drives forskning og videreutvikling på følgende områder: Utdanning, nyskaping, kunnskapsbasert praksis, kunstfag, kultur og kommunikasjon. Skolen samarbeider med næringsliv og offentlig forvaltning for å fremme regional kompetanseutvikling. Et mediesenter har utvikling og produksjon innen nye massemedier som hovedaktivitet. Undervisningstilbudet ved senteret omfatter kurs i medie- og kommunikasjonsfag, bl.a. digital fotografering, kreativ webdesign og nettpublisering. Fagene økonomi og administrasjon inngår i ingeniørstudiet.

Undervisningen foregår i dag på åtte ulike studiesteder, men skal etter planen samles i et nytt høgskolebygg på Kronstad, der Statsbygg har kjøpt en 72 mål stor tomt for formålet. HLM Arkitektur og Plan AS, Bergen og CUBO Arkitekter, Århus har fått oppdraget med å prosjektere anlegget under mottoet «Kobling». Bygget blir på 48 000 m2 og har en kostnadsramme på ca. 1,6 milliarder kr. Regjeringen har lovet at det første spadestikket vil bli tatt 2010 og at bygget skal stå ferdig til studiestart 2015. Høgskolen i Bergen ledes i dag (2009) av Nils Mæhle (direktør) og Eli Bergsvik (rektor og styreleder).

Skriv ut artikkel

I Magnus Lagabøtes bylov 1276 finnes den første håndverkslovgivning, og loven regner opp 20 håndverksfag. Utgravningene på Bryggen viser at Bergen hadde en håndverkerstand allerede på 1100-tallet, og håndverkerne har vært med på å skape bysamfunnet. Skipsbyggerne var spesielt høyt ansett, først og fremst de som utførte de mer kunstferdige detaljene i aristokratiets representasjonsskip, som Mariasuden, sjøsatt 1257 og det fagreste skip bygd i Norge til da. Skomakerne gjorde seg også sterkt gjeldende, de var tallrike og dannet tidlig sitt eget laug. I hansatiden ble de en dominerende samfunnsgruppe.

Byloven stadfestet reguleringsvedtakene som tidligere var gjort overfor håndverkerne, bl.a. hvor de skulle ha arbeidsboder og utsalgssteder. Skomakerne ble vist til nord for våre dagers Skostredet, fordi her rant det bekker fra Fløyfjellet, som skaffet vann til garvekarene, og lukten fra karene gjorde det hensiktsmessig å ha dem i byens utkant. Av samme grunn flyttet skomakerne senere til nordøstsiden, deretter til vestsiden av Lille Lungegårdsvann. Smedene holdt til øst for Øvregaten, på grunn av brannfaren skulle også de være i utkantstrøket. Utgravningene 1955–69 har bekreftet hva sagaene og lovene sier om plasseringen av byens håndverkere. Gatene tok navn etter hvor de forskjellige fagene var konsentrert, som Skinnerstredet, Gullsmedstredet og Skreddergaten. Fra Vågsbunnen og nordover var yrkene stedfestet i ordenen skomakere, laggere eller bøkkere, koppere eller kobbersmeder, skinnere, gullsmeder, kammakere, malere, salmakere, skreddere, brynjemestere, sverdslipere, platemestere, kistesmeder og skjoldmakere.

Som håndverksby stod Bergen åpenbart i en særstilling sammenlignet med andre norske tettsteder. Hanseatenes innflytelse førte med seg økende restriksjoner på utlendingenes virksomhet, men dette kunne ikke på lengre sikt demme opp for utenlandske håndverkere. Eirik Magnusson utstedte 1293/94 retterbot mot skiping av gilde for håndverksvenner, tydelig rettet mot tyskerne. Men i 1330 tilstod kongen yrkesmonopol på fremstilling av skotøy til 44 tyskere gjennom å leie dem gården sin i Vågsbunnen. Kongen reagerte ellers på at tyske skredderes virksomhet førte til «alamodiske» klær, ikke så enkle og verdige som dem han selv foretrakk.

Steinkirkene og monumentalbygningene på Holmen må ha krevd mange steinhuggere, skjønt de er lite omtalt i kildene. Flere av dem kan ha vært innkalte fremmedarbeidere. Men fremmede håndverkere utgjorde ikke noe tallrikt innslag før Svartedauden. De var konsekvent uvillige til å underkaste seg gjeldende lover og vedtekter, noe som bl.a. sparte dem for avgifter. Indre samhold gav dem også konkurransefortrinn. Ved inngangen til 1500-tallet var det omkring 200 tyske håndverkere i Bergen; se De fif Amten. De tok til å bli dominerende, og etter midten av dette hundreåret tvang lensherren Christofer Valkendorf dem til å sverge kongen lydighet eller forlate landet. Etter et «vennskapelig forlik» 1558 reiste 59 tyske håndverkere fra Bergen, mens 70 ble boende, derav to tredeler skomakere.

Tross forbudet mot å danne gilder, var slike sammenslutninger opprettet innen flere fag på 1300-tallet, før det var vanlig ellers i Europa, utenom i de nordtyske byene. Gullsmedene ved Martinskirken (ved nåværende Christi Krybbe skole) hadde eget gilde, men de var særlig utsatt for myndighetenes kvalitetskontroll. Noen større eksport av bergenske produkter er ikke kjent, men mye av pelsverket som ble solgt i Europa kan ha kommet fra Bergens skinnere. Fra slutten av 1100-tallet til ut på 1300-tallet var myntslagere en gruppe håndverkere som bare hørte til Bergen, knyttet som de var til kongsgården på Holmen.

Bergen fikk stadig tilførsel av håndverkere, på det meste representerte de 69 håndverksfag. Fagene er fra 1550 til 1869 skrevet inn i Bergens Borgerbok; se tabellen under. De fleste laugsprotokollene og laugsarkiver gikk med i bybrannen 1702, men borgerboken ble reddet. Fra 1550 til opphevelsen av laugene 1869 ble i alt 4852 håndverksmestere innskrevet i borgerboken. Skomakerne er i klart flertall (852), fulgt av skreddere (577) og bøkkere (455). De fleste fag har hatt noen titalls representanter opp gjennom årene, mens det bare har vært én børstemaker, én sporemaker, én perlestikker og én såpesyder.

220 av de innskrevne borgere var født i andre norske byer, 627 i norske landdistrikter og 2551 var født i Bergen. 847 av borgerne var født i Tyskland, 279 i Danmark, 84 i Sverige og like mange i andre land, mens 609 ikke har oppgitt noe fedreland.

Ved inngangen til 1600-tallet utgjorde håndverkerne i Bergen en større del av innbyggerne enn i andre norske byer, og de fleste fag var dominert av innvandrere. Gullsmedlauget er fra 1568, og til 1608 ble seks andre laug dannet. Laugene regulerte tilgangen på nye mestere for å ha hånd om prisene. Alle laug ble midlertidig opphevd 1614. En forordning av 1621 innførte en ny laugsrett som gav de lokale myndigheter en viss kontroll med utforming av laugsvedtektene og tilsyn med prissetting og kvalitet. Et forbud mot at håndverkerne drev handel til skade for kjøpmennenes virksomhet kom i 1573, men førte til en strid som varte til 1650-årene. Etter 1660 økte prosentandelen av norskfødte håndverkere, og av 505 norskfødte (frem til 1730) var 357 født i Bergen. Mellom 1730 og 1800 var 61% av de håndverkerne som løste borgerskap i Bergen, født i byen. Håndverkernes sosiale status steg fra 1798, da en glassmester ble valgt inn blant de eligerte (deputerte) menn, riktignok mot storborgerskapets protest, men etter kongelig forordning ble det bestemt at av valgkollegiets 24 utvalgte skulle seks være håndverkere. Påbudet ble sabotert, og først i 1807 var det gjennomført. Da antallet eligerte menn var redusert til åtte i 1825, var fire av dem håndverksmestere. Laugsinstitusjonen ble tatt opp til vurdering 1794, visse reguleringer ble innført 1800, og i 1814 satte grunnloven forbud mot å danne nye laug. En lov om avvikling av laugene kom 1839, og det ble innført nye ordninger for å få borgerskap som håndverksmester. I 1869 ble laugene opphevd, unntatt bakerlauget som bestod til 1894. Samme år ble det innført krav om tvungen svenneprøve.

Håndverksmestrene savnet nytten av laugene, og følte trang til nye organisasjonsformer. Det resulterte i mesterfagforeningsdannelser i 1889. I 1895 var det ni slike foreninger, og de dannet en felleskomité. 1845 hadde håndverkerne stiftet Bergens Haandværkerforening, som bl.a. medvirket til opprettelsen av en tegneskole (1851) og Bergens Skillingsbank (1857). 1907 fusjonerte den med Bergens Haandværks- og Industriforening, som 1988 sammen med Bergens Handelsforening dannet Bergen Næringsråd.

I 1801 var 16% av byens innbyggere knyttet til håndverkerstanden, 1459 personer, hvorav 540 mestere, med 91 skomakere som den største gruppen. Firmaet Wallems Sønner satte i gang fremstilling av tauverk med maskiner og dampkraft, og vant 1840 i Høyesterett saken som repslagerlauget hadde anlagt. Grensen mellom håndverk og industri var ikke lenger markant. I 1875 var det 3699 håndverkere i Bergen, men siden ble de statistikkført sammen med industriarbeiderne. I flere fag ble håndverks- og handelsvirksomheten sett under ett, ved siden av at flere tradisjonelle håndverksfag ble industrialisert. Et tall fra 1910 viser imidlertid at 42% av Bergens håndverksmestere var sønner av håndverksmestere, noe som er langt over landsgjennomsnittet. Sysselsatte i håndverk og industri økte til 1920. Den senere nedgangen skyldtes håndverkssektoren, men antallet fag holdt seg likevel høyt.

Håndverksfagene

De forskjellige håndverksfagene ble innført i Bergens Borgerbok i denne rekkefølgen
1551smeder, snekkere
1553glassmestere
1554bartskjærere
1558bokbindere, gullsmeder, kippere (bøkkere), murmestere, skomakere, skreddere
1567skinnere (skinnberedere)
1568kannestøpere
1569badstumenn, buntmakere
1572slaktere
1574bakere, vevere
1575bøssemakere, knivsmeder
1577hattemakere
1579sverdfegere (smidde hånd- og stikkvåpen), vantemakere
1581kopperslagere
1583stolmakere, svarvere (dreiere)
1586taskemakere
1588hjulmakere, skruemakere
1590repslagere
1592steinhuggere
1594kuckenbakere (kakebakere)
1596bryggere
1602malere
1607seilmakere
1610sporemakere
1614destillerere (brennevinsbrennere)
1617possementmakere (bordevirkere — laget lisser, frynser m.m.), salmakere
1618fargere
1626bildtsnidere
1630urmakere
1635perlestikkere (laget perlebroderier)
1641hanskemakere
1645anglemakere
1647blokkdreiere
1656knappmakere
1660fallberedere
1673tobakkspinnere
1674remmakere
1684lædertaugere (håndterte ferdig garvet lær; av ty. tauen, barke)
1693karduanbereder (garvere av geite- og bukkeskinn; av bynavnet Cordoba)
1697blikkenslagere, parykkmakere
1698klokkestøpere
1708rotgytere (messingstøpere; av ty. rotgiesser, eg. en som støper rødt metall)
1721boktrykkere
1725logarvere (drev med vanlig garving, helsr med eikebark)
1729gjørtlere (av ty. gurtler eg. belte- eller spennemakere)
1736skjæreslipere
1748kammakere
1766kattuntrykkere (laget fargetrykk på tekstiler)
1779felemakere
1804børstemakere
1825paraplymakere
1827såpesydere
1828skipsbyggere
1843kompassmakere
1847forgyllere
1851kirurgiske instrumentmakere
1853tapetserere
Skriv ut artikkel

Hurtigruten, daglig passasjer- bil- og godsrute med skip mellom Bergen og Kirkenes, startet etter initiativ av Richard With i 1893. Hurtigruten har 13 hurtigrute/cruiseskip og drives i 2009 med 11 skip som anløper 34 havner underveis langs kysten. Ca. 470 000 passasjerer, hvorav ca. 110 000 rundreiseturister, ble fraktet i 2008. Skipene eies, med ett unntak, og drives av Hurtigruten ASA, tidligere Ofotens og Vesteraalens Dampskipsselskab (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS). De to rederiene ble sammensluttet i 2006. Hurtigruteskipet MS «Nordlys» ble i 2003 kjøpt av det Dan Odfjellkontrollerte Bergensrederiet Kirberg Shipping AS og leies ut til Hurtigruten ASA. Bergenske Dampskibsselskab (BDS) deltok i hurtigrutedriften 1894–1979.

Selskapet har 2400 fast ansatte og hadde i 2008 en omsetning på 3,8 milliarder kroner. Virksomheten omfatter også buss- ferje- og hurtigbåtdrift, polar cruisevirksomhet og drift av hotell og reiselivsselskap på Svalbard.

Turen mellom Bergen og Kirkenes, frem og tilbake, tar 11 døgn. Avreise fra Bergen hver dag kl. 20.00 i tiden 15. april til 15. september. I perioden 16. september til 14. april går Hurtigruten kl. 22.30. Daglig ankomsttid i Bergen hele året kl. 14.30. Avreise og ankomst ved hurtigruteterminalen i Jekteviken.

Utbyggingen i den senere tid av veinettet, luftfarten og nye transporttilbud reduserte etter hvert Hurtigrutens betydning som stamrute langs kysten. Fra 1990–årene av har det blitt satset på større skip som er rettet mot turisttrafikk.

Tabellen omfatter skipene som er i drift i 2009. De eldste fartøyene har vært gjenstand for omfattende ombygginger.

Hurtigruteskip som seiler i 2009

SkipByggeårAntall Passasjerer
MS Lofoten1964400
MS Kong Harald1993691
MS Nordlys1994691
MS Nordkapp1996691
MS Richard With1993691
MS Polarlys1996737
MS Nordstjernen1956400
MS Finnmarken20021000
MS Midnattsol20031000
MS Trollfjord2002822
MS Vesterålen1983510

Skriv ut artikkel

Anton Christian Houens Fond, opprettet ved testamente av 13. jan. 1893, har årlig en renteavkastning som bl.a. brukes til fremme av en bedre og renere arkitektur i Norge ved å belønne med diplom ferdige bygninger eller bygningsgrupper, oppført etter 1. jan. 1904, som en oppnevnt komité finner er fremragende, selvstendige og arkitektonisk gjennomførte arbeider, og utkast til bygninger som komiteen finner verdige til en slik utmerkelse.

Nedenfor er en oversikt over bygninger i Bergen som er tildelt Houens diplom.

Houens diplom, t.o.m. 2009

ÅrByggArkitekt
1912Den Nationale Sceneark. Einar Oscar Schou
1924Statsarkivet, Årstadveien 22ark. Egil Reimers
1924Kalfarveien 48ark. Ole Landmark
1929Grand Hotel Terminus, Kong Oscars gate 71ark. Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø
1929Telebygningen, Starvhusgaten 4ark. Anton M. Kielland og Finn Berner
1930Årstadveien 19ark. Fredrik Konow Lund
1932Storetveit kirkeark. Ole Landmark
1939Jacob Kjødes veg 15ark. Erlend Tryti
1949Blaauw-gården, C. Sundt gate 1ark. Leif Grung
1961Boliganlegget «Strimmelen»ark. Halfdan B. Grieg
1961Sundt & Co., Torgallmenning 14ark. Per Grieg
1982Bryggen (restaurering)ark. Hans Jacob Hansteen
1988Loddefjord skoleark. Helge Borgen, Bertram D. Brochmann og Svein Hatløy
Skriv ut artikkel