Forfatterarkiv: Bergen byleksikon, trykt utgave 2009

Møhlenpris, oppkalt etter Jørgen Thor Møhlen som anla industri der på 1600-tallet. Foto fra 1920-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Stadsingeniøren, Bergen Byarkiv.

Møhlenpris, oppkalt etter Jørgen Thor Møhlen som anla industri der på 1600-tallet. Foto fra 1920-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Stadsingeniøren, Bergen Byarkiv.

Møhlenpris, området på vestskråningen av Nygårdshøyden mot Puddefjorden, tidligere en del av Domkirkens landssogn og innlemmet i Bergen 1877. I middelalderen var dette beitemarker som tilhørte Munkeliv kloster. Det var senere en del av byens takmark og ble kalt Vestre Sydnes. Kongen overdro området til Jørgen Thormøhlen, som startet sitt trankokeri her 1671, en reperbane 1678, saltkokeri og såpekokeri 1682, dessuten oljemølle og tønnemakerbod. Virksomheten førte til at det vokste frem en forstad med 600–700 innbyggere. Etter Thormøhlens konkurs 1696 ble bedriftene etter hvert avviklet, unntatt saltkokeriet, som svigersønnen Claus (Lydersen) Fasting overtok 1719.

Møhlenpris fotografert på 1950-tallet.<br />Fotograf: Waldemar Jørgensen. Fotosamlingen etter rektor Waldemar Jørgensen, Bergen Byarkiv.

Møhlenpris fotografert på 1950-tallet.
Fotograf: Waldemar Jørgensen. Fotosamlingen etter rektor Waldemar Jørgensen, Bergen Byarkiv.

Møhlenpris-området besto stort sett av åpne marker da det ble innlemmet i byen. Først da Olaf Ryes vei ble anlagt, begynte utbyggingen. Reguleringen var kvadratisk, med små kvartaler. Mot Nygårdsparken ble det større leiligheter med høyere standard. Mjellem & Karlsen mekaniske verksted, grunnlagt 1894 i Thormøhlens gate, bidro også til utbyggingen av leiegårder for å gi arbeidstakerne husrom i nabolaget. Møhlenpris idrettsbane (legepladsen) ble tatt i bruk 1899, Møhlenpris skole ble tatt i bruk 1912. Mer fortgang i utbyggingstakten ble det etter at sporveislinjen ble anlagt 1911 og Møhlenpris valgt som administrasjonssenter for Bergens elektriske Sporvei 1913, med anlegg av trikkehall og verksteder (ark. Schak Bull) i Thormøhlens gate. Husnøden etter bybrannen 1916 førte til at kommunen reiste boligblokker på nedre side av Professor Hansteens gate fra 1918. I årene etter den annen verdenskrig ble Møhlenpris berørt av byggeprosjekter som Puddefjordsbroen (1956), Universitetet i 1960-årene og Nygårdshøydetunnelen (1984).

Skriv ut artikkel

Gatenavnet Møllendalsbakken ble vedtatt i 1917. Fotograf: Knut Skeie Aksdal, Bergen Byarkiv. 2013.

Gatenavnet Møllendalsbakken ble vedtatt i 1917.
Fotograf: Knut Skeie Aksdal, Bergen Byarkiv. 2013.

Møllendalsbakken, langs Møllendalselven fra Møllendalsveien til Årstadveien, navnet vedtatt 1917.

Bygninger m.m.:  1. Den eneste gjenværende av møllene i Møllendalselven, en barkemølle oppført etter 1614 og opprinnelig drevet av et interessentskap av skomakere (Møllendalselven), i drift til 1900, da Bergen kommune eksproprierte brukene langs elven for å sikre vannverkets bruksrett av vassdraget; nå lagerbygning. Til samme adresse hører produksjonslokale oppført for Sverre Munck 1945. – 6. Bygningen opprinnelig oppført for firmaet L. Aug. Larsen 1948 (ark. Olaf Larsen), overtatt av Apotekernes Fællesindkjøp A/S 1983 og er fra 1995 eid av menigheten Kristent Fellesskap Bergen. Lokalene deles med Bergen Bibelskole, som drives av menigheten. – 11. Bergen Hørselinstitutt.

Skriv ut artikkel

Muren fotografert rundt 1865. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Muren fotografert rundt 1865. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Muren, Murhvelvingen, også kalt Den Rosenkrantzke Muur, Østre Murallmenning 23, en av Bergens eldste profane bygninger, reist av lensherre Erik Rosenkrantz året etter bybrannen 1561; det nye gateløpet mellom bygningen og Vågen ble kalt Rosenkrantz’ allmenning (nå Østre Murallmenning). Bygningen er muligens oppført på en eldre grunnmur, og er delvis reist av stein fra ruinene av Munkeliv kloster. Byggherrens våpenmerke finnes på en klebersteinplate i nordmuren. Muren ble brannskadet 1625, 1640 og 1643, utbedret ved offentlige midler 1651–52 og tatt i bruk av et vaktkompani. Bygningen hadde opprinnelig gavler også mot øst og vest, det nåværende valmtaket er fra tiden etter brannen 1702. Muren var privat eid fra 1700-tallet til Brennevinssamlaget kjøpte ut de forskjellige eierne 1880–82. Kommunen eksproprierte brønnen under hvelvingen, dekket den til og la den ut til offentlig passasje. Trappehuset mot vest ble revet slik at kjørende trafikk kunne legges utenom hvelvingen. A/S Vinmonopolet overtok i 1922 Samlagets aktiva og dermed også Muren, som ble solgt til kommunen 1924. Kirkevergen hadde kontor i første etasje 1929–75. Siden 1977 har Buekorpsmuseet holdt til i bygningen.

Aksdal i Murens utsalg fotografert rundt 1970. Fotograf: Øyvind H. Berger. Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Aksdal i Murens utsalg fotografert rundt 1970. Fotograf: Øyvind H. Berger. Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

I sokkeletasjen har det vært drevet bondehandel siden siste halvdel av 1600-tallet, så selv om handelen i dag mest drives utenfor kjellerhvelvingene, er butikkvirksomheten her eldre enn noe annet sted i byen. Annen etasje var opprinnelig innredet til selskapelige formål. I 1565 ble det feiret et særlig staselig bryllup her mellom Brynhilde Benkestok og fogd Erik Hanssøn Schønnebøl. Ved midten av 1800-tallet var lokalet «Café for Striler og Strilejenter», 1880 innredet Samlaget første etasje som «Toddysal for et bedrestilt publikum». Men det uteble. Muren ble fredet 1927.

Våren 2009 ble byens eldste “kjøpesenter” tømt for butikker da Aksdal i Muren AS måtte stenge etter konkurs. Aksdal var den siste forretningsdrivende i Muren. Helt siden 1883 hadde fem generasjoner i familiebedriften solgt sydvester, støvler, tøfler og regntøy i porthvelvingen, men nå lønte det seg ikke lenger.

Skriv ut artikkel