Forfatterarkiv: Bergen byleksikon, trykt utgave 2009

Myrdal (av norrønt Miðdalr, midtdalen, ifølge de eldste skriftlige former, men skriftformen kan være feil, og den egentlige betydning kan være Mýrdalr, myrdalen), gnr. 188, gårdsbruk i Åsane, øst for Morvik. Til 1600-tallet lå den til Munkeliv klostergods. Fortsatt gårdsdrift. Siden 1960-årene er det utskilt tomter til samfunnshus, skoler og ulike næringsbygg, bl.a. Arken senter.

Skriv ut artikkel

Mulens Bataljon, buekorps som visstnok er stiftet 1898 under navnet Mulelvens Bataljon. Etter å ha ligget nede i perioder, ble virksomheten gjenopptatt 1920. Politiet fant at det ikke var ønskelig med flere buekorps, og nektet guttene å marsjere. Ved å fremvise fanen fra 1898 og fotografier fra landturen samme år, ble det dokumentert at dette ikke var et nyopprettet korps, og tillatelse ble gitt. Guttene samlet seg fra strøket rundt Christinegård. Farger hvitt og blått. Korpset ble startet opp igjen 1980, men etter kort tid igjen nedlagt.

Skriv ut artikkel

Mohn AS, Frank, Hardangervegen 150, familieeid industrikonsern, kjent under fabrikkmerket FRAMO, grunnlagt 1938 av Frank Mohn (1916–2002), siden 1986 ledet av hans sønn Trond Mohn (f. 1943), i dag ledende i verden på spesialproduktene skipspumper og oljevernutstyr, sysselsetter (2008) 1650 ansatte i 9 land. Driftsresultatet passerte 2006 en milliard kroner med totale inntekter på over 4,2 milliarder kroner.

Det aller meste av selskapets produksjon skjer ved fabrikker i Fusa og Meland (Flatøy og Holsnøy), en mindre del ved hovedbasen i Heldal i Bergen. Datterselskapet Framo Engineering er i ferd med å etablere et nytt industrianlegg på Horsøy i Askøy kommune med monteringshaller for oljeinstallasjoner på havbunnen. Det antas å gi ca. 500 nye arbeidsplasser. I utlandet er salgs- og serviceavdelinger etablert i Sverige, Nederland (Rotterdam), USA (Houston, Texas), Brasil (Rio de Janeiro), Singapore, Japan (Tokyo), Korea (Pusan) og Kina (Shanghai). Mohns motto er: “Produser i Norge, selg i hele verden”.

Produktspekteret er jevnlig blitt utvidet. I tillegg til å ha forsynt verdens tankskipsflåte med mer enn 30 000 lossepumper, leveres brannslukningspumper og offshorerelatert utstyr. Bak fabrikkmerket FRAMO skjuler det seg ca. 50 ulike patenter, hvorav flere er prisbelønnet. Utstyrets effektivitet ble overbevisende demonstrert for all verden da Mohn-pumpene “transferte” tusentalls tonn olje etter Gulfkrigen 1991. Rederier er konsernets største kunder, og mer enn 90 % av produktene eksporteres. Utflagging har likevel aldri vært på tale.

Frank Mohn begynte beskjedent med import av dieselmotorer og produksjon av reservedeler og kontormøbler av stål. Selve industrieventyret med skipspumper og oljevernutstyr startet først etter krigen. Ideen ble født da en arbeider en dag kom og fortalte at hans far og bror var omkommet under oljelossing. Tragedien fikk Mohn til å se det som sin livsoppgave å lage pumper som kunne forhindre lignende ulykker. Det lyktes han med, og behovet viste seg å være enormt.

Virksomheten vokste snart ut av de opprinnelige fabrikklokalene i Verftsgaten 2b og ble 1961–69 gradvis flyttet til Helldal. Aksjeselskap fra 1969. Avdeling på Flatøy ble etablert 1967, i Fusa 1979. Frank Mohn avanserte til inntektstoppen i Bergen, men lot en stor del av fortjenesten komme ulike tiltak i byen til gode. Pengegaver ble skjenket til veibygging og idrettsanlegg, og særlig omsorg viste han for breddeidrett.

Gründerens filantropiske ideer har sønnen ført videre, bare enda mer rundhåndet. Gjennom donasjoner som samlet overstiger 1,4 milliarder kroner til idrett, forskning, kultur, medisinsk utstyr og helsestell, veibygging, miljøvern og en rekke veldedige formål er Trond Mohn en av tidenes mest gavmilde mesener. Med sin siste store donasjon august 2008 bidro Mohn med over 30 millioner kroner til bygging av en friidrettshall på Leikvang i Åsane, en ny idrettshall på Sandsli og kunstgressbane i Vadmyra. Til forskning har Mohn gitt 600 millioner kr, mens Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus er tilgodesett med 130 millioner. Lenge skjedde dette i det skjulte. Idealist som han er, var Mohns motiv verken å kjøpe PR for seg selv eller reklame for firmaet. Når julen nærmet seg, ble det en vane at generøse pengegaver uventet dalte ned over foreninger og institusjoner som sårt trengte hjelpen, men som slett ikke hadde bedt om den. Som manna fra himmelen strømmet millionene, men hvor de kom fra, lot giveren være et offentlig mysterium. En gravende journalist klarte til slutt likevel å avsløre bergensernes gode fé. Det viste seg altså å være Trond Mohn.

Skriv ut artikkel

Monclairhuset, Møhlenprisbakken 12, omtalt 1720 som et prakthus, ombygd 1770 (arkitekt kan være Johan J. Reichborn). Det har muligens tilhørt Jørgen Thormøhlens gods på Møhlenpris, og har sitt navn etter kjøpmann Jean Monclair (1736–1800), som 1788 overtok Thormøhlens reperbane. Hans stesønn, Peter Meyer Monclair, kjøpte 1819 eiendommen av sin mor, Peter Meyer Monclair II arvet det 1820. Dennes arvinger solgte til August Mohr 1851. Bergen kommune kjøpte huset 1913 til Bergens Husmorskole. Siden 1988 har Det Felles Innvandrerråd hatt lokaler der. Samme bygning, med adresse Professor Hansteens gate 55, benyttes som bydelshus med lokaler for Møhlenpris fritidsklubb.

Skriv ut artikkel

Mon Plaisir, det tempelformede lysthuset nord for Mulelven. Det hørte en gang til Christinegård. Fredet i 1927, og tilhører nå Bergen kommune. Fotograf: Norvall Skreien.

Mon Plaisir, det tempelformede lysthuset nord for Mulelven. Det hørte en gang til Christinegård. Fredet i 1927, og tilhører nå Bergen kommune. Fotograf: Norvall Skreien.

Mon Plaisir, tempelformet lysthus nord for Mulelven, reist av Christinegårds eier Michael D. Prahl, den gang eiendommen omfattet lien oppunder Fjellveien. Vårfornemmelser, en kvinnefigur i bronse av Fritz Røed, ble avduket ved Mon Plaisir 1989, som en jubileumsgave fra Rieber & Søn.

Skriv ut artikkel

Mjellem & Karslen Verft AS, Thormøhlens gate 35/55, grunnlagt 1891 av maskinistene Frantz Olav Mjellem (1858–1914) og Ole H. Karlsen (1854–1925), som 1894 overtok Møhlenpris mek. Værksted ved Damsgårdsundet. Karlsen forlot 1909 bedriften, som deretter ble omdannet til aksjeselskap med Chr. Michelsen og Christopher Kahrs som aksjonærer. Ved Mjellems død overtok sønnen Eilert Mjellem ledelsen til 1961, etterfulgt av sin sønn Frantz Mjellem til 1984.

Verftet spesialiserte seg i byggingen av små jerndampskip og drev serviceverksted. I 1958 sjøsatte det havforskningsskipet “Johan Hjort”. Marineholmen ble overtatt 1962, en tørrdokk ble tatt i bruk 1966 og en flytedokk for vedlikehold av ubåter 1971. Det meste av virksomheten foregikk utendørs til skipsbyggerhallen var reist 1973; et maskinverksted kom til 1983. Siden 1985/86 hadde Helge Stokke (Svein Hatvik A/S) og Gerda og Eilert Mjellems medarbeiderfond nær 50 % av aksjene hver, og Marineholmen A/S ble utskilt. 1991 ble BMV Laksevåg overtatt fra Ulsteingruppen. Mjellem & Karlsen var leverandør av spesialskip til en rekke land. Verftet ble 2002 kjøpt av Carl Fredrik Seim med økonomiske støtte fra Tor Arne Uppstrøm, men kort tid etterpå slått konkurs og overtatt av Magnus Stangeland. Se Bergen Group ASA.

Skriv ut artikkel

Miklagard (norrønt, ‘Den store gården’), tidligere gård på Bryggen, en dobbeltgård som første gang er nevnt 1183; regnes som den eldste navngitte bygård i Bergen og lå der søndre del av Bryggens Museum nå er reist, med passasje fra Bryggen til Mariakirken. I 1428 var gården tyskeid, mens grunnen var norskeid. Den ble lagt ut til allmenning etter at gården brant 1476. Under de arkeologiske utgravningene etter 1955 ble det funnet vevtyngder, spinnehjul og grov keramikk fra slutten av 1100-tallet, samt spor etter enkle stuer med trebenker fra 1200-tallet.

Skriv ut artikkel

Mentalen ble oppført i perioden 1827–-33, som mentalsykehus. Institusjonen ble avløst 1891 av Neevengården sykehus. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Neevengården sykehus, Bergen Byarkiv.

Mentalen ble oppført i perioden 1827–-33, som mentalsykehus. Institusjonen ble avløst 1891 av Neevengården sykehus. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Neevengården sykehus, Bergen Byarkiv.

Mentalen, egentlig Bergens mentale Sygehus, ble oppført 1827–33 som avløsning for Dollhuset, og lå bakenfor dette mellom Teatergaten og Baneveien, på en eng som 1815 var innkjøpt til spasérområde for pasientene. Sykehusbygningen var et toetasjes trehus med brutt mansardtak (ark. Jacob E. Flintoe, etter planer av stadsfysikus Christen Heiberg), med atskilte avdelinger for menn og kvinner og betjeningsboliger på loftet. Det var med sine arbeidsrom, spisesal og bad i første etasje og med hager og luftegård utenfor et klart fremskritt i sinnssykepleien for de 27 pasientene.

Mentalen viste seg raskt å være for lite i forhold til behovet, og en ny celleavdeling med plass for 12 urolige pasienter ble oppført 1843. Etter hvert fikk sykehuset konkurranse fra flere privatasyler, og det ble til slutt avløst 1891 av et nytt kommunalt sinnssykehus, Neevengården, og deretter revet. På tomten ligger nå en del av Engen Eldresenter (Engensenteret).

Skriv ut artikkel

Marineholmen, opprinnelig Koholmen, en øy i Nygårdsstrømmen som ble brukt til beitemark av gården Møhlenpris, fordi det ved lavvann var mulig å gå over til den fra nord. Her ble Norges første biologiske stasjon på initiativ av Fridtjof Nansen opprettet i 1892 – i et lite sveitserhus med en selpark like ved. I den biologiske stasjonen som ble bygd på Marineholmen, fikk Norge sitt første publikumsakvarium, en forløper for Akvariet i Bergen, som ble åpnet på Nordnes 1960. Selparken og akvariet ble store attraksjoner med opp til 14 000 besøkende i året.

Da Marinens aktiviteter tok seg opp under den første verdenskrig, var det ikke lenger mulig å drive feltbiologiske studier med utgangspunkt i stasjonen på Marineholmen. 1917 ble det derfor bestemt at Bergen skulle få en ny biologisk stasjon. Denne ble etablert på Herdla 1922. I 1966 ble Biologisk institutt etablert, og ut fra instituttet vokste det frem to uavhengige forskningsmiljøer som fokuserte på genteknologi og marin molekylærbiologi. Disse to miljøene har gitt opphav til henholdsvis Felleslaboratorium for bioteknologi og Laboratorium for marin moleklærbiologi, som har dannet Molekylærbiologisk institutt. Dette instituttet er nå plassert i Høyteknologisenteret på Marineholmen. I mellomtiden var det den militære historien som satte sitt preg på stedet og fra 1918 ga Marineholmen sitt navn.

Marinebase. I 1818 leide Marinedepartementet en del av holmen og lot oppføre 11 skur for kanonjoller, et åpent båtskur og et vakthus. Stortinget vedtok 1836 å kjøpe hele holmen og opprettet Bergens Marineetablissement 1837 for å bygge kanonsjalupper og ivareta kanonjollene. Skipsbyggeriet kom i gang 1839. Navnet ble 1844 endret til Bergens Værft, og 15 sjalupper og 9 joller sjøsatt 1845. En trebro var fastlandsforbindelse til den ble erstattet med en steinbro 1850. Den tekniske utviklingen førte til at Marineholmens krigsflåte i løpet av få år ble militært sett verdiløs, og båtskurene forfalt. Noen fartøyer ble solgt 1863, de gjenværende ble auksjonert bort 1881. Fra 1894 ble kanon- og torpedobåter stasjonert på Marineholmen, og en rekruttskole opprettet. Med Marineholmen som base dro ekserserskipet Nornen frem til 1903 på tokter i fjordene med vernepliktige, men basen hadde ikke utstyr for teknisk vedlikehold. Først 1905 fikk Marineholmen nye utstikkere for torpedobåter og 8 moderne fartøyer, og 1912 ble et større utbyggingsprogram igangsatt. En administrasjonsbygning (ark. Einar Oscar Schou) ble tatt i bruk 1915. Ny stagnasjon inntraff etter den første verdenskrig, men Marineholmen klargjorde flybåten “Latham” før Roald Amundsens siste ferd 1928, og overhalte undervannsbåten “Nautilus” før polarforskeren Sir Hubert Wilkins’ mislykte ekspedisjon 1931.

Fra 1934 var Marineholmen hovedkvarter for 2. Sjøforsvarsdistrikt. Tyskerne tok over 9. april 1940, og etter en eksplosjonskatastrofe 8. mai, som nærmest jevnet anlegget med jorden, ble installasjonene gjenoppbygd og tjente som base for Bergensavsnittet resten av krigen. Etter krigen var Marineholmen hovedkvarter for Sjøforsvarskommando Vestlandet til den nye hovedbasen Haakonsvern ble tatt i bruk 1962. Redningskorpset Falken hadde deretter området til 1987, da byggingen av Høyteknologisenteret tok til på Marineholmen.

Skriv ut artikkel