Månedlige arkiver: januar 2001

Hittil er det i Bergen utkommet i alt ca. 50 aviser med varierende levetid og utgivelsesfrekvens. Også med vekslende kvalitet, må det tilføyes. Ukeavisen Den Ridende Mercurius var den første, ikke bare i Bergen, men også i Norge. Den ble utgitt alt 1720 av den danske boktrykker Peter Poulsen Nørvig, men ble stanset fra København etter bare ett års drift for brudd på avisprivilegiene. Nørvig ble anklaget for stofftyveri fra Københavnavisen Danske Relationer. Det hjalp ikke at den danske avisen på sin side hadde klippet mye av det samme stoffet fra tyske aviser. Heller ikke at Nørvig lovte «at indta til de herboendes efterretning og fornøielse, underretning om alle de til og fra Bergen kommende og gaaende Skibe, samt hvorhen og hvorfra de gaar og kommer.» Norske Intelligenz-Seddeler som utkom i Christiania 1763, og gjerne regnes som Norges første avis, begikk den samme «forbrytelsen», men uten å bli straffet. Aviser utgitt i Bergen har med få unntak hatt nedslagsfelt større enn byregionen, men i senere år har det også dukket opp en rekke bydelsaviser med avgrenset lokalt preg.

Etter at Nørvig måtte oppgi sitt forsøk som avisutgiver var Bergen uten trykt avis i 44 år. Den neste som forsøkte seg i Bergen by og stift var politimester og borgermester (opprinnelig skipper) Ole Brose, og da med større hell. I 1765 begynte han å gi ut Efterretninger fra Adresse-Contoiret i Bergen, senere Bergens Adresse Contoirs Efterretninger, med annonseformidling som privilegium. Adresseavisen, som den ble kalt til daglig, utviklet seg hurtig til et rent annonseorgan. Den ble kritisert, også i utlandet, for å lide av nyhetsvegring. En snever kjøpmannskrets, der mange var av utenlandsk opphav, hadde innflytelse nok til å dirigere disse forholdene. De manglet sansen for at allmennheten skulle få informasjon, eller at menigmannen skulle ytre seg politisk.

Inntil annonsemonopolet ble opphevet i 1860-årene, var det vanskelig å holde i gang en normal, nyansert utgivelse av aviser. Men det manglet likevel ikke forsøk på å starte periodiske skrifter, som Den bergenske Borger-Ven (1764–65), Tobacs Discourser, Det bergenske Magazin (begge 1772) og Aftentanker til høiere Eftertanke (1773). Claus Fastings Provinzial Blade, som utkom 1778–81, hadde karakter av litterært tidsskrift og fikk et visst ry ut over Bergen. Så fulgte Morgenposten (1781), Tankefortolkeren og Den almene Røst (begge 1782) og Den snaksomme Bergenser (1794–97), sistnevnte redigert av Bernt Børresen, som våget å legge seg ut med kjøpmennene på Bryggen. Et par andre utgivelser i 1790-årene var Den bergenske Ruskskriver og Birgitte Kúhles Provincial Lecture, som forsøkte å følge i Fastings spor. Opposisjonsorganet Bjørgvin utkom 1815–16, mens Den norske Tilskuer, ledet av Jonas Rein, Herman Foss og Chr. Magnus Falsen, fikk lengre levetid, 1817–22. Andre avisforetak, som hurtig måtte gi opp, var Borgervennen (1825–26), Den lille Fortæller (1829) og Den bergenske Kontrollør (1832–34). Den bergenske Mercur ble utgitt 1833–39 som en «Avertissementstidende», uten at Adresseavisen grep inn, men annonsene var få.

Bergens Stiftstidende utkom 1840–55 og er senere blitt sett på som byens første egentlige avis. Redaktørene, rektor Hans Holmboe og presten Peter Albert Sagen, hadde stor autoritet, og avisen var av en markant høyere standard enn sine forgjengere. Den mer konservative Bergenske Blade (1848–54) hadde også en aktet redaksjonsstab, og for å omgå monopolet ble annonser gjenopptrykt gratis etter å ha stått i Adresseavisen. Men dette førte til en rettssak som resulterte i at Adresseavisen fikk økonomisk vederlag for sine påståtte tap, noe som førte til at formannskapet grep inn og fikk utvirket loven som etter hvert gjorde slutt på privilegiene. I praksis opphørte annonsemonopolet 1868.

Bergensposten ble grunnlagt 1855 med den senere statsminister Johannes Steen som redaktør. To år senere het redaktøren Bjørnstjerne Bjørnson. Ole Bull hadde hentet dikterhøvdingen til Bergen for å lede sitt nye teater. Samtidig hadde Bjørnson kapasitet til å påta seg redaktøransvaret i Bergensposten. Med stor entusiasme og gnistrende penn kastet han seg inn i den aktuelle politiske debatt, og klarte å fornye avisen. I sin friske stil tok han opp kampen mot embetsmannsstyret og selvgode politikere på en måte som gav gjenlyd over hele landet. Han lanserte nye bergenskandidater til Stortinget, personer med større demokratisk og nasjonalt sinnelag enn de som satt der, og lyktes med å få innvalgt tre av sine kandidater.

Med unntak av en kortvarig konkurranse fra Bergenseren 1859–60 rådde Bergensposten grunnen alene i en årrekke. Fra 1857 brakte den telegrafsendte nyheter fra utlandet, og etter å ha kommet ut to ganger i uken ble den 1868 dagblad. Det samme ble Bergens Tidende, som startet med prøvenummer 5. desember 1867. De to avisene ble sammensluttet 1894. Kortvarige forsøk var Dagens Nyheder (1875–77) og Dagen (1875–76). Bergens Aftenblad, grunnlagt som konservativ avis 1880, ble 1889 sammensluttet med Adresseavisen, og hadde en ledende stilling til den måtte innstille i 1942 på grunn av krigen. Den ble 1945 kjøpt av Morgenavisen, som Christian Michelsen hadde startet 1902 som organ for Frisinnede Venstre, men som selv ble konservativ etter kjøpet. Bergens Annoncetidende, grunnlagt 1884, dagblad fra 1886, var upolitisk til 1913, deretter konservativ. Den gikk senere inn i Bergens Aftenblad.

Den første sosialdemokratiske avisen var Arbeidervennen (1885–86). Den ble fulgt av Arbeiderens Røst (1891–92). Først da fagorganisasjonen stilte seg bak utgivelsen av Arbeidet 1893 lyktes det å få en varig arbeideravis. Den ble overtatt av Bergens Arbeiderparti 1905 og var organ for kommunistpartiet på Vestlandet fra 1923 til den gikk inn 1949. Bare i en meget kort periode av århundret har Bergens Tidendes dominerende stilling vært rokket. Det skjedde da Bergens Arbeiderblad i noen måneder etter annen verdenskrig svinget seg opp til å bli byens største avis, trolig som en reaksjon fra bergenserne mot Bergens Tidende som hadde kommet ut under hele krigen med naziredaktør.

I 1921 så Bergens Social-Demokrat dagens lys, utgitt av Bergens Socialdemokratiske arbeiderparti. Bergensavdelingen av Det Norske Arbeiderparti ville ikke være dårligere, og lot tre år senere Social-Demokraten få selskap, for ikke å si konkurranse fra den første avisen med navnet Bergens Arbeiderblad, og med Lars Aasen i redaktørstolen. Nyskapningen ga arbeiderbevegelsen hele tre dagsaviser i Bergen: – Arbeidet, Bergens Social-Demokrat og Bergens Arbeiderblad. Denne luksusen varte imidlertid ikke lenger enn i et halvt år. I oktober 1924 måtte den første «BA» gi opp. Når den ikke slo an, kan en av årsakene ha vært at avisen i virkeligheten var en avlegger av Social-Demokraten i Oslo, som Martin Tranmæl redigerte. Bare et par ekstra sider inneholdt lokalstoff fra Bergen. Den neste og mer levedyktige Bergens Arbeiderblad ble holdt over dåpen av Bergens forenede Arbeiderparti 1927 etter at partiets første avis, Arbeidet, ble organ for NKP. Den skiftet 1991 navn til Bergensavisen BA.

Nynorskavisen Gula Tidend startet 1904 med tre utgaver i uken, var 1914–88 dagblad, deretter utgitt to ganger ukentlig inntil den av økonomiske grunner ble nedlagt 1996. Den kristelige avisen Dagen er blitt utgitt daglig siden 1919, med unntak av krigsårene. Da Dagens redaktør, teologen Finn Jarle Sæle i 1999 måtte forlate redaktørstillingen etter interne konflikter, startet han ukeavisen Norge IDAG. En spesialavis for fiskerinæringen er Fiskaren, som har vært utgitt i Bergen siden 1926. Til en annen kategori hører fagtidsskriftet Fiskerinytt, utgitt 1966 til 1992, da den gikk inn.

Til den periodiske presse hørte blader av blandet innhold og vittighetsblader som Kritikken, Kyrre, Bergen, Bergens Avis og Kjippermusikken. Et annet blad var Revuen, redigert av Joachim Lampe 1894–1900. Det ble gjenopplivet som det illustrerte ukebladet Revyen 1932–34. Musikktidsskriftet Amoroso viet klassisk musikk (opprinnelig Grieg Amoroso) med Norvall Skreien som redaktør ble 1991–97 utgitt av Bergen Filharmoniske Orkester og Troldhaugens Venner.

Kort tid etter den annen verdenskrig utkom 1945 hele seks dagsaviser i Bergen: Venstreavisen Bergens Tidende, Arbeiderpartiets avis Bergens Arbeiderblad, Høyreorganet Morgenavisen, den uavhengige kristelige Dagen, kommunistavisen Arbeidet og nynorskavisen Gula Tidend. Bare tre av disse avisene er i 2008 fortsatt i live: Bergens Tidende, Dagen og Bergens Arbeiderblad, fra 1991 med navnet Bergensavisen, BA.

Til gjengjeld har avismarkedet i Bergen i samme tidsrom fått en betydelig tilvekst av bydelsaviser. Eldst av disse er Bygdanytt, utgitt i Indre Arna siden 1951 som lokalavis for Arna og Osterøy. Størst av lokalavisene er Fanaposten, som startet utgivelsen på Nesttun 1978. Åsane Tidende er lokalavis for nordre bydel, mens Sydvesten dekker Fyllingsdalen og Bønes. I tillegg har Bergen Byavis, som opprinnelig het Annonse Avisen, vært distribuert som reklamefinansiert gratisavis i Bergen og omland siden 1984.

Skriv ut artikkel

Bellgården, fra Bryggen til Bryggestredet; gatenavnet vedtatt 1857. Gårdsanlegget het i norrønt Bellagarðr (betydning ukjent), og er første gang nevnt i et vitnebrev om Gudrun Køijukones salg av halve indre del av dobbeltgården til Orm Svarte Toresson 1310. Fra 1370-årene var det tyske eiere i Bellgården. Etter brann 1476 ble den slått sammen med Jakobsfjorden, og de to gårdene ble bygd sammen og hadde felles gårdsrett etter brannen 1527.

Skriv ut artikkel

Baker Brun, Damsgårdsveien 109 A, bakerikonsern etablert 1893 av Ferdinand Fagerlin Brun (1867–1949), oldebarn av dikterbiskopen Johan Nordahl Brun. Starten fant sted i Fosswinckels gate 18, en finere bergensk bygård på Nygård, under firmanavnet Ferd. Brun Bageri & Conditori. Tre år senere var det allerede blitt behov for ekspansjon, og i 1896 ble også naboeiendommen, Fosswinckels gate 16, kjøpt. I tillegg til bakeri måtte det innredes hestestaller. Brun trengte fire hester til å frakte bakervarene, og tre av dem ble “innlosjert” i Fosswinckels gate. Snart ble det også nødvendig å gå til innkjøp av ytterligere to bygårder: Bjørnsons gate 36 og Solheimsgaten 15. Antallet bakeriutsalg økte jevnlig, til 15 i 1929. Bybrannen i 1916 var Brun blant de heldige næringsdrivende som ble forskånet for. Våren 1917 hadde bedriften åtte bakerovner og en konditorovn i drift.

Siden 1987 har Baker Brun holdt til huse på Damsgård, i lokaler der det tidligere ble produsert båtmotorer. Ved ombygging, og dertil påbygging av tre etasjer, gjenoppsto den nyss nedlagte motorfabrikken SABB som et komplett, moderne bakerianlegg med kommunikasjonsmessig ideell beliggenhet like ved Puddefjordsbroen. Nybygget, tegnet av arkitekt Helge Christiansen, ble tatt i bruk 1989 og erstattet det etter hver nedslitte og gammeldagse bakeriet inne i byen.

Baker Brun har i dag (2009) totalt ca. 200 ansatte i sitt brød – bokstavlig talt – og selger baker- og konditorvarer i 14 butikker, hvorav 12 i Bergen og to i Stavanger-regionen. Bedriften har dessuten fått en avlegger i Norheimsund. Hardanger Bakeri og Konditori AS, kjent for sine spesielle og lokalt basert oppskrifter, ble adoptert som en heleid datterbedrift i 1998. Noen av produktene har oppnådd et landsomfattende marked, ja nådd enda videre. Baker Brun forsyner også oljearbeiderne i Nordsjøen og ferierende nordmenn på turiststedet Alfas del Pi i Spania med brødmat. Det skjer i form av såkalte “Bake off” eller avbakingsbrød, det vil si sjokkfrosne deiger som kan oppbevares i lengre tid uten at kvaliteten reduseres.

Gründeren Ferdinand Brun var ved starten vel rustet for bakerivirksomhet etter læretid hos Ditlef Martens og videreutdanning ved bakerier både i Kristiania og København, der han særlig studerte dansk wienerbakst og rugbrødproduksjon. Han var også innom bakerier i Hamburg, Leipzig og Dresden før han vendte nesen hjemover og begynte for seg selv. Bergen hadde på den tiden over ett hundre små bakerier, men Ferdinand Brun var en dyktig fagmann og fikk raskt ord på seg for å være blant de beste bakerne i byen.

Da Brun i 1949 døde uten livsarvinger, ble bakeriet lyst ut for salg. Kjøpere var to bakere fra Stord, Ingvald Bore og hans svigersønn, Johannes Alsaker. Sammen med andre familiemedlemmer drev de bakeriet videre under navnet Ferd. Brun Eftf. Etter en akkord ble bedriften i 1982 overtatt av Johannes Alsakers sønner, Gunnar Johan og Martin Alsaker. De kjøpte ut den øvrige familie og reorganiserte bedriften som konsern under sitt nåværende firmanavn. Det nye selskapet fant fort sin egen profil, uavhengig av de store butikkjedene, og kunne registrere stor suksess med nyskapningen butikkbakerier. Norges første butikkbakeri ble åpnet 1983 i Finnegården på Bryggen, kalt Finnegårdsbakeriet AS. Dette var så vellykket at det førte til en oppblomstring av slike bakerier der gjestene kunne nyte rykende ferske varer. Baker Brun oppfant også det populære “Spleisebrødet”, bakt til inntekt for skoleskipet “Statsraad Lehmkuhl”. I prisen for hvert brød er “innbakt” en krone som går til seilskipet. Hittil har dette generert et samlet tilskudd på over 12 millioner kroner. Firmaet blir av mange dessuten identifisert med den ekte bergenske skillingsbollen, “med kanel i svingene”. Den totale produksjonen av brød og konditorervarer består i dag av over 200 ulike produkter.

Kapasiteten på Damsgård gjorde det mulig å selge sjokkfrosne deiger til bakerier over hele landet. Et eget salgsselskap, Ceres AS, ble stiftet 1988 med dette for øyet. (Navn etter den romerske gudinne for kornavl og åkerbruk). Lignende avbakingsemner til offshoremarkedet ble satt i produksjon i 1990, fulgt av tilsvarende leveranser til landets storhusholdningsmarked 1993, mens 120 Statoil-stasjoner ble “Bake off”-kunder 1994. Sin første franchisebutikk etablerte Baker Brun 1995 i Stavanger. I 2004 ble Naturbakeriet etablert i samarbeid med Asvo Bergen AS. Det produserer Norges største utvalg av glutenfrie bakervarer. Baker Brun overtok i 2008 fadderskapet for bakeriet i bymuseet Gamle Bergen. Konsernet omsatte i 2008 for ca. 160 millioner kroner.

Etter å ha ledet bedriften i 28 år som administrerende direktør overlot Gunnar Alsaker i 2008 sjefsstolen til Trond Helge Nyegaard. Martin Alsaker, “spleisebrødets far”, leder den viktige produktutviklingsavdelingen. Bakermester Gunnar Bakke var daglig leder for produksjonsbedriftene inntil han i 2007 ble valgt til ordfører i Bergen for Fremskrittspartiet.

Da bergenser nr. 250 000 ble født 23. august 2008 ble begivenheten feiret av Baker Brun med gratis utdeling av 5000 skillingsboller til byens borgere på Festplassen – i tillegg til “Hvit dame” til foreldrene.

Skriv ut artikkel

Bergenhus fotografert fra den andre siden av Vågen. Bergenhus har gitt navn til bydelen Bergenhus. Fotograf: Norvall Skreien

Bergenhus fotografert fra den andre siden av Vågen. Bergenhus har gitt navn til bydelen Bergenhus. Fotograf: Norvall Skreien

Bergenhus bydel, den mest sentrale av Bergens 8 politiske bydeler med vel 37 000 innbyggere (2009); den omfatter de to tidligere bydelene Sentrum og Sandviken. Bydelen strekker seg fra Eidsvågneset i nord til Haukeland Universitetssykehus i sør, og fra Ulrikens topp i øst til Puddefjordsbroen i vest. Til Bergenhus bydel hører bl.a. Kalfaret, Møllendal, Møhlenpris og Nordnes. Hovedsaker for bydelsstyret, som ledes av Asle Steiestøl Wingsternes, er i 2009 utviklingen av Nygårdsparken som et attraktivt og trygt rekreasjonsområde for byens befolkning, og rehabilitering av Torget.

Skriv ut artikkel

Bellevue, Bellevuebakken 9, lyststed oppført i slutten av 1790-årene av kjøpmann Lauritz Holte Wentzel på gården Lille Starefossen, som han hadde kjøpt 1796. Blant senere eiere var familiene Brown (1807–54) og Johannessen (1854–92); de sistnevnte brukte stedet som helårsbolig. 1892 kjøpte Wilhelm Kruse Bellevue for å drive restaurant der. Hotelleier Karl G. Hansen overtok stedet 1897, men solgte det igjen 1899 til Mathilde Jernstrøm. Hennes etterslekt (4. generasjon) driver fremdeles Bellevue som restaurant.

Et byprospekt av J. F. L. Dreier fra 1801 viser en bygning med midtark, typisk for bergensk lyststedarkitektur. Bygningen har senere vært gjenstand for mange ombygninger. Spisesalen ble dekorert av Per Schwab 1952.

Skriv ut artikkel

Arna kirke, Lakslia, sognekirke for Arna menighet, oppført 1865 av bruddstein på støpt sokkel som enskipet langkirke med polygonalt avsluttet kortilbygg i øst (ark. Fredrik Hannibal Stockfleth), to sakristier oppført 1936 (ark. Erlend Tryti). 600 sitteplasser. Tårn i vest, avsluttet med fire trekantgavler og kobbertekket. Innganger til skipet gjennom tårnfoten og fra skipets vestgavl. Galleriet har også inngang fra tårnet.

Nytt orgel ble levert 1955 av J. H. Jørgensen Orgelfabrikk, Oslo. Seks stemmer som opprinnelig manglet, kom på plass først i 2009, samtidig som det ble gjort en del tekniske endringer, utført av Johannes Buder, Bergen. Intonasjon ved nederlenderen Sicco Steendam. Orgelet har nå 28 stemmer pluss 14 unitstemmer, fordelt på tre manualer og pedal.

Koret har to runde vinduer med glassmalerier av G. Rognaldsen fra 1936. Altertavlen er trolig av Johan L. Losting, Getsemane-motiv i storfeltet er malt av P. T. Holst. To sølv lysestaker er en gave fra 1965 etter husmorlagenes innsamling. På østmuren er det et lite krusifiks fra 1600-tallet som skriver seg fra Mjelde kirke i Haus, en tømmerkirke fra 1621 som erstattet en eldre kirke fra middelalderen (nevnt allerede på Sigurd Jorsalfares tid). Fra denne kirken er det også bevart en klokke fra 1787, en lysekrone, et oljemaleri av korsfestelsen og en tavle med malte glassruter. Mjelde-kirken ble revet 1866, men materialene ble brukt til å reise bedehus for Indremisjonen i Peter Jebsens veg 23.

Like ovenfor kirken står Jacob Meyers bronseskulptur Knelende kvinne, reist i 1952 av daværende Haus kommune til minne om de falne fra kommunen under den annen verdenskrig. Sokkelen har innskriften: «Heller døy i fridom enn leva i trældom». En replikk av skulpturen ble 1999 oppsatt på Menneskerettighetenes plass.

Skriv ut artikkel

Apostelkirken, navn på tre middelalderkirker på Holmen, sørøst for Håkonshallen. Den første Apostelkirken var en trekirke (trolig stavkirke) som ble reist av kong Øystein omkring 1110–20, ved siden av Øysteinshallen, som i sin tid var landets største trebygning. Denne kirken viste tegn på forfall allerede i 1180, og 2. juli 1247 ble en ny steinkirke vigslet under samme navn. Dette var det første av de mer tidsmessige byggverkene i stein på Holmen. Det er ikke direkte stadfestet at den senere brant, men i 1275 begynte Magnus Lagabøte oppføringen av en ny Apostelkirke; den ble fullført av sønnene Eirik Magnusson og Håkon 5 (innviet 1302, fullført etter 1312), som gjorde den til kongelig kapell og hovedkirke i sin kapellorganisasjon. Denne kirkebygningen er blitt kalt «kanskje det prektigste gotiske byggverk i Bergen», men den ble skadet både ved brannene 1413 og 1476, trolig også under vitaliebrødrenes overfall i 1429. Frederik 1 påla høvedsmann Eske Bille å rive Apostelkirken 1529, og rekvirerte steinen til Gottorp slott, som han var i ferd med å reise. Dit kom den ikke, men Bille nyttet den til sin herregård Månstorp i Skåne. Til den kongelige kapellinstitusjon ved Apostelkirken var det knyttet studieopplegg for å utdanne tjenestemenn etter særlig franske og engelske mønster. I førstningen av 1300-tallet var det ved kirken en prost og 12 korbrødre.

Se også oversikt over Bergens middelalderkirker.

Skriv ut artikkel

Anna Jebsens Minde, ble opprettet 1866 av industrimannen Peter Jebsens hustru Anna Jebsen (1829–70) og en gruppe andre kvinner som privat barnehjem under navnet Pleiestiftelse for smaabørn, og holdt 1877–1918 til i Kong Oscars gate 77. 1924 flyttet barnehjemmet til Kalfarveien 83, en nyoppført murbygning (ark. Schak Bull) inspirert av bergensk 1700-talls byggeskikk. Det ble drevet som privat stiftelse til 1981, da det ble overtatt av Hordaland fylkeskommune, og flyttet 1987 til Bønes (Bergen akuttsenter for barn og ungdom). I bygningen i Kalfarveien, som stiftelsen fortsatt eier, er det nå en fylkeskommunal barneverninstitusjon (akuttmottak for ungdom) med plass for ca. 10 ungdommer.

Skriv ut artikkel