Månedlige arkiver: januar 2001

Bergens Riksmålsforening, stiftet 1906, var i mellomkrigstiden riksmålsbevegelsens ubestridte sentrum. Foreningen deltok aktivt i så vel språkdebatten som den alminnelige politiske debatt, og hadde bl.a. planer om å etablere et eget riksmålsparti foran stortingsvalget 1924. I forbindelse med forslaget om å endre byens navn til Bjørgvin arrangerte foreningen 18. juni 1929 et protestmøte på Festplassen; møtet samlet 25 000 tilhørere, og var det største folkemøte i byens historie. Foreningen tok også initiativ til opprettelse av restauranter som skulle være motvekt mot kaffistovene; se Dikterstuene A/S. 1931 ble foreningen splittet på spørsmålet om 1917-rettskrivningen; en konservativ fløy brøt ut og dannet foreningen Sprogets Venner. Bergens Riksmålsforenings Fond med formål å støtte riksmålsaken og kulturelle tiltak til beste for Bergen by, ble opprettet 1985. De årlige bidrag fra fondet, som i dag er på 12 millioner kroner, har bl.a. gått til Festspillene i Bergen, restaureringen av Den Nationale Scene og en rekke bokutgivelser og konserter.

Fra et høyeste medlemstall på ca. 4500 har Bergens Riksmålsforening nå (2009) knapt 200 medlemmer. Siviløkonom Fredrik Mehn-Andersen er formann.

Skriv ut artikkel

Kalfarveien omkring 1865. I bakgrunnen ser en Pleiestiftelsen for spedalske Nr 1. og Lungegårdshospitalet. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Kalfarveien omkring 1865. I bakgrunnen ser en Pleiestiftelsen for spedalske Nr 1. og Lungegårdshospitalet. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Kalfarveien, fra Stadsporten ved sørenden av Kong Oscars gate til krysset Møllendalsveien/Fløenbakken øst for Store Lungegårdsvann. Navnet er kjent fra 1600-tallet og brukt i formen Calvarien på et kart fra 1630. Bl.a. er det forklart som opprinnelig Kalvefaret og knyttet til Kalvedalen. Mer trolig er det at navnet kommer av Calvarieveien (av latin calvaria, hodeskalle), og viser til den tradisjonelle katolske langfredagsprosesjonen som fulgte en symbolsk 1200 skritt lang strekning (avstanden fra Jerusalem til Golgata eller Mons calvariae), en strekning som tilsvarer avstanden fra St. Jakobs kirkegård til Kalfartoppen (se Jerusalem). Et annet navn som har vært brukt om veien, er Sandgrovbakken, etter en bekk ved den nåværende Forskjønnelsen.

Kalfarveien, mai 1947. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Park- og idrettsvesenet, Bergen Byarkiv.

Kalfarveien, mai 1947. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Park- og idrettsvesenet, Bergen Byarkiv.

Kalfarveien var i mange hundre år hovedforbindelsen mellom byen og det østlige omland. Mot slutten av 1600-tallet ble den utbedret, i 1780/90-årene skikkelig opparbeidet. Da halve veien lå utenfor bygrensen, var det 280 m sør for Stadsporten en grensebom (Bommen) og et hus for innkreving av avgift på forbrukervarer (Konsumsjonshuset). Avgiften ble opphevet 1846, og hele veien lagt til Bergen 1877. Etter at Hans Tank og Lyder W. Nicolaysen hadde plantet lindetrær langs Kalfarveien fra Stadsporten til Fløen i slutten av 1700-tallet, utviklet den seg til å bli byens fornemste promenadegate. Fra 1809 ble denne promenaden forlenget til Møllendal ved anlegget av Fjæreveien. På en søndag kunne opptil 18 000 spasere langs denne strekningen til vendemålet Punktum eller Møllendal. 1903 ble det vedtatt et opplegg for «regulering av de offentlige hovedveier i den villamessige bebyggelse i visse strøk», og til dem hørte Kalfarveien. Det ble avgjort at bredden fra Stadsporten til Kalfartoppen skulle være 15 m, og derfra til Fløen 12,5 m; av hensyn til sporveien ble stigningen forbedret fra 1:8,5 til 1:10. Arbeidene ble gjennomført i tiden frem til 1913.

 

Ingfrid Bækken. Kalfarveien våren 2013. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Kalfarveien våren 2013. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv.

Bygninger m.m.: Fra Stadsporten og sørover på høyre hånd til nr. 31 ligger Assistentkirkegården. – 2. Bergens Handelsgymnasium. – 8. Bygningen ble reist ca. 1790 som bolig for kanselliråd Jacob Frich og er flere ganger ominnredet og påbygd. 1959 overtatt av Bergen kristelige studentlag. Fredningsverdig. – 10. Villa oppført 1914 for agent Haakon Ameln (ark. Ole Landmark), senere flere ominnredninger og tilbygg ved arkitekten, siste gang 1939. Menighetshus, senere sogneprestkontor for Domkirken fra 1959; solgt 1993, nå tilholdssted for den kristne evangeliseringsorganisasjonen Navigatørene. Bevaringsverdig. – 14. Her lå tidligere et lyststed med ruvende mansardtak, Tanks Minde, oppført for kjøpmann Hans Tank 1788, og med et hageanlegg som strakte seg opp til Bommen. Huset ble revet 1957 for å utvide sykehuset Betanien. – 20. Her lå Betanien sykehus 1914–91. Fra 1991 drives bygningen som sykehjem under Domkirkehjemmet i Bergen. Eiendommen hadde tidligere nr. 22, og huset var opprinnelig oppført 1843 (ark. Ole P. R. Høegh) som privatbolig for amtmann Jens Schydtz. – 22. Villa Balconen, oppført for bokhandler Fredrik Beyer 1895, ble kjøpt til søsterhjem av Betanien 1920, påbygd 1928 (ark. Torgeir Alvsaker). Bygningen har nå adresse Forskjønnelsen 4, og tilhører fra 1991 Bergen Grafiske Fagforening. Et nytt søsterhjem ble oppført mellom det gamle huset og Kalfarveien 1961 (ark. Einar Vaardal-Lunde), nedlagt 1990. – 31. Pleiestiftelsen for spedalske No. 1. Inneholder i dag lokaler for det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen foruten Fjellsiden legesenter og Nasjonalt folkehelseinstitutt. – 32. Tjenesteboliger (tidligere også laboratoriebygning) for Betanien, oppført 1971 (ark. Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde). – 34a og 34b. Utskilt fra Lille Kalfaret til Albert Gran 1868 og 1873. – 35. Rolf Wigands Rederi AS, etablert i den tidligere nær 200 år gamle stallbygningen som tilhørte villaen Sofienlund, idag Legenes Hus. Se nedenfor. – 36. Tilfluktsrom i fjellet, med lokaler for Bergen Karateklubb. – 37. Sofienlund, villa i sveitserstil med lysthus og uthus, bygd for F. G. Gade 1868 (ark. Henrik Thrap-Meyer). I dag Legenes Hus, kjøpt av Hordaland legeforening 1993. Eiendommen ble 1956 overtatt av Norske Sivilingeniørers Forening som satt som eier til 1983. Alf Gundersen A/S Reklamebyrå kjøpte da huset og rehabiliterte det fra kjeller til loft i tillegg til at det ble bygd ut med et auditorium og selskapslokaler i kjelleren. Ingeniørforeningen er fortsatt leietaker og har sitt sekretariat i huset. – 42. Utskilt fra Lille Kalfaret til Hilb. C. E. Krohn 1894. – 43. Kalfarveien Barnehage. – 44a. Utskilt fra Lille Kalfaret til Henrik Opheim 1909. – 45. Store Kalfaret. 48. Lille Kalfaret. 54. Villa i sveitserstil, oppført for kjøpmann Hans Gran 1873 (ark. Peter A. Blix), ominnredet 1923. Villaen ble reddet fra riving 1969 og restaurert i førstningen av 1990-årene. – 57a. Kontorbygning oppført for A/S Hansa Bryggeri 1926 (ark. Ingolf Danielsen) i nybarokk stil med to toetasjes rektangulære fløyer, i vinkel med avrundet trappehus med kuppeltårn. Interiører ved Johan Koren-Wiberg. Bygningen ble 1989 overtatt av holdingselskapet Atlantis Vest A/S og restaurert 1990–91. Fredningsverdig. – 65–69. og 71–75. Eneboliger i ulike stilarter oppført på 1900-tallet. – 76. Hansa Bryggeri lå her til 2002 da virksomheten ble flyttet til Kokstad. Kalfaret Brygghus, en restaurant med selskapslokaler, er etablert i en del av de gamle fabrikklokalene. Det rommer også Hansa Museum der bryggerihistorien er presentert. 77. Døves kirke. – 77a. Villa oppført som sommerbolig for skipsrederen og industrimannen Peter Jebsen 1869 (ark. Franz Wilhelm Schiertz), ble 1912 gitt av hans enke Sophia Jebsens arvinger til Bergens Handelsstands Understøttelsesforening og drevet som aldershjem til 1983. Eiendommen ble kjøpt av Bergen Døveforening 1984; en del av interiøret ble solgt på auksjon, noen ornamenter ble overtatt av Friluftsmuseet Gamle Bergen. – 78. Sonans utdanning Bergen (privatgymnas, videregående skole og nettgymnas). – 82. Bergen Byarkiv. Har overtatt en del av ølhallene etter Hansa Bryggeri. – 83. Anna Jebsens Minde, i dag lokaler for Bergen Akuttsenter – Ungdom. – 88a. Kalfaret Behandlingssenter. Kirkens Sosialtjeneste. Bygningen ble oppført som privatbolig 1903. – 10. (også Nubbebakken 1). Blå Kors Tilsynshjem (Blå Kors – Bergen Krets).

Skriv ut artikkel

Torgalmenningen fotografert under Folkeavstemningen om unionsoppløsningen med Sverige 13 august 1905. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Torgalmenningen fotografert under Folkeavstemningen om unionsoppløsningen med Sverige 13 august 1905. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Torgallmenningen, til 1993 skrevet Torgalmenning. Selv om Bergen etter europeisk målestokk er for småby å regne, kan Vest-Norges hovedstad briske seg med en sentral paradeplass som ville vært en storby verdig. Torgallmenningen som strekker seg som en bred boulevard, knapt en kilometer lang, mellom Torget i øst og Kong Olav Vs plass i vest, er etter fagfolks mening Norges best møblerte bystue, av noen sammenlignet med en katedral, og allment kjent som et hovedverk i den skandinaviske nyklassisismen fra 1920-årene.

Ifølge tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen er Torgallmenningen «det største og fornemste klassisitiske oppslag i norsk arkitekturhistorie, og unik i et land som ellers aldri har gitt plass for det bevisste byrom.»

Æren for de mange rosende ord tilfaller i første rekke arkitekt Finn Berner (1891–1947). I 1923 fikk han bred tilslutning til et utkast som kom til å danne den arkitektoniske mal for byrommets endelige utforming. Berner ga plassen dens vakre nyklassisistiske stil preget av enkelthet og glattpussete fasader. De fire øverste etasjene, av i alt seks for samtlige bygninger, lot han imidlertid hvile på kraftige, dekorative halvsøyler som markerer skillet mellom sokkeletasjens rekker av inngangsdører og utstillingsvinduer. Berners mål var å «gi pladsen det umiskjennelige preg av fornem butikplads.»

Etter bybrannen i 1916 ble Torgallmenningen omregulert. Arkitekt Finn Berner fikk i oppdrag å utforme en nyklassisistisk fasadeplan.<br />Finn Berners tegning.<br />Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Etter bybrannen i 1916 ble Torgallmenningen omregulert. Arkitekt Finn Berner fikk i oppdrag å utforme en nyklassisistisk fasadeplan.
Finn Berners tegning.
Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Allmenningens grandiose dimensjon var allerede bestemt, først som et vernetiltak etter en brann 1582, dernest i reguleringsplanen som ble vedtatt etter bybrannen 1916. Denne brannen la hele 1,5 km2 av bykjernen i grus og var så kraftig at heller ikke den brede allmenningen kunne hindre spredning tvers over plassen. Flere flotte murgårder av kontinentalt tilsnitt, med tårn og spir, strøk med. Planen for gjenreisningen ble utformet av den svenske byplanleggeren Albert Lillienberg og Bergensarkitekten Georg Greve, henholdsvis nr. 1 og 2 i den avholdte nordiske konkurransen. Deres sammenarbeidete forslag forutsatte bl.a. overdekte søyleganger på begge sider, en ide som imidlertid bare delvis ble gjennomført, langs hjørnehusene mot Strandgaten og Småstrandgaten.

«Byens hjerte» blir Torgallmeningen gjerne også kalt. Siden mai 1999 har dette hjertet slått med ekstra høy puls. Et omfattende restaureringsprosjekt, planlagt av arkitektgruppen «Next to nothing», ble da fullført etter mange års vanskjøtsel og forsøpling. Ansiktsløftingen kostet hele 40 millioner kroner, men oppnådde likevel langt fra unison applaus. Fra antikvarisk hold ble det reagert kraftig mot billedhuggeren Bård Breiviks kunstneriske utsmykning av plassen. Anstøtssteinene, bokstavelig talt, var 24 vel seks meter høye granittsøyler med tak av pleksiglass til ly mot bergensregnet. Søylene hadde kunstneren reist helt til Kina for å få hugget av skånsk granitt. Enkelte eksperter mente de nye søylene, kalt «Barbieben» av en kunstkritiker, var et overgrep mot Berners verk, mens det til forsvar for Breiviks søyler ble fremholdt at de tvert imot realiserte Berners intensjoner, men har korrigert dem til vår tids formspråk.

Torgallmenningen rundt 1930. Fotograf: K.K. Bergen. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Torgallmenningen rundt 1930. Fotograf: K.K. Bergen. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Oppdragsgiveren, Bergen kommune, var døv for innvendingene, og lot seg heller ikke stoppe av Riksantikvarens advarende pekefinger. To av huseierne nektet til å begynne med å la glasstaket bli festet til deres bygninger. De lot seg imidlertid senere presse til å gi etter, og den varslede rettssak mellom kommunen og den mest gjenstridige huseieren ble unngått. Senere fikk søylemotstanderne mer vann på møllen. De kostbare kunstverkene begynte å slå sprekker. Store granittflak falt ned på fortauet og ble en fare for forbipasserende. Den svenske granitten hadde rett og slett ikke tålt bergensklimaet. Som et strakstiltak måtte søylene sikres med skjemmende kullfiberbånd, men ble dermed samtidig ødelagt som kunstverk. Ansvarsforholdet for denne miseren er ikke avklart. I 2005 tok Brevik initiativ til å få skiftet ut samtlige 24 søyler, fordi han mente at han ikke lenger kunne stå kunstnerisk ansvarlig for skadede søyler. Prisen for nye søyler er anslått til seks millioner kroner. Denne prisen er basert på en ny og angivelig sikrere konstruksjonsmetode som kunstneren har fått utarbeidet, og da med en noe endret utforming av søylene. Byrådet har foreløpig nøyd seg med å bevilge en million kroner til kvalitetssikring av metoden. En ekspertgruppe nedsatt av Grønn etat måtte i januar 2009, til tross for politisk vilje til å få det til, gi opp forsøket på å komme frem til en løsning alle parter kunne akseptere. Uenighet ser derfor ut til å stoppe utskifting av søylene.

Torgallmenningen på 1970-tallet, før begrensninger av biltrafikk ble gjennomført. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen, Bergen Byarkiv.

Torgallmenningen på 1970-tallet, før begrensninger av biltrafikk ble gjennomført. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen, Bergen Byarkiv.

Den temmelig bitre striden mellom de kunstlærde har likevel ikke kunnet forhindre at nye Torgallmenningen med sitt innbydende skifergulv, vannrislingsanlegg, sine benker for passiar og hvile, og sin øynefallende kunst og arkitektur er blitt en publikumsmagnet, et sted hvor det pulserende bylivet kan nytes uten biler og eksos, et sted for å sprade, se og bli sett, og et sted for fest og feiring på de store dagene. På folkemunne har Torgallmenningen for øvrig fått tilnavnet «Asylplass». Dette fordi ulike innvandrergrupper har annektert bestemte steder på plassen som sine faste treffpunkt. Her opptrer de hyppig med sang og spill til glede for både bergensere og turister.

En forsker ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Haci Akman, som har studert livet på Torgallmenningen gjennom mange år, har foreslått å kalle plassen «Toleransemenningen». Begrunnelsen er at her møtes folk fra alle religioner og med alle språk side om side i fordragelighet. Hele 56 nasjonaliteter har vært registrert på plassen i løpet av en dag. Plassen er unik og utrolig interessant, mener Akmed, som selv er kurder. Dens make finnes ikke noe sted. Et av de mest populære møteplassene er «den blå steinen» som kom på plass mars 1993 i krysset Torgallmenningen / Kong Olav Vs plass, en ni meter lang rektangulær steinskulptur som heller mot Ulriken og er velegnet til å sitte på.

I den østlige enden av Torgallmenningen ruver nasjonalmonumentet over nordmenns innsats på havet. Her var det før brannen 1916 en bratt kneik kalt Torgereset. Finn Berners utkast forutsatte et Neptunmonument reist på dette stedet. Det store Sjøfartsmonumentet er skapt av billedhuggeren Dyre Vaa og ble avduket 1950. Siden gjenåpning av plassen har de 12 legemsstore skulpturene som pryder monumentet kunnet speile seg i et stort vannbasseng. På det samme stedet stod på 1700–tallet en av byens to såkalte «kaker», stolper der forbrytere ble fastbundet og offentlig avstraffet ved pisking.

Torgallmenningen fotografert rundt midten av 1960-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Torgallmenningen fotografert rundt midten av 1960-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Allmenningen ble planlagt etter brannen 1582. Området ble da kalt «På Stranden», fra 1660 Vågsallmenningen og fikk sitt nåværende navn etter brannen 1702. Gaten ble da ført frem til Vetrlidsallmenningen, over området der Torget siden kom. (Navnet Vågsallmenningen ble overført på den tidligere Rådstueallmenningen.) I sørvestlig retning gikk Torgallmenningen den gang til et senere forsvunnet gateløp som skrånet opp mot Engen (Veiten). Etter brannen 1855 ble det vedtatt å forlenge allmenningen til Sydneshaugen i en bredde av 71 alen (knapt 45 meter). Et nytt vedtak 1882 fastslo imidlertid at den skulle føres til Vaskerelven i 25 alens bredde (ca. 15 meter). Kommunen hadde kjøpt Maartmannshaven for å gjennomføre sine reguleringsplaner, og kunne 1884 forlenge gateløpet, som fikk navnene Torggaten og Vestre Torggate. På 1800–tallet utviklet Torgallmenningen seg fra å være et småbysentrum til å få storbypreg. Fra 1855 var Vandkunsten en attraksjon til den 1868 måtte vike plass for Christiestøtten. Vest for statuen lå Bergen Offentlige Bibliotek 1873–97. Fra slutten av 1870-årene frem til 1900 ble det på begge sider oppført staselig utsmykkede murgårder i 5–6 etasjer. Dette ga allmenningen et snev av kontinental atmosfære, som forsvant under brannen 1916.

Se også rammetekst Sjømannsmonumentet.

Bygninger m.m.:2. Torgallmenningen innledes av et av de mest fornemme sentrumsbyggene i Bergen, DnB NOR Bank / Eiendom – opprinnelig oppført for Bergens Privatbank 1913 (ark. Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø), tilbygg fra 1973 (ark. Halfdan Grieg). En skulptur av Jørleif Uthaug pryder fasaden. Siden 1976 da nærmeste nabo, Bergens Børs, flyttet ut av børsbygningen, har bankkomplekset omfattet også disse lokalene. – 8. Forretningene i kvartalet mellom Torgallmenningen, Olav Kyrres gate, Småstrandgaten og Rådhusgaten ble 1988 bygget sammen til et felles kjøpesenter med navnet Galleriet. I alt 70 ulike forretninger og spisesteder omkranser et romslig innvendig atrium der de handlende kan vandre tørrskodd. I Bergen er det en ikke uvesentlig fordel. Blant butikkene finnes Norges eldste tobakksforretning, M. Sørensen AS, populært kalt Tobakk-SØRENSEN (etablert 1905). Forretningen har vært drevet uavbrutt i alle år av en og samme familie. To sønnedøtre av gründeren, Sigurd Martin Sørensen (1885–1970) har vært innehavere siden 2004.– 11. Oppført 1926 for Hotel Bristol (ark. Daniel Muri). Har siden september 2005 tilhørt Rainbowkjeden med navnet Thon Hotel Bristol Bergen. I første etasje hadde Kreditkassen banklokaler 1971–93. – 14. På den siste branntomten i Torgallmenningens nordvestlige hjørne kunne det store varemagasinet for Sundt & Co, Bergens–arkitekten Per Griegs hovedverk, i 1938 ta imot sine første kunder. Med sin den gang meget moderne funksjonalistiske stil skiller dette bygget seg ut fra plassens ellers ensformige nyklassisisme. Sundtbygningen ble fredet 1988.

Skriv ut artikkel

Et enetasjes observatorium på Nordnes ble bygd etter tegninger av arkitekt Frantz Wilhelm Schiertz i 1869. Denne tegningen viser et tidligere utkast tegnet av arkitekt Frederik Hannibal Stockfleth, datert 1862. Arkivet etter Bergen Magistrat, Bergen Byarkiv.

Et enetasjes observatorium på Nordnes ble bygd etter tegninger av arkitekt Frantz Wilhelm Schiertz i 1869. Denne tegningen viser et tidligere utkast tegnet av arkitekt Frederik Hannibal Stockfleth, datert 1862. Arkivet etter Bergen Magistrat, Bergen Byarkiv.

Bergens Observatorium, institusjon som i kortere perioder på 1800-tallet foresto astronomiske observasjoner og meteorologiske o.a. målinger fra en bygning på Fredriksberg. Bygningen, som ga navn til Observatoriegaten, ble revet omkring 1900 for å gi plass for Bergens sjømannsskoles nybygg (Haugeveien 28, nå Bergen helse- og sosialhøgskole).

Organist C. F. G. Bohr fikk 1816 en kommunal bistilling som «observatør», men etter hans død lå virksomheten nede til den svenske navigasjonslærer Å. Åstrand fra midten av 1850-årene i ca. 20 år fungerte som observatoriets bestyrer (i begynnelsen kombinert med stillingen som førstelærer ved sjømannsskolen). 1895 ble det på initiativ av Bergens Skipperforening opprettet en ny institusjon som overtok noen av det gamle observatoriets oppgaver; se Bergens sjøobservatorium.

Systematiske meteorologiske observasjoner hadde også vært gjort flere andre steder i Bergen på 1800-tallet, bl.a. ved Lungegårdshospitalet og (fra 1895) ved Pleiestiftelsen for spedalske No. 1. Det Norske Meteorologiske Institutts målestasjon i Bergen gikk fra 1918 inn i instituttets nye distriktsavdeling, Vervarslinga på Vestlandet.

Skriv ut artikkel

Zoologisk museum, Muséplass 3, en del av De naturhistoriske samlinger, opprinnelig en avdeling i Bergens Museums samlinger, overtatt av Universitetet i Bergen 1948 og lagt under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Til samlingen hører bl.a. hvalskjeletter montert i lokalenes himlinger; ett av dem ble funnet ved utgravninger på Assistentkirkegården. Til dette området av bygningen hører det såkalte «museet i museet», der det ikke er gjort endringer siden åpningen 1866.

Skriv ut artikkel

Kavli A/S, O., Sandbrekkevegen 91, Midttun, et av landets største næringsmiddelkonsern med 660 ansatte (2009) og årlig omsetning på 1,7 milliarder kroner. Bedriften ble opprettet 1893 av Olav (eller Ole) Knudsen Kavli (1872–1958), opprinnelig som et grossistfirma i fetevarer, aksjeselskap fra 1924. Firmaet startet tidlig på 1900-tallet, som det første i verden, produksjon av bløte smelteoster. Disse ostetypene (fremfor alt «Primula») i esker og tuber, er en stor eksportartikkel, og utgjør hoveddelen av produksjonen som også omfatter majones, kaviar, dressing m.m. Kavli overtok Vestfold Flatbrødfabrikk 1984. Smelteost brukes mest som pålegg, men også i matlaging (sauser, omeletter, ostekaker).

Nåværende produksjonslokaler ble tatt i bruk 1982 (ark. Halfdan Wiberg). Fabrikken har produksjonsbedrifter i Storbritannia og Sverige, og et handelsselskap i Danmark. Selskapet eies av O. Kavli og Knut Kavli’s Almennyttige Fond, der overskuddet går til forskning, kultur og humanitære formål.

Skriv ut artikkel

Griegakademiet, Lars Hilles gate 3, ble 1995 opprettet som et eget institutt for musikk ved Universitetet i Bergen, i realiteten en ny musikkhøyskole. Instituttet er en del av Det historisk-filosofiske fakultet og tilbyr musikkutdanning på hovedfagsnivå både innenfor musikkpedagogikk, musikkvitenskap, komposisjon og utøvende disipliner. Bergen kommune har åpnet muligheten for at Universitetet får overta Nygård skole der Bergen Musikkonservatorium, i dag Griegakadmiet, helt siden 1987 har disponert halvparten av lokalene. For musikkinstituttet er at det av helt avgjørende betydning at Griegakademiet får sitt eget hus. Betingelsen for salg er at kommunen kan få leie nye, tilfredsstillende lokaler til innføringssenter og språkundervisning for innvandrere. Ved den redaksjonelle deadline for leksikonet pågikk det forhandlinger mellom Universitetet i Bergen og Bergen kommune med sikte på å overdra Nygård skole i sin helhet til staten.

Griegakademiet fungerer som paraplyorganisasjon for all høyere musikkutdanning i Bergensregionen. Under denne paraplyen finner man også Spelemanns- og kvedarskulen ved Ole Bull-Akademiet på Voss og Seksjon for musikk, avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen, Landåssvingen 15.

Siden 1997 har Arne Bjørndals folkemusikksamling tilhørt Griegakademiet. Se Bjørndalsamlingen.

Fra opprinnelig forankring i klassisk tradisjon har det senere i tillegg blitt etablert bachelorstudium i jazz, mastergradprogram i etnomusikk og musikkvitenskap foruten årsstudium og masterprogram i musikkterapi. Totalt har instituttet ca. 200 studieplasser.

Griegakademiet ble formelt stiftet allerede 15. juni 1993, på 150–årsdagen for Edvard Griegs fødsel. Tilhørigheten til universitetet var på dette tidspunktet ennå ikke avklart. Etableringen medførte sammenslåing med Bergen Musikkonservatorium (Lars Hilles gate 3). Det utgjør i dag Griegakademiets avdeling for sang- og instrumentalstudier, og profilerer seg på brobygging mellom musikkanalyse og intuitiv musikkutøvelse.

Først utnevnte professor var Jan-Petter Blom (f. 1927) med folkemusikkvitenskap som fagfelt. Et nært samarbeid ble på dette området samtidig etablert med Ole Bull-Akademiet.

Konserter er en viktig og naturlig del av Griegakademiets virksomhet. De fleste konsertene holdes i eget lokale, Gunnar Sævigs sal vis à vis Grieghallen.

En tidlig forløper for Griegakademiet var musikkavdelingen ved Musikkselskabet «Harmonien»s Akademi for skjønne kunster, etablert 1775. Denne institusjonen var i virkeligheten Norges første musikkhøyskole. Ny tilvekst til musikkutdannelsen kom 1814 med opprettelsen av «Syngeskole af begge Kjøn i Alder mellom 10 og 20 Aar».

I 1850-årene grunnla den tysk-norske organisten og musikkpedagogen Ferdinand Wilhelm Friedrich Vogel (1807–92) en skole i Bergen for komposisjon og orgelspill. Dette var den første undervisningsinstitusjon for musikk i Norge som mottok statsstøtte. Det årlige tilskuddet var 600 kroner. Flere av hans elever kom til å markere seg som noen av landets fremste kirkemusikere, blant dem Ingolf Schjøtt, Gabriel Tischendorf og Lars Søraas d.e.

Bergens Musikerforening utfordret 1898 «Harmonien» ved å opprette sin egen musikkskole med plass til 300 elever. Denne skolen eksisterte til 1905, da «Harmonien»s konsertmester, Torgrim Castberg med støtte av Edvard Grieg stiftet Bergens Musikakademi. Fiolinisten Arve Arvesen, som overtok 1928, endret navnet til Bergen Musikkonservatorium.

Som en vakker og synlig markering av at Universitetet i Bergen gjennom Griegakademiet kunne tilby musikkutdanning på høyeste nivå, reiste universitetet 1995 et Grieg-monument, utført av Gunnar Torvund, i parken ved Johanneskirken. – Se Nina Griegs gate.

Skriv ut artikkel

Åstveit, gnr. 209, gårdsbruk i Åsane, øst for Eidsvågen og Åstveitvågen. Gården var opprinnelig en del av den gamle storgården Eid, og var en del av Allehelgenskirkens gods til førstningen av 1600-tallet. På 1900-tallet er flere private og offentlige bygninger og anlegg oppført på gårdens gamle grunn, bl.a. Sjømennenes helseheim, Åstveit sjukeheim, Kalvatræet skole, Åsane stadion og bane for Bergen golfklubb.

Skriv ut artikkel