Månedlige arkiver: januar 2001

Åsavegen, navn 1952–92 på riksveistrekningen (Riksvei 14) fra Eidsvågtunnelene gjennom Eidsvåg, videre gjennom Selviktunnelen, Glaskartunnelene og Åsane frem til krysset Steinestøvegen/Arnavegen i Vågsbotn. Fra 1993 heter den vestlige delen av veien (sør for Tertneskrysset) Ervikvegen, mens den østlige delen har fått navnet Åsamyrane. Den nye riksveistrekningen (E 16/Riksvei 1) mellom Vågsbotn og Eidsvågtunnelene har fått navnet Åsaneveien.

Skriv ut artikkel

Åsane gamle kirke fotografert i 1974. Kirken brant ned i 1992, og ble gjenoppbygd som kopi av den gamle fra 1795. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Åsane gamle kirke fotografert i 1974. Kirken brant ned i 1992, og ble gjenoppbygd som kopi av den gamle fra 1795. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Åsane kirke, Åsane Senter 15, sognekirke for Åsane menighet, reist 1993 (ark. Jørgen Aall, Harald Løkeland og Øyvind Ragde). Sirkelrundt kirkerom med 350 plasser, som støter til to menighetsrom med senkbare vegger; sammen med kirkerommet gir de i alt 600 plasser. Underetasje for sosiale aktiviteter med 400 plasser. Kirken er reist i gågaten for Åsane Senter, og har frittliggende tårn sør for bygningen i aksen mellom den gamle kirken og gågaten. Orgelet levert av Ryde & Berg orgelbyggeri A/S, Fredrikstad. To kirkeklokker fra O. Olsen & Søn klokkestøperi Nauen, Tønsberg.

Den gamle kirken i Åsane lå ved Sauråsbakken, og ble vigslet 1795 av Johan Nordahl Brun. Oppført i gråsteinsmur og treverk på et kirkested trolig fra middelalderen; restaurert 1935 (ark. Ole Landmark). En tidligere kirke på stedet nevnt 1598. Kirken, som brant ned natt til 1. juledag 1992, hadde enkelt skip og smalere kortilbygg mot øst, våpenhus fra 1891–93, sakristi fra 1935. Tårnet ved vestgavlen ble 1895 erstattet av et nytt. Galleri fra 1867–68, orgel fra 1908. Kirken hadde 250 sitteplasser i lukkede kirkebenker. Fire vindusmalerier i grisaille-teknikk, utført av Gabriel Kielland 1935. Altertavle av Michel Wendel fra 1840-årene, overmalt med Leonardos Nattverden og Getsemane-scene av Johan L. Losting 1846. I kirken fantes en del eldre utstyr, bl.a. en alterkalk fra 1678, lysekrone fra 1776, oblatkanne fra 1786, kirkeklokke fra 1748. Brannen i 1992 var påsatt. Kirkeprotokollene, noen messehagler og kirkespiret ble reddet. Kirken ble bygd opp igjen som en tro kopi av den gamle.

Orgelet i den gjenreiste kirken er bygd av den danske orgelbyggeren G. F. Hunsted. Skipsreder Arne Steckmest forærte kirken 1997 et krusifiks fra 1600-1700–tallet. Det har opprinnelig trolig stått i en tysk kirke. Utenfor kirken bauta til minne om de falne under den annen verdenskrig, utført av Hanna Jessen, avduket 1947. På gravlunden minnestein over falne russiske soldater.

Skriv ut artikkel

Ņsane Senter omkring 1980. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Åsane Senter omkring 1980. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Åsane Senter, Ulset, vei fra Hesthaugvegen gjennom senteret av samme navn til Åsamyrane; navnet vedtatt 1976. Senteret ble 2007 slått sammen med kjøpesenteret Arken til Åsane Storsenter.

Bygninger m.m.: 15. Åsane kirke. – 38. Bydelsadministrasjonen, med helsesenter og sosiale tjenester.50. Ulset politistasjon, opprettet 1985. – 50b. Åsanehallen.52. U. Pihls skole.

Skriv ut artikkel

Sogn i Bergen domprosti; 5732 innbyggere (2009), hvorav 4105 er medlemmer i Den norske kirke. Årstad, som var eget sogn i middelalderen, hørte etter reformasjonen under Birkeland sogn i Fana, men i slutten av 1740-årene kom det til strid om sogneinndelingen. En del bønder i Årstad, som hadde ryddet utmarksområder øst i sognet til gårdsbruk, nektet nå å reise den lange veien til Birkeland kirke, og bad om at deres gårder måtte bli skilt ut fra Fana sogn og legges under St. Jørgens hospitals sogn, ettersom Hospitalskirken lå atskillig nærmere og lettere tilgjengelig. 1752 ble det vedtatt en ny sogneinndeling, som medførte at store deler av Årstad ble lagt til Hospitalskirken. Denne ordningen varte til 1886, da Årstad på ny ble utskilt som eget sogn (den gangen kalt prestegjeld). St. Markus menighet ble skilt ut fra Årstad 1928, Fridalen (med Slettebakken og Landås) og Solheim 1957.

Årstad fikk egen kirke allerede i middelalderen, en steinkirke med klebersteinshjørner som var viet til Det hellige kors og trolig opprinnelig fungerte som kongelig huskapell, men som senere er omtalt som sognekirke. Den lå ovenfor fjøset på Årstad gård. Etter reformasjonen forfalt kirken, og etter bybrannen 1702 ble stein fra kirken brukt til reparasjon dels av Domkirken, dels av bygninger på gården. 1736 var kirken helt forsvunnet. 1890 ble den nye kirken innviet, se Årstad kirke.

Skriv ut artikkel

Årstadveien fikk navn etter tidligere Årstad kommune, som ble innlemmet i Bergen kommune i 1915.<br />Fotograf: Knut Skeie Aksdal, Bergen Byarkiv.

Årstadveien fikk navn etter tidligere Årstad kommune, som ble innlemmet i Bergen kommune i 1915.
Fotograf: Knut Skeie Aksdal, Bergen Byarkiv.

Årstadveien, fra Kalvedalsveien til Haukelandsveien; navnet vedtatt 1917.

Bygninger m.m.: 17. Odontologisk klinikk. Kontorer og undervisningslokaler for Det odontologiske fakultet ved Universitetet; eiendommen kjøpt av kommunen 1948, bygningen oppført 1962 (ark. Fougner & Myklebust, tildelt Det nyttige Selskabs pris for god arkitektur 1963). – 17f. Her lå Herman Blaauws landsted Breidablik. Huset ble revet, men 1958 gjenreist på grunnmuren (ark. Per Grieg). – 19. Felleshuset og 21. Overlege Danielssens hus; lokaler for Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet; oppført 1966 (ark. Fougner & Myklebust), rehabilitert 1991–92. I dag Klinikk for forebyggende tannpleie og Senter for internasjonal helse. – 22. Statsarkivet. – 25. Alrek hybelhus for studenter (studentboliger). – 27. Blichfeldts Aldersbolig og Konrad Meyers Aldersbolig, oppført 1931–32 (ark. Per Grieg); tilhører Bergens Handelsstand, finansiert ved testamentariske gaver til foreningen av Frantz Blichfeldt (1910) og Konrad Meyer (overført 1924). Donasjonene ble slått sammen, og kommunen stilte byggegrunn til rådighet. De tyske okkupasjonsmyndigheter rekvirerte en del av leilighetene 1943 og innredet friluftsrestaurant på taket. Etter arkitekt Halfdan Griegs plan ble bygningen rehabilitert 1989–90. Inneholder 40 toroms leiligheter.

Skriv ut artikkel

Åsanehallen, Åsane Senter 50b, idrettshall oppført 1988 (ark. Bjørn Bøe). Hallen eies av A/S Åsane Senter med kommunen som driftsansvarlig i samarbeid med Hordaland fylkeskommune. U. Pihls skole har hallen som gymnastikklokale, og Åsane idrettslag og andre idrettsforeninger i området bruker den til trening i ballspill.

Skriv ut artikkel