Månedlige arkiver: januar 2001

Welhavens gate omkring 1914. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Stadsingeniøren, Bergen Byarkiv.

Welhavens gate omkring 1914. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Stadsingeniøren, Bergen Byarkiv.

Welhavens gate, fra Professor Hansteens gate til Nygårdsparken, oppkalt 1881 etter dikteren, professor Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807–73). En byste av Johan Sebastian Welhaven, utført av Per Ung, ble avduket 1985 (gave fra Arild Haaland) i barnehagen ved St. Jørgens hospital; dikterens far Johan Ernst Welhaven var prest ved Hospitalskirken. – Welhavens gate ble regulert 1881, men planene ble endret, og den ble opparbeidet først 1891–1911. Et brohode for Puddefjordsbroen stenger gaten for kjøretrafikk mellom husnr. 16 og 32. Gatetun anlagt mellom Zetlitz gate og Storms gate 1988.

Bygninger m.m.: 2–16. Lavblokker med i alt 80 leiligheter, Bergen og Omegn Boligbyggelags første boligprosjekt, oppført 1948 (ark. Georg Fasting, Trygve Knudsen og Paul Lambach). – 58. Nordahl Griegs barndomshjem 1902–12. Minneplate oppsatt 1990. – 72. Fayehagen, oppført for overrettssakfører Kristen Faye 1891, overtatt av Bergens Sanitetsforening og drevet som pleiehjem for barn. – 76/78. Bergens Indremisjons aldershjem, tatt i bruk 1947; tidligere leiegård.

Skriv ut artikkel

Parti fra Ytre Arna. Postkort fra tidlig 1900-tall. Fotograf: E. Hjelle. Arkivet etter Arne Fabrikker, Bergen Byarkiv.

Parti fra Ytre Arna. Postkort fra tidlig 1900-tall. Fotograf: E. Hjelle. Arkivet etter Arne Fabrikker, Bergen Byarkiv.

Ytre Arna, tettsted ved Sørfjorden i tidligere Arna kommune, fra 1972 i Bergen. Ytre Arna var 1974–89 egen bydel (10), til 2000 en del av bydel 07 Arna, nå en del av bydel Arna.Tettstedet vokste frem omkring industrianlegget som Peter Jebsen grunnla 1846 (se Arne Fabrikker). Stedet hadde 316 fastboende i 1855. I 1857 ble det opprettet en verksskole, som fra 1889 var offentlig; nye skolebygg i 1870 og 1890. En dampbåtrute ble opprettet 1860, i 1865 kom det veisamband til Bergen over Åsane, og 1884 ble veien Steinestø–Bergen anlagt. Et privat vannverk kom i gang 1897 og ble utbygd kommunalt 1934. Bygningsloven ble gjort gjeldende 1929, offentlig renovasjon innført 1935. Stedet fikk idrettslag 1889, og forsamlingshuset Samhold ble oppført 1897 (ark. byggmester Peter Gabrielsen) etter initiativ av Lese- og samtalelaget «Fram». Et mannskor ble stiftet 1937.

Skriv ut artikkel

Torget med den gamle Zachariasbryggen på 1920-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Torget med den gamle Zachariasbryggen på 1920-tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Zachariasbryggen, utstikkerkai i Vågsbunnen, med navn etter kjøpmann Zacharias Weigner (død 1737), som eide den vestre av de tre gårdene som ble oppført i Vågsbunnen etter brannen 1702 (Zachrisgården). Gården ble kjøpt av kommunen 1858 og revet 1873. En trebrygge ble lagt ut fra bolverket, 1889–91 erstattet av en steinbrygge med 60 salgskummer for levende fisk. Med ett unntak er kummene senere fjernet, men det er planer om å sette opp nye. 1911–12 ble kaifronten skjøvet 20 m ut i Vågen; samtidig ble Triangelen sør for Zachariasbryggen revet.

Av de to øvrige gårdene, Sørgården og Holtermanngården, var den første eid av stadskaptein Lambert von der Ohe (1698–1783), den andre av kjøpmann Abraham Holtermann (1689–1780), senere av hans barnebarn Herman Valeur, og etter ham kalt Valeurgården. Også disse gårdene ble overtatt av kommunen for å erstattes av en torghall, en plan som ikke ble realisert. Kommunen brukte i stedet bygningene til handel med fisk, frukt og grønnsaker, og i Holtermann- eller Valeurgården ble det drevet en bondestue for rimelig overnatting, Bergens Fiskerhjem. Begge gårdene ble revet 1955, tross protester. En del av Sørgården stod igjen til området ble utbygd 1988 med bygninger for kontorbruk og serveringssteder samt garderobetilbud i forbindelse med gjestehavn tatt i bruk 1989/90 (ark. Øivind Maurseth); se Torgutstikkeren.

Skriv ut artikkel

Marias Minde, Nylandsveien 31, rekonvalesenthjem og moderhus for St. Franciskus-søstrene, reist på eiendommen Nyland i midten av 1950-årene. Huset sto ferdig 1956. Stedet ble i sin tid ervervet av den daværende katolske sogneprest i Bergen, Erik Wang, for en pengegave han hadde mottatt fra den velstående fransk-norske katolikken Valborg Cady de Navacelle. Før han døde i 1913, testamenterte Wang eiendommen til kongregasjonen for at søstrene skulle kunne bygge et hvilehjem og tilbringe alderdommen der.

Vegg i vegg med rekonvalesenthjemmet og i rett vinkel med dette ble Vår Frue kirke oppført. Arkitekt for både kirke og moderhus Fredrik Konow Lund. Kirken er bygd i italiensk stil, ble innviet 1956, har 100 sitteplasser og er med sin høye kampanile (klokketårn) et blikkfang i Ytre Sandviken. Bygningene ble finansiert ved salg av deler av den opprinnelige eiendommen som strakte seg helt fra Byfjorden til Sandviksfjellet.

De første nonnene kom til Bergen fra Paris allerede i 1888. Kongregasjonen av St. Franciskussøstrene ble opprettet i 1901. På det meste var det 150 nonner i hele kongregasjonen. De fleste nonnene jobbet hardt som sykepleiere og lærere på Vestlandet. Marias Minde ble brukt som rekonvalesenthjem frem til 1970. St. Franciskus-søstrene driver også St. Olavs kapell på Voss. I 2009 var det 13 søstre igjen i St. Franciskusordenen. Ti søstre bor på Marias Minde, en er på sykehjem og to på Voss. Det er 14 sivilt ansatte i deltidsstillinger ved klosteret.

Skriv ut artikkel

Vincens Lunges gate, fra Kaigaten til Østre Strømkai, ble anlagt 1877, og oppkalt 1881 etter lensherren Vincens Lunge (ca. 1483–1536), som Lungegården har fått navn etter. Gateløpet fra Vincens Lunges gate til baksiden av Bergen offentlige bibliotek, fra 1895 kalt Nordre Nonnesetergate, ble 1935 innlemmet i Vincens Lunges gate, men 1957 ble dette løpet stengt av en ny bygning. – 3. Bergen Parkering KF og Bergen Røntgeninstitutt.

Skriv ut artikkel

Vetrlidsallmenningen sett fra Skansen. Fotografert omkring 1870. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Vetrlidsallmenningen sett fra Skansen. Fotografert omkring 1870. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Vetrlidsallmenningen, fra Bryggesporen til Skansen, var en av de fire første allmenninger i byen, og markerte sørgrensen for Bryggen. Opprinnelig ble den kalt Auta allmenning, etter en prest Aute som er nevnt 1197, og allmenningen er første gang omtalt i Magnus Lagabøtes bylov 1276. Dette navnet beholdt den i flere hundre år, men på 1600-tallet ble den kalt Aa-alminding, etter en bekk som rant gjennom området. Det nåværende navnet er også gammelt, og skriver seg fra bryggegården Vetrliden. Navnet har vært gjenstand for mange danske eller tyske forvanskninger, blant variantene er Wetterløven og Vettherleffven. Til 1993 var navnet Vetrlidsalmenning.

Byloven av 1276 regulerte bl.a. hvor i byen de ulike håndverkere kunne slå seg ned og drive sin forretning, og ved Vetrlidsallmenningen var det bøkkere og karmakere som holdt til på sørsiden, mens skinnberederne hadde plass på nordsiden, opp mot Martinskirkens kirkegård, hvor senere Christi Krybbe skoler ble reist.

Vetrlidsallmenningen sett fra Bryggesporen rundt 1980. Nr. 1. Bakergården til høyre, og Nr. 2. Kjøttbasaren til venstre.   Fotograf: Øyvind H. Berger.Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Vetrlidsallmenningen sett fra Bryggesporen rundt 1980. Nr. 1. Bakergården til høyre, og Nr. 2. Kjøttbasaren til venstre. Fotograf: Øyvind H. Berger.Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Etter bybrannen 1582 ble gateløpet til det som da ble kalt Bryggesporens allmenning, utvidet, ved at Rotmannsgårdens grunn ble tatt til gategrunn, og 1643 oppgis gatebredden til 42 alen – vel 26 m. Brannen 1702 førte til krav om enda en utvidelse, nå til 100 alen – nesten 63 m. I 1814 var det ikke hus på selve allmenningen, bortsett fra noen slakterboder. Men det var plantet ut lindetrær på begge sider av gaten, fem rader med i alt 110 trær. Ovenfor Øvregaten ble det plantet trær 1877.

Ved oppføringen av Byens basar (Kjøttbasaren) på allmenningens sørvestre del 1874 ble gaten igjen innsnevret til de tidligere 42 alen. Stigningen i gateløpet ble 1895 redusert fra 1:10 til 1:14 på grunn av sporvognstraseen i gaten, men ble endret igjen til 1:12 i 1901, fordi den rampen som var bygd var ulagelig for huseierne langs gaten.

Bygninger m.m.: 1. Bakergården, hvor Hans Kleinow Martens og hans etterkommere drev bakeri og utsalg fra 1753 (se Ditlef Martens A/S); bakeriet flyttet 1913, utsalget overtatt av Solbrød 1991. Husets eksteriør, med teglstein i to farger i 2. etasje, hvite pillarer, hjørnetårn, dekorative felter over vinduene og hovedgesims og prydgavler smykket med buefriser i miniatyr, gjorde at det ble kalt «Martensen sitt Brüsselerteppe». Tross senere endringer har det i hovedtrekkene bevart sin karakter. – 2. Kjøttbasaren. 4. Her hadde kinoen Record lokaler fra 1905. – 8. Centralkirken. – I0. Christi Krybbe skoler. – 23a. Fløibanens nedre stasjon.

Skriv ut artikkel