Pengeskapene
Etter at tomtene ble gjerdet inn etter brannen måtte man ha spesialtillatelse til å komme inn på branntomtene. Mange bedrifter hadde penger og verdipapirer liggende i pengeskap i husene som brant. I arkivet etter Stadsingeniøren finnes flere brev fra huseiere som ønsket tilgang til tomtene for å lete etter pengeskapene sine. For de som hadde mistet alt annet, var pengeskapene svært viktige.
Første februar skriver bokhandler Giertsen at han ønsker å rydde tomten i Strandgaten 33 og Smørsgården 5 for å se om han finner brukbare gjenstander. Ragnar Næss ønsker sitt pengeskap fremskaffet fra eiendommen i Store Markevei 2 og 4, og lurer på om de selv kan avhente skapet, eller om byen vil ta seg av dette. Etter påtegningen på brevet ser det ut til at han får melding om at arbeidet kan påbegynnes. Nikolai M. Nilsen ber om at stadsingeniøren «godhetsfuldt» lar det brannsikre murskap stå igjen i eiendommen Strandgaten 9.
I følge boken «Bergensbrannen 1916» foretok Bergens Handelsforening en undersøkelse av hvordan det hadde gått med jernskapene i brannen. De fikk inn 70 svar. Det viste seg at av 49 frittstående skap var innholdet bare i orden i 11 stykker. I 26 av dem var innholdet helt forkullet. For de innmurete skapene var statistikken bedre, for av 21 skap var innholdet bevart i 11, altså omtrent halvparten, og det var nesten helt bevart i 7.