Byens utforming
Etter brannen skulle et helt bysentrum bygges opp igjen. Det var en stor oppgave for byens myndigheter.
Vinnerutkastet i reguleringskonkurransen om brannstrøket hadde mottoet «Civita vecchia» - den gamle by.
Den nye reguleringen av Bergen ble vedtatt av bystyret 11. desember 1916, og stadfestet ved kongelig resolusjon 19. januar 1917.
I forbindelse med reguleringen ble det satt av plass til nye offentlig bygninger, først og fremst tinghus og rådhus.
Kommunen ville ikke bare ha kontroll på reguleringen av byen, men også på hvordan bygningene skulle se ut.
I reguleringsvesenets forhandlingsprotokoll finner vi referatet fra møtet 22. juni 1917, der fasadeplanen ble lagt frem for reguleringskommisjonen.
Torgallmenningen
I den nye reguleringsplanen for byen ble Torgallmenningen gitt en sentral posisjon. Den skulle være et vakkert sentrum i et moderne forretningsstrøk.
Utformingen av Torgallmenningen tok lang tid. I 1918 ble det utlyst en egen konkurransen om utformingen av allmenningen.
Planen for Torgallmenningen ble laget av arkitekt Finn Berner. Den eneste bevarte av hans opprinnelige tegninger er denne pastellen fra 1922.
I arkivet etter reguleringsvesenet finnes fem tegninger av Finn Berner til Torgallmenningen. I tillegg til pastellen fra 1922 finnes fire akvareller fra 1930-tallet.
Mange har hørt om Finn Berner og Torgallmenningen, og tenker gjerne at han har tegnet alle husene langs allmenningen. Det har han imidlertid ikke.
Sundt-bygget på Torgallmenningen - fredet som et av Norges viktigste funksjonalistiske bygg.
Hus i byen
Den gulmalte bygården på hjørnet mellom Markeveien og Christian Michelsens gate har en utforming som gjør den til en viktig del av gatebildet.
Du har kanskje parkert der, men kjenner du historien bak parkeringshuset i Markeveien?
Hjørnehuset mellom i Christian Michelsens gate 6, ble tegnet av arkitekt Sigurd Lunde som hybelhus med ettroms leiligheter for damer.
Helt i ytterkanten av brannstrøket, øverst på hjørnet mellom Murallmenningen og Markeveien ligger en enkel bygård fra 1934.
Hotel Neptun i Jon Smørs gate ligger i ytterkanten av brannstrøket, og sto ferdig i 1952 som Bergen nye sjømannshjem.
Lidohjørnet eller Harbitzhjørnet? Derom strides nok bergenserne, men det var firmaet A/S Johan Harbitz & Co som bygget gården på Strandkaien.
Torgegården, Strandkaien 2b, skulle inneholde butikker, lagre, kafé og kontorer, i tillegg til hotell eller pensjonat i 5. og 6. etasje.
En av de mest karakteristiske forretningsgårdene på Strandkaien er nr. 6, som ble tegnet av Erlend Tryti og sto ferdig i 1928.
Svaneapoteket, Strandgaten 6
Denne detaljerte perspektivtegningen av Svaneapoteket viser apotekbygningen som en del av den nye moderne byen.
Mange av de fine detaljene på Svaneapoteket er utført i huggen stein, som hovedportalen inn til apoteket.
Svaneapotekets gamle bygning i Strandgaten var den tredje bygningen på oversiden av gaten. Apotekets historie i Bergen går helt tilbake til 1595.
Kroepeliengården, Strandgaten 18
Kroepelienhuset i Strandgaten 18 er et av de mest karakteristiske byggene i brannstrøket.
Kroepeliengården var et innholdsrikt bygg. I tillegg til butikker, kontorer og leiligheter inneholdt det både dansesal, kafé og kringkastingsstudio!
Bla i en liten samling detaljtegninger fra arkitektarkivet.