«Dronningen og jeg udtaler vor dyptfølte deltagelse med den ulykke der har rammet Bergens by.»

Etter brannen ble det opprettet en hjelpekomite som skulle fordele penger til de som trengte det.

Nyheten om Bergensbrannen i 1916 spredte seg over hele verden. Hør vår digitale fortelling om de mange brevene og telegrammene som strømmet til fra inn- og utland.

De fleste som ble rammet av brannen i Bergen i 1916 mistet alt de eide. Gjennom dokumenter fra arkivet etter hjelpekomiteen for de brannlidte forteller vi historien til seks av dem.

De mange søknadene om hjelp gir oss små glimt inn i folks hjem og liv, og forteller mye om hva som gikk tapt i brannen.

Et av brevene i arkivet etter hjelpekomiteen forteller oss oss historien om lærer Slettemarks tapte manuskript.

I tillegg til pengebidrag mottok hjelpekomiteen for de brannlidte en rekke små og store gaver til de brannlidte.

Avisannonsene de første dagene etter brannen gir et fascinerende bilde av en by som raskt var på fote igjen.

Små historier om virkningen av brannen kan vi finne i flere arkiver. En av foreningene som ble berørt av brannen var Bergen Kvinnesaksforening.

Flere tusen mistet sine hjem i brannen, og det var en utfordring å skaffe husrom til alle.

Brakkene på Solheim kirkegård og Grønneviksøren ble regnet for noen av de verste.

Etter brannen vokste det ganske raskt frem en midlertidig brakkeby i sentrum, med lokaler for de mange hundre virksomhetene som var gått tapt.

Kommunen tok raskt styringen med brakkebygging i brannstrøket, og innførte egne retningslinjer for byggingen.

I arkivet etter bygningssjefen finnes en arkivboks med en rekke byggesaker for de private brakkene som kom opp i brannstrøket.

Gartnerbrakken lå i byparken, langs parkens kortside mot Starvhusgaten. Den ble reist av åtte av byens brannlidte gartnere.

I 1922 vedtok kommunen å bygge en handelsbrakke mellom Wallendahls tomt og Murallmenningen, det som i dag er Strandgaten 19, 21 og 25.

Ryddingen tok til allerede mandag 17. januar, og det var et omfattende arbeid som ble satt i gang.

Mange bedrifter hadde verdifulle pengeskap i eiendommene som brant.

De gjenstående murene utgjorde en fare for folk, og det var viktig å få ryddet byen raskt.

Bare noen uker etter brannen var ingeniørvesenet i gang med å forberede opparbeidelsen av den nye byen.

Blant det viktige arbeidet som måtte gjøres var å legge ned vann- og kloakkledninger i gatene.

372 tomter før brannen ble nå redusert til 134, og de tidligere grunneierne kunne søke om å få tildelt nye tomter til takstpris.