Årstad sogns skolehistorie 1810 – 1915

I arkivet etter Årstad skole finnes en liten håndskrevet protokoll som omhandler utviklingen av skolevesenet i Årstad sogn. Den er skrevet av A. Eknes rundt midten av 1920-tallet. Som innledning beskrives bakgrunnen for sognet Årstads sine grenser og hvem som bodde der. Deretter kan vi lese om hvilke lover, regler og andre krefter som til […]

Utvalgte artikler


I arkivet etter Årstad skole finnes en liten håndskrevet protokoll som omhandler utviklingen av skolevesenet i Årstad sogn. Den er skrevet av A. Eknes rundt midten av 1920-tallet. Som innledning beskrives bakgrunnen for sognet Årstads sine grenser og hvem som bodde der. Deretter kan vi lese om hvilke lover, regler og andre krefter som til […]

Les mer


U. Pihls skole var en privat skole for piker etablert i 1848. Skolen ble overtatt av kommunen av kommunen i 1920, og av fylkeskommunen i 1972. Den ble fellesskole for gutter og jenter fra 1954/1955.

Les mer

Foto av gamle Haukeland skole. Fotograf ukjent. Arkivet etter Morgenavisen AS.

Haukeland skole er en barneskole som ligger på Årstadvollen. Haukeland skole er den eldste skolen i Årstad. Året 1846 er regnet som skolens stiftelsesår. Foto av gamle Haukeland skole. Fotograf ukjent. Arkivet etter Morgenavisen AS. Skolens historie kan spores tilbake til 1810, da det ble startet skole i Årstad sogn. Skolen fungerte først som omgangsskole, […]

Les mer


Susanne Holweck. Ukjent år og fotograf. Fra skolens arkiv. I skolens matrikkel er det registrert at søstrene Susanne (1822 – 1911) og Elise (Elisabeth. 1821 – 1896) Holweck startet skolen den 7. januar 1857. Den startet som en privat skole for gutter mellom 6 til 9 år. Skolen fungerte som en forskole til middelskolen, og […]

Les mer


Almisse er opprinnelig betegnelsen på en barmhjertighetsgjerning eller en gave til nødlidende. Kirken organiserte innsamling og fordeling av almisser til de fattige. Denne oppgaven ble overtatt av fattigvesenet, og almisser ble i alle fall i Bergen betegnelsen på kontant hjelp til fattige på 17- og 1800-tallet. Begrepet synes ikke å ha vært brukt i de tidligere […]

Les mer


Avholdslaget Samhold var en kristen avholdsforening i Laksevåg. Laget hadde ikke eget lagshus, men fikk bruke Vassenden skoles lokaler til sine møtene. Noen av lærerne ved skolen var også medlemmer av Samhold. Avholdslaget hadde også en egen syforening. Formålet var naturlig nok å arbeide for avholdssaken. Det ble arrangert medlemsmøter og gitt ut en egen avis […]

Les mer

Herudi angaaende Hans Tanks Sidste Villie og Nogle Erindringer

Arkivet etter Hans Tank og Hustru Maria Tanks legat (Tanks legat A-0198), er ett av mange legat som er oppbevart ved Bergen byarkiv. I legatets statutter datert 31. mai 1805 fremkommer at legatet skulle «bestyres av formannskapet», og at regnskap for gravstedfondet skulle avlegges av Kirkevergen direkte til Stiftsdireksjo nen og forvaltes av overformynderiet. Hans […]

Les mer


Bøyebøker er havneavgiftsprotokoller ført av Bergen havnevesen. Avgift ble betalt for benyttelse av bøyer, dvs. en flytende forankret gjenstand som benyttes til fortøyning eller som sjømerke. Havneavgifter er avgifter som kreves av fartøy og varer i et fastsatt avgiftsområde med hjemmel i lov og i samsvar med gjeldende forskrifter. På begynnelsen av 1600-tallet ble det […]

Les mer


«en Tønde med sine Jern-Ankere og Jern-Kiæder til Skibenes Fortøining, samt Ind- og Udhaling … paa Rheden.» Sjøtønnen er en fortøyningsbøye som ligger øst for Nordnes-pynten ved innløpet til Vågen i Bergen havn. Fra 1875 har Bergen havnevesen hatt vedlikeholdsplikten av Sjøtønnen. Siden middelalderen ble det tatt i bruk ringer og bøyer langs leden for feste […]

Les mer


En bøye er en flytende forankret gjenstand som benyttes til fortøyning eller som sjømerke. Siden middelalderen ble det tatt i bruk ringer og bøyer langs leden for feste av fartøy til brygge eller til land som tilflukt i uvær. Bøyene var i tillegg losse- og lasteplass, samt ventestasjoner for fartøyer som skulle til brygge. På begynnelsen […]

Les mer

Passbilde fra 1918, her fra pass utstedt i Bergen mai 1920

  Olaf Jahnsen var en av de mest sentrale arkitekter i Bergen i tiden omkring første verdenskrig, spesielt innenfor sosial boligbygging. Han ble født i Bergen i 12. mars 1878. Etter middelskole var han assistent ved Johan Fayes arkitektkontor, fikk tegneundervisning på aftenskole og var i lære i snekker-, tømrer- og murerfaget før han tok den 3-årige tekniske skolen. Han jobbet så hos arkitekt Edvard Madsen og i firmaet Ottesen […]

Les mer


Med skipsanløp menes her ankomst av skip ved Bergen havnedistrikt. Havnedistriktet, Bergen havn, har til stadighet blitt utvidet. I dag omfatter havnedistriktet sjøområdet til Bergen og Omland Havnevesens medlemskommunener. Opplysninger om skipsanløp ved havnedistriktet finnes i arkivene etter Havnefogden (A-0742) og etter Bergen og Omland Havnevesen (A-3563). Arkivene går tilbake til 1735, men det er først fra 1873 en finner kronologisk […]

Les mer


Bergenseren J. C. Troye tok i 1894 initiativ til å starte fergetrafikk over Vågen i Bergen. Bergen Elektriske Færgeselskap a/s ble etablert, og etter idé og mønster fra tyske elve- og havnebåter, ble det produsert fire små ferger. Første ferge ble satt i drift 1. august 1894. Til sammen gikk de fire små fergene på […]

Les mer

Liste over emigranter som dro videre til Amerika i august 1818.

25. september 1817 søkte det hollandske skipet «de Zee Ploug» (noen ganger skrevet som «de Zee Plog» eller «de Zee Ploeg») nødhavn ved Skjelanger ytterst på Holsnøy. Skipet var på vei fra Amsterdam til Amerika med ca. 500 emigranter fra Würtemberg om bord. Skipet kom ut for storm i Nordsjøen og mistet deler av riggen […]

Les mer


I byene var fra middelalderen av alle våpenføre menn lovmessig pliktige til å holde våpen og delta i forsvaret av byen. I ufredstider var det vanlig at byen stilte borgerkorps, som så ble oppløst så snart krigssituasjonen var over. I de største byene derimot klarte man seg med garnisoner i fredstid. På 1700-tallet ble faste […]

Les mer