Bak oppgjørsarbeidet under og etter 2. verdenskrig sto en rekke navngitte funksjonærer, fra de første forhandlerne i 1940 til den siste som avleverte arkivet. Nedenfor finner du opplysninger om: Egil Tresselt → Kommunens første, improviserte forhandler med okkupasjonsmakten våren 1940. Christen Gran Bøgh → Turisttrafikkomité-sekretæren som gjennom forhandlinger ledet tysk innkvartering mot hotellene og skjermet […]

Arbeidet ved oppgjørsforvaltningen kan følges som noen gjennomgående funksjoner i arkivet – her samlet i fire spor. Sporene løp gjennom hver sin del av oppgjørsarbeidet, og enkelte av dem strakte seg på tvers av flere epoker. Hotellsporet → Kanaliseringen av tysk innkvartering mot hoteller, pensjonater og næringslokaler for å skåne private hjem. Konferansesporet → Det […]

Da fylkesmannen oppløste felleskontoret tidlig i 1944, ble oppgjørsarbeidet i Bergen reorganisert. Et nytt statlig kontor ble etablert med et avgrenset mandat. Statens oppgjørskontor etableres Henrik Svensen ble beordret tilbake for å rydde opp som leder for det nye kontoret Statens oppgjørskontor i Bergen. Ut av Rådhuset – og bort fra rekvisisjonene  Det første Svensen gjorde, […]

Krigens avslutning stilte oppgjørsforvaltningen overfor meget omfattende arbeidsoppgaver; ikke bare måtte de påbegynte, uavklarte oppgjørene fra okkupasjonstiden bringes til avslutning, men nye, omfattende sakskomplekser veltet inn over dem. En stor mengde tyske beslag, etterlatenskaper og løsøre skulle frigis, registreres og takseres. Lokalt i Bergen arbeidet takstkommisjonene nærmest på løpende bånd for å skaffe oversikt over slitasjen på […]

Epilogen samler den avsluttende fasen av oppgjørsarbeidet i Bergen og arbeidet med arkivmaterialet før avlevering. På panteloftet i Manufakturhuset i Peter Motzfeldts gate 2, et lavt loftsrom under takbjelkene, stod kassene og eskene tett langs veggene. Her var sporene av mange års oppgjørsarbeid samlet i mapper, permer og protokoller, ikke minst eiendomssakene som de ansatte […]

Denne epoken handler om Bergen kommunale oppgjørsnemnd sitt arbeid med fordeling av herreløse radioapparater i perioden 1948-1950, gjennomført etter statlig mandat og streng sosial behovsprøving.  Fordeling av herreløse radioapparater  I 1941 bestemte de nazistiske okkupasjonsmyndighetene at alle i Norge, med unntak av tyske soldater og en eksklusiv gruppe NS-medlemmer, måtte levere inn radioapparatene sine. Ifølge […]

Denne epoken dokumenterer Oppgjørskontorets arbeid med frigivelse av rekvirerte eiendommer, skadetaksering og håndtering av tyske etterlatenskaper og privat løsøre i Bergen i perioden 1945-1946. Salg av tyske etterlatenskaper og privat løsøre  Arbeidet med å tilbakeføre eiendommer som hadde vært under tysk militær beslagleggelse under krigen, ble igangsatt umiddelbart etter frigjøringen i mai 1945. Enkelte eiendommer […]

Denne epoken dokumenterer opprettelsen av Oppgjørskontoret i januar 1942, samordningen med rekvisisjonsforvaltningen i et felles kontor, og den administrative omleggingen som endte med delingen av kontorfelleskapet i 1944. Epoken inngår i det samlede oppgjørsarbeidet i Bergen 1940-1950. Brudd i betalingslinjene og behovet for ny oppgjørsfunksjon  Overføringen av betalingsplikten for rekvirerte boliger fra tyske til norske myndigheter ved årsskiftet […]

Denne tidligste epoken dokumenterer de første rekvisisjonene av boliger, hoteller og næringseiendommer i Bergen under den tyske okkupasjonen, og kommunens provisoriske ordninger for innkvartering og økonomisk oppgjør i perioden 1940-1941. Se overordnet tekst om oppgjørsarbeidet i Bergen. Rekvisisjoner og folkerettslig ramme  Under den tyske okkupasjonen av Norge beslagla det tyske militæret et stort antall villaer, […]

Oppgjørsarbeidet i Bergen etter den andre verdenskrig oppstod som en ny administrativ oppgave i møtet med de tyske militære rekvisisjonene av eiendom, og resulterte etter hvert i opprettelsen av Bergen kommunale oppgjørsnemnd (A-1221). Arbeidet utviklet seg gjennom flere faser, fra de første improviserte ordningene til det lange etterspillet i etterkrigstiden. Et nytt forvaltningsfelt etableres Arbeidsoppgavene omfattet beregning og utbetaling av godtgjørelse for beslaglagt eiendom, dokumentasjon av […]

Arkivet etter Kriseutvalget dokumenterer den sivile kriseberedskapen i Bergen i tiden før og under de første månedene av andre verdenskrig. Materialet viser hvordan kommuneledelsen, gjennom Spesialkomiteen og senere Kriseutvalget, arbeidet med å forberede byen på en mulig krigssituasjon i nært samarbeid med forsvar og statlige myndigheter.  Opptakten: «Spesialkomiteen i anledning den internasjonale situasjon»  Med utgangspunkt […]

Rett etter okkupasjonen i 1940 begynte tyskerne å beslaglegge en rekke boliger i Bergen for å skaffe soldater og offiserer et sted å bo. Dette førte til at det i 1941 ble opprettet et rekvisisjonsutvalg for å administrere fordelingen av leiligheter og rom. Formannen for rekvisisjonsutvalget var ordføreren og det var ironisk nok Turisttrafikkomiteen som tok […]

Firmaets historie gjenfortalt 28.03.2025 av Einar Kjøde, sønn av Rolf Kjøde. Firmaet Kjøde & Kjøde AS ble startet opp i 1937 av Rolf Kjøde og hans far John Kjøde m.fl. Rolf begynte først å arbeide hos sin onkel Jacob Kjøde etter utdannelse i USA som flyingeniør, for deretter å etablere Kjøde & Kjøde AS. Dette […]

Registerkort på den engelske setteren «Peik». Hundeskatt er en avgift som ble innført med lov i 1857. Loven gjennomgikk mindre endringer i 1876 og 1880, og avløst av senere lov om hundeavgift 26. juni 1925 nr. 4 (hundeavgiftsloven). Hundeeiere måtte betale opp mot 100 kr i året i hundeskatt for hunder som ikke hadde nytteverdi, […]

I arkivet etter Årstad skole finnes en liten håndskrevet protokoll som omhandler utviklingen av skolevesenet i Årstad sogn. Den er skrevet av A. Eknes rundt midten av 1920-tallet. Som innledning beskrives bakgrunnen for sognet Årstads sine grenser og hvem som bodde der. Deretter kan vi lese om hvilke lover, regler og andre krefter som til […]

U. Pihls skole var en privat skole for piker etablert i 1848. Skolen ble overtatt av kommunen av kommunen i 1920, og av fylkeskommunen i 1972. Den ble fellesskole for gutter og jenter fra 1954/1955.

Rosendahl og Co. var en fabrikk i Sagavika ved Fanahammeren. Den ble etablert i 1845 og var en av de første fabrikkene i Bergensområdet.

Haukeland skole er en barneskole som ligger på Årstadvollen. Haukeland skole er den eldste skolen i Årstad. Året 1846 er regnet som skolens stiftelsesår. Foto av gamle Haukeland skole. Fotograf ukjent. Arkivet etter Morgenavisen AS. Skolens historie kan spores tilbake til 1810, da det ble startet skole i Årstad sogn. Skolen fungerte først som omgangsskole, […]

Susanne Holweck. Ukjent år og fotograf. Fra skolens arkiv. I skolens matrikkel er det registrert at søstrene Susanne (1822 – 1911) og Elise (Elisabeth. 1821 – 1896) Holweck startet skolen den 7. januar 1857. Den startet som en privat skole for gutter mellom 6 til 9 år. Skolen fungerte som en forskole til middelskolen, og […]