Oppslagsverket oVe

<oVe> skal hjelpe deg å finne informasjon ved Bergen Byarkiv og Lokalhistorisk Arkiv i Bergen. Oppslagsverket tar utgangspunkt i utvalgte emner som vi har informasjon om, og i hva slags opplysninger som er tilgjengelige. Her finner du også enkelte arkivlister og noe digitalisert materiale.

Utvalgte artikler


Kvinnehistorie som forskningsdisiplin vokste frem på 1960 og -70 tallet og omfatter studier av kvinnens samfunnsmessige stilling og rolle. I Skandinavia har feltet vært preget av den retning danske Nynne Koch ga det. Hun benevnte feltet «feminologi» som hun definerte slik: «Feminologi er et nyt ord … Det betegner studiet af kvindens situation i videste […]

Les mer


Forløperen til Norges Husmorforbund var Hjemmenes Vel Landsforbund som på initiativ av Marie Michelet ble stiftet i 1915. De første årene var opplæring i barnstell, matlaging og arbeidsstuer for barn viktig, samt opprettelse av husmorvikarordninger. I 1933 ble navnet endret til Norges Husmorforbund og frem til 1940 var det stor aktivitet i mange nye husmorlag landet rundt. Kosthold, […]

Les mer


Bergen Kvinneråd, stiftet mai 1903, var en paraplyorganisasjon for ideelle og humanitære kvinneorganisasjoner i byen. De fleste kvinneforeningene meldte seg inn, som Bergen Kvinnesaksforening, Bergen Folkeskoles lærerinneforening, Bergen Sanitetsforening, Bergens Sedelighetsforening, Prestefruers forening, Totalavholdsforeningen, Foreningen Trengende Sjøgutters bekledning og Hjemmenes Vel. På det meste var rundt tretti foreninger medlemmer. Amalie Hanssen var kvinnerådets første formann. […]

Les mer

1964, Husmorskolen under broen. Fotograf ukjent.

Kommunale husmorskoler i byene hadde en sterk fremvekst fra begynnelsen på 1900-tallet og utover, til de på 1980-tallet endte opp som faglinjer ved videregående Skole. Byhusmorskolene vokste frem i kjølvannet av landhusholdningsskolene som var knyttet til behovet for opplæring av kvinner i jordbruket. De kommunale husmorskolene vokste frem i en tid da kvinner selv sto opp […]

Les mer


Adressesystemet i Bergen var helt frem til 1880-årene et helt annet enn i dag. Det ble ikke brukt gatenavn og husnummer, men byen var isteden delt opp i nummererte strøk, eller roder. Innenfor hver enkelt rode var husene igjen nummerert. Tidligere adresse på Ladegårdsgaten 38 var f.eks. Rode 24, nr. 196. Systemet med roder ble trolig innført allerede på […]

Les mer

Husmorvikar i arbeid. Eier: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Ordningen med kommunalt ansatte husmorvikarer ble igangsatt like etter 2. verdenskrig. Husmorvikarene skulle avlaste småbarnsfamilier i de tilfellene der kona/husmora på grunn av fødsel, sjukdom eller av andre årsaker ikke lenger kunne utføre de daglige gjøremål. Arbeidet var særlig knyttet til stell og omsorg for barn, matlaging og rengjøring. Husmorvikarsaken ble fremmet av Norges Husmorforbund, som ivret for at vikarene […]

Les mer


Jordmorprotokoller er betegnelsen på de protokollene som jordmødre fører i forbindelse med fødsler. Se også fødejournaler. Jordmorprotokollene finnes i de ulike helserådsarkivene, samt i arkivet etter Sandviken sykehus (Lasarettet). Se under Lister. Fra 1901 er protokollen ført etter et lovbestemt skjema. Protokollene inneholder opplysninger om fødselsdato, den fødendes alder, sivile stand og helse og antall tidligere fødsler, […]

Les mer