Hva En av de vanskeligste oppgavene byen sto overfor etter bybrannen i 1916 var å skaffe boliger til alle som hadde mistet hjemmene sine i brannen. Et provisorisk boliganvisningskontor ble opprettet for å skaffe hjemløse rom hos private eller i byens skoler og forsamlingshus, og 15. april 1916 ble det vedtatt en lov som ga […]

Christopher Severin Knag (1855-1942) etablerte seg som møbelsnekker i 1878 i Bergen: Først i Kroken 3 med en startkapital på 60 kroner, og deretter i Skostredet 1. Som 14-åring begynte han i lære hos snekkermester Reinert Abrahamsen, læretiden varte i fem år. I 1874 reiste han til København for å lære mer og arbeide. Der […]

Selgekoner eller kurvekoner var tidlig på 1800-tallet betegnelsen på enker som hadde fått privilegium på ambulerende handel på byens gater. Dette fortinnet ble gitt som en håndsrekning for at disse kvinnene selv kunne tjene til livets opphold gjennom å selge brød, frukt, egg, fisk og en del andre varer. Det var altså en mellomting mellom […]

Stadsportarkivet er navnet på det gamle hovedarkivet for Bergen. Navnet sitt har det fordi det var oppbevart i Stadsporten fra 1792 til 1971. Fra starten inneholdt det både kommunale og statlige arkiver. De statlige delene ble skilt ut i 1885 og 1922 og dannet grunnstammen i Statsarkivet i Bergen. De kommunale delene ble stående til […]

Adressesystemet i Bergen var helt frem til 1880-årene et helt annet enn i dag. Det ble ikke brukt gatenavn og husnummer, men byen var isteden delt opp i nummererte strøk, eller roder. Innenfor hver enkelt rode var husene igjen nummerert. Tidligere adresse på Ladegårdsgaten 38 var f.eks. Rode 24, nr. 196. Systemet med roder ble trolig innført allerede på […]