Hva

Unger i sandkassen sammen med tante. Fra barnepark på Klosteret. Ukjent fotograf. Morgenavisen.

Barnehage er en betegnelse for institusjon som tilbyr barn i alderen 0 – 6 år et pedagogisk tilbud med profesjonelt utdannete førskolelærere.

Bergen fikk sin første daginstitusjon for barn i 1841; Bergens Barneasyl, som de første årene holdt til i Latinskolens bygning i Lille Øvregate. Driftsformen var en stiftelse som mottok økonomiske midler og gaver fra private givere. Opprettelsen av Barneasylet var en virkning av arbeidet til «Commiteen til fordærvede Børns Rædning» som virket i årene 1840 – 1847. Det var byens fattige barn fra de raskt voksende arbeiderstrøkene i byen som fikk tilhold ved Barneasylet. Barna fikk to matserveringer for dagen. I 1851 flyttet Bergens Barneasyl til det som tidligere var Seminarium Fredericianum. I dag er «Asylet», som det kalles, en vanlig kommunal barnehage og ligger fremdeles i samme bygning på Asylplass 2.

De tidligste barnehagene ble drevet av private. Fra 1956 begynte kommunen å engasjere seg i barnehagedriften, det hang sammen med barnevernsloven av 21 desember 1956. Den teknologiske utviklingen med en etter hvert sterkt økende mengde biler, gjorde sitt til at det ble mer nødvendig å ta barnas sikkerhet på alvor. Etter hvert kommer planlegging av barnehager, barneparker og lekeparker også med i de mer lovpålagte og detaljerte reguleringsplanene, f.eks. bygningsloven av 1965. I dag stilles det større krav til helhetlige regulerings- og bebyggelsesplaner enn noen gang tidligere, som bl.a. inkluderer planlegging av barnehager og grendeskoler, nedfelt helt sentralt i plan- og bygningsloven.

Barnehagen, eller daghjemmet som det gjerne het, hadde samme mål for øyet som barnehjem og ble også administrert av Helse- og sosialmyndighetene i Bergen. Barnehageplassering var derfor et av mange barnevernstiltak (jfr. lov av 21. des. 1956). Frem til 1972 var det barnevernsnemndene i Bergen og omegnskommunene som gjorde vedtak om plassering av barn i barnehage, for det meste ut fra sosiale kriterier, f.eks. barn av ugifte mødre eller hvis mor hadde behov for avlastning, pga. mors helseplager, at det var mange barn i familien m.m. Etter 1972, da barnevernsnemndene ble nedlagt, var det de enkelte sosialkontor i bydelene som stod for plasseringen. Barnehageadministrasjonen fortsatte å være underlagt sosialmyndighetene helt frem til 1996.

I løpet av en periode på ca. 25 år har det skjedd store forandringer i samfunnet. Utover 1970-tallet ble kvinner i større grad yrkesaktive og det ble litt mer vanlig at barna var i barnehage. Etter hvert har krav om barnehagedekning blitt et stort og viktig politisk tema. I 1996 ble barnehagevirksomheten i Bergen administrativt underlagt kommunalavdeling Skole og fikk fra da av en pedagogisk innretning, ref. lov av 17.06.2005 om barnehager.

I Bergen ble ordningene med kommunalavdelinger lagt ned i forbindelse med bydelsomleggingen ved overgangen til år 2000. Nå ligger det daglige ansvaret og administrasjon i hver enkelt bydel og sorterer under avdeling for Oppvekst. Byrådsavdeling for barnehage og skole har et overordnet ansvar for søknader, samordnet opptak, foreldrebetalinger og oppgaver av mer overgripende karakter.

Det skilles mellom kommunale, halvkommunale og private barnehager. Kommunale barnehager får alle driftsmidlene fra kommunen. Halvkommunale barnehager er i privat eie, men drives med økonomisk tilskudd fra kommunene. Inntaket av barn i kommunale og halvkommunale barnehager er samordnet. Private barnehager får sine midler fra foreldrebetaling og eventuelt driftstilskudd fra bedrifter. Det er altså også vanlig at det blir opprettet barnehager i tilknytning til arbeidsplasser.

Hvor

Bergen Byarkiv har mottatt arkivmateriale fra en rekke barnehager. Se Lister og referanser nedenfor.

Hvilke opplysninger

Fra slutten av 1960 årene ble det litt mer vanlig at barna var i barnehage. Ukjent fotograf. Morgenavisen

I barnemappene finnes det opplysninger om hvert enkelt barn med søknadsskjema, erklæring om helsetilstand etc, innstilling om opptak, spesialpedagogisk hjelp eller annen nødvendig tilrettelegging. Interessen for denne delen av arkivmaterialet antas å stige i årene fremover fordi det allerede i barnehagen vil være mulig å både oppdage lærevansker og gi spesialpedagogisk hjelp til de barna som trenger det. Vi kan gjerne si at skolegangen i dag begynner i barnehagen og det er derfor viktig at barnehagene kan dokumentere sine funn og hjelpetiltak, jfr. intensjonen i barnehageloven.

Forøvrig finnes administrative saker, møtebøker, årsmeldinger og planer, styremøter, regnskap og personalmapper. Enkelte barnehager fører i tillegg dagbok over aktiviteter og hendelser i barnehagen. I eldre barnehagearkiver kan det finnes lister over barn og regnskaper over legater knyttet til barnehagen.

Lover mv. knyttet til emne

Klausulering og tilgang

Barnemappene er regnet for personsensitive og er klausulert i 60 år (100 år for barnevernssaker). Se Innsyn.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

Forskere som ønsker å benytte seg av materiale som er yngre enn 60, må få tillatelse av Barne- og familiedepartementet til dette. Forøvrig har partene i saken, eventuelt partens verge, innsyn etter Forvaltningsloven § 18 og 19. Annet innsyn reguleres etter Forvaltningslovens § 12 og § 13 -13f om taushetsplikt og eventuell fravikelse fra denne.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Forespørsel om innsyn skal være skriftlig. Fullmakt er nødvendig for andre enn den berørte selv eller dennes verge.

Litteraturhenvisning

I byarkivets bibliotek finnes både eldre og nyere litteratur vedrørende barn i barnehage. Historisk litteratur som kan nevnes er :

  • Sjøblom, K.: «Åtte spedbarn begynner på daghjem.» En undersøkelse av barns  behov, tilpasning og utvikling på ulike daghjem. Sv 1937. Oversatt av Anne Skard, Oslo 1976
  • Thorsnes, E.: «Bergen barneasyl. 150 år. 1841 -1991. Bergen 1991

Lister og referanser

Oversikt over barnehagearkiver avlevert til byarkivet pr. 01.01.2011:

For de to førstnevnte barnehagene dreier det seg om historisk materiale som regnskapsbilag, beleggsprotokoller og noe korrespondanse. For resten som følger under, dreier det seg om nyere materiale.

Se også:

  • BBA A-2318 Bergen kommune. Barnehagekontoret
  • BBA A-3272 Bergen kommune. Kommunalavdeling skole. Barnehagekontoret

Skrevet av

21 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *