Hva

Fra forhandlingsprotokollen for Fløens og Solheimsvikens bygningskommune i 1913.

Den tidlige bygningslovgivningen tok først og fremst sikte på å regulere byggevirksomheten i og omkring byene, men fra siste halvdel av 1800-tallet ble det i bynære og tettbygde strøk på landet opprettet en del særskilte bygningskommuner der bygningsloven ble gjort gjeldene. Slike bygningskommer ble først og fremst opprettet for tettsteder utenfor bygrensene og for avsidesliggende industristeder.

En bygningskommune var en særkommune i «Bygningsvæsenets Anliggender» som skulle ta seg av oppgaver som normalt var tillagt kommunen eller herredet. Bygningskommuner  ble ofte opprettet for områder hvor det allerede var etablert en brannkommune, det vil si en særkommune som skulle ta seg av brannvesenet. Ved opprettelsen av en bygningskommune overtok denne ofte også de funksjonene brannkommunen hadde.

Bygningsloven av 1869 bestemte at det i en bygningskommune skulle opprettes et eget bygningskommunestyre på fem personer valgt av og blant stedets huseiere.  Bygningskommunens bygningskommisjon skulle bestå av tre medlemmer pekt ut av amtmannen og bygningskommunens representantskap, mens bygningskommunens reguleringskommisjon skulle sammensettes av bygningskommisjonen og to av bygningsrepresentantene. Med bygningsloven av 1896 kom en bestemmelse om at bygningskommisjonen skulle bestå av brannkommisjonens medlemmer hvis en slik var opprettet, ordføreren i sunnhetskommisjonen/helserådet og et bygningskyndig medlem.

Driften av bygningskommunene ble i stor grad finansiert av huseierene gjennom en særskilt bygningskommuneskatt.  Bygningskommuneskatten  ble utregnet ut fra bygningens branntakstsum og kom i tillegg til den vanlige kommuneskatten. Herredet slapp altså billig fra en slik løsning, men hadde heller ingen bestemmelsesrett over bygningskommunens administrasjon eller økonomi.

I 1924 kom både en ny bygningslov og en egen lov om bygningskommuner. Lovene trådte i kraft fra 1929. De nye lovene satte stengere krav til både byggesaksbehandling, oppmåling og regulering. Nå ble også helserådets myndighet i bygningsrådssaker tillagt bygningskommunestyret. Under 2. verdenskrig ble bygningskommunestyret avløst av en nemnd som skulle oppnevnes av fylkesmannen. I 1965 ble det endelig vedtatt en felles bygningslov for hele landet og i 1970 ble bygningskommuneloven opphevet.

I de tidligere omegnskommunene til Bergen ble det først opprettet bygningskommuner i de tidlige forstedsområdene til Bergen. Fløen og Solheimsviken bygningskommune ble opprettet i 1886 og Laksevåg bygningskommune i 1889. I de tidligere omegnskommunene til byen ble det opprettet bygningskommuner for industristedene Salhus i 1906 og Ytre Arna i 1907.

For andre tettstedsområder i omegnenskommunene ble det i stedenfor bygningskommuner opprettet bygningsdistrikter i henhold til bygningsloven. Dette gjaldt for eksempel Eidsvåg, Espeland, Indre Arna og alle tettstedene i Fana. Det var herredskommunene som var ansvarlige for bygningsdistriktene og som også måtte bære kostnadene ved å ha et bygningsvesen. Noen av bygningskommunene, som Salhus og Ytre Arna, gikk etter hvert også over til å bli bygningsdistrikter.

Se artiklene Bygningsdokumentasjon i tidligere Haus/Arna kommune, Bygningsdokumentasjon i tidligere Laksevåg kommune, Bygningsdokumentasjon i tidligere Fana kommune,  Bygningsdokumentasjon i Årstad kommune og bygningsdokumentasjon  i tidligere Åsane kommune.

Hvor

Bergen Byarkiv har mottatt arkivmateriale etter Laksevåg bygningskommune (A-0439) og Fløens og Solheimsvikens bygningskommune (A-0444).

Arkivmateriale etter  Arne Fabrikkers bygningskommune inngår i arkivet etter Ytre Arna bygningsråd (A-2799, tilvekst 4429).

Bergen Byarkiv har ikke mottatt eldre arkivmateriale etter Salhus bygningskommune, kun fra perioden etter at Salhus bygningskommune gikk over til å bli et bygningsdistrikt.

Det vil også være opplysninger om bygningskommunene i de ulike formannskaps- og herredstyrearkivene. Se ellers Opplysninger hos andre.

Hvilke opplysninger

Arkivet etter Fløens og Solheimsvikens bygningskommune består hovedsaklig av møtebøker. Møtebøkene etter bygningskommunens representantskap (1887-1915) inneholder hovedsaklig saker om brannvern, veier, vann og kloakk etc. , mens møtebøkene etter bygnings- og reguleringskommisjonen (1910-15) inneholder vedtak i bygnings- og reguleringssaker. Her kan man finne opplysninger om anmeldte nybygg som dato/årstall, navn på byggherre, adresse, en grov beskrivelse av bygningen og bygningskommisjonens vedtak.

Arkivet etter Laksevåg bygningskommune er langt større i omfang, men består hovedsaklig av ulike typer regnskapsmateriale. Noe av arkivet (ligningsprotokoll og kassabok) går tilbake til 1891, men mesteparten av materialet er fra 1930-40 årene. Av særlig interesse med hensyn til bygningsopplysninger er skattetakstprotokollene.

Arkivet etter Ytre Arna bygningsråd inneholder bl.a. en møtebok som går tilbake til 1907, det vil si til opprettelsen av Arne fabrikkers bygningskommune.

Opplysninger om opprettelsen av bygningskommunene, utvidelsen av grensene for bygningskommunene, bygningsvedtekter osv. vil finnes i de ulike formannskaps- og herredstyrearkivene.

Lover mv. knyttet til emne

  • 1848.09.13: Lov om bygningsvesenet
  • 1869.06.17: Lov om bygningsvesenet
  • 1896.07.27, nr. 15 Lov om bygningsvesenet
  • 1924.02.22, nr.2: Lov om bygningsvesenet
  • 1924.02.22, nr.1: Lov om bygningskommuner
  • 1965:06.18, nr.7: Lov om bygningsvesenet

Klausulering og tilgang

Materialet er fritt tilgjengelig for bruk.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Problemer

Det kan være problemer med å finne dokumentasjon om bygninger i de tidligere bygningskommunene. Dette skyldes:

  • Uordnede og mangelfulle arkiver
  • At man innenfor bygningskommunene var mer opptatt av brannforebyggende tiltak, regulering, etablering av vannverk og veier enn av bygningskontroll.
  • Det kan være vanskelig å identifisere bygninger. Dette fordi det i protokollene blir referert til huseiers og eiendommens navn og ikke til dagens adresser.

Litteratur

  • Henrik v. Achen: Bygningsvesenet i Bergen 1830-1971. Med særlig henblikk på bygningskontrollen. Administrasjonshistorie og byggesaksbehandling 1830-1971. Veiledning i bruk av arkivene. Bergen Byarkivs skrifter, rekke A nr. 1. Bergen Byarkiv 1983.
  • Liv Mykland og Kjell Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Oslo 1987.
  • Hals, Harald og Sletten, Dagfinn: Kommunearkiv i Trøndelag. Katalog og ordningsplan. Statsarkivet i Trondheim og Trøndelag folkemuseum. Trondheim 1987.
  • Norsk lovtidende.

Opplysninger hos andre

Opprettelsen av bygningskommuner måtte stadfestet av departementet og ble publisert i Norsk lovtidende. Norsk lovtidende er tilgjengelig digitalt ved Nasjonalbiblioteket.

Opplysninger av bygningskommuer vil også finnes ved Statsarkivet og Riksarkivet (Arkivverket). Se også oversiktsartikkelen Bygningsdokumentasjon i arkivene – en generell orientering.

Lister og referanser

  • BBA A-0439 Laksevåg bygningskommune.
  • BBA A-0444 Fløens og Solheimsvikens bygningskommune.
  • BBA A-2799/tilv. 4429 Ytre Arna bygningsråd.
  • Formannskapsarkivene i tidligere Haus/Arna, Fana, Laksevåg, Åsane og Årstad kommuner.
Skriv ut artikkel

Skrevet av

2 Tilbaketråkk

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel
For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv
NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *