Hva
Med bygdeveger menes mindre lokale vegstrekninger og broer som kommunen har ansvar for. Planlegging, bygging og vedlikehold av veger og broer i Norge er tradisjonelt blitt fordelt mellom de ulike forvaltningsnivåene kommuner, fylket og stat.
Fram til 1837 ble bygging av bygdeveier besluttet av amtmannen i samarbeid med bøndene. Fra 1837 ble det formannskapet og kommunestyret som i praksis fattet vedtak om bygdeveisanlegg. Etter veiloven av 1851 overtok kommunestyre det formelle ansvaret til å fatte vedtak om, bevilge midler til, bygge og vedlikeholde bygdeveier. Fram til ut på 1900-tallet hadde bøndene arbeidsplikt på veien, ev. ytelser i form av penger.
Fra 1931 ble de viktigste gjennomgangsveiene statens ansvar, de øvrige hovedveiene fylkeskommunenes, mens bygdeveien ble kommunenes ansvar. Veiloven fra 1963 delte veiene i riks-, fylkes- og kommunale veier.
Hvor
Den viktigste informasjon om bygging og vedlikehold av bygdeveier/kommuneveier er veiregnskapene i formannskapsarkivene. Alle veianlegg-/prosjekt har sitt eget selvstendige regnskap. De fleste formannskapsarkivene i de tidligere omegnskommunene til Bergen har egne serier med veiregnskap. Det kan også finnes slikt materiale hos herredskassererne.
Informasjon om bygging og vedlikehold av bygdeveier finnes også i saksarkivet og i forhandlingsprotokoller (kommunestyre-/formannskapsforhandlinger). Opplysningene i dette oppslaget baserer seg hovedsakelig på materialet fra Haus og Arna kommuner.
Hvilke opplysninger
Veiregnskapene i formannskaps-/kommuneregnskapene gir opplysninger om de enkelte bygdeveisanlegg; hovedsakelig regnskap med regninger og regnskapsbilag, material- og redskapslister, lønningslister (mannskap). Regnskapet gir informasjon om de tilskudd som er gitt av kommunen, fylket og andre. Regnskapsbilagene gir informasjon om hvilke varer og tjenester som er kjøpt. Lønningslistene gir opplysninger om vegarbeiderne, arbeidstid, lønnsforhold m.m.
I formannskapets saksarkiv finnes mer historisk dokumentasjon vedrørende bygdeveier. Det er korrespondanse, bidragsfortegnelser (bøndenes ytelser i arbeidsdager el. penger og grunnavståing til vegbygging og vedlikehold), grunnavståelsesdokumenter, kartskisser, prisoverslag, korrespondanse m.m.
Lover mv. knyttet til emne
-
Lov 28. juli 1824 om veivesenet
-
Lov 15. september 1851 om veivesenet
Klausulering og tilgang
Ingen klausulering, tilgang for alle.
Litteraturhenvisning
- Bjørnland, Dag: Vegen og samfunnet. Vegdirektoratet 1989.
- Mykland, Liv og Kjell-Olav Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Universitetsforlaget 1987.
Lister og referanser
BBA A-0057 Haus/Arna formannskap
- Rc veiregnskap 1914-1964. Hvert veianlegg/prosjekt har sitt eget selvstendige regnskap
- Daa 10, Dac 26., saksarkiv med veisaker (hovedsakelig før 1945)
- Dac 6, Dad 56, Ec 9 m.fl. saksarkiv m. veisaker (hovedsakelig e. 1945).
BBA A-0501 Fana formannskap
- Re, bygdeveisregnskap
- Ea (1910-1971) og Eb (1887-1971), veisaker
Også andre formannskapsarkiv har serier med veiregnskap og andre veisaker.