Dødsmeldinger

Hva

Dødsmeldinger – også kalt dødemeldinger – er betegnelse for den meldingen som enten privat lege eller legen ved et sykehus skriver ut når en person er død. Dødsmeldingene er egne trykte formularer og danner grunnlaget for dødsmeldingsregistrene. Gjaldt det dødfødte barn var det jordmor som sendte dødsmelding.

Dødsmeldinger – sammen med fødselsmeldinger – har vært et viktig grunnlag for føring av kirkebøker som finnes ved statsarkivene og som er viktig slektshistorisk kildemateriale. Hvem som var født når og hvor, hvor de flyttet hen, hvem de ble gift med og når de døde og av hvilken årsak, har alltid vært av offentlig så vel som privat interesse. Både i helsemessig og i juridisk forstand har dødsmeldingene stor interesse. Den helsemessige interessen dreier seg nå som før om sykdom, dødfødsler, epidemi- og smittekontroll. I dag er interessen for genetisk betingete sykdommer av stor interesse fordi mange sykdommer nå kan helbredes eller sykdomsutviklingen stagneres dersom man i tide vet at man har en slik genetisk arvelig belastning.

Hvor

Opplysninger om dødsfall finnes i materialet etter Bergen helseråd, samt i enkelte tidligere omegnskommuners helseråd. Etter at helserådene ble nedlagt i 1985, er det de enkelte sosialkontorene i bydelene som har slikt materiale. Noe av dette materiale er avlevert til byarkivet sammen med avleveringer fra sosialkontorene. I arkivet etter Helseavdelingen, Kommunalavdeling avd. HOST finnes nyere dødsmeldinger.

Hvilke opplysninger

Dødsmeldingen inneholder den dødes navn og fødselsdato, dødsdato, diagnose, legens og sykehusets navn. Hvis den døde led av en eller flere sykdommer, kan disse stå opplistet selv om de ikke var den direkte dødsårsaken. Det er ofte spørsmål om dødsårsak og diagnoser i forbindelse med genetisk utredning av familier med arvelige sykdommer.

Lover mv. knyttet til emne

Tidligere lover som berører legers meldeplikt om dødsfall:

• 13. juli 1956
• 8. januar 1960 nr. 1
• 11. juni 1971 nr. 54
• 23. juni 1972 nr. 69
• 9. mars 1973 nr. 13
• 14. juni 1974 nr. 47
• 13 .juni 1980 nr. 42
• 13. juni 1980 nr. 43
• 26. april 1985 nr. 23.

Inntil 1999 var det Legeloven og lovene om Sunnhetsvesen/Helseråd som var bestemmende for meldeplikt og behandling av opplysninger om dødsfall.

• Lov om helsepersonell, vedtatt 02.07.1999, med endringer av 21.12.2001,
• kapittel 7 om meldeplikt, § 36 regulerer dette i dag.
• Se også Dødsårsaksregisteret

Klausulering og tilgang

Dødsmeldinger er personsensitive er i utgangspunktet klausulert. Se Innsyn.

Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang

• Forvaltningslovens § 13 – 13f regulerer tilgangen til opplysningene. Nærmeste familie av avdøde har vanligvis tilgang til materiale, men det anbefales å ta kontakt med egen lege for å få klarhet i årsakssammenheng, diagnoser o.l. referanser.
• Forvaltningslovens § 19, 1. ledd, pkt. c.
• Se for øvrig Innsyn.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Henvendelse skal skje skriftlig.

Det er viktig at opplysninger om tidspunkt for dødsfallet er tidsavgrenset og at navn og fødselsdato til den avdøde er korrekt.

Lister og referanser

• BBA A-2268 Fana kommune. Helserådet
• BBA A-2271 Laksevåg kommune. Helserådet
• BBA A-2314 Åsane kommune. Sunnhetsvesen
• BBA A-2617 Bergen kommune. Sunnhetsvesen
• BBA A-2903 Årstad kommune. Sunnhetsvesen
• BBA A-2309 Bergen kommune. Kom.avd. HOST. Helseavdelingen
• Sosialkontorarkivene