Hva

Organisasjoner er frivillige sammenslutninger av personer som skal arbeide for et bestemt formål. Dette kan være av arbeidsrettslig eller arbeidsfaglig art, politisk, religiøs-, idrettslig-, humanitær eller kulturell art. Mange foreninger tilhører flere kategorier samtidig, feks et religiøst kor eller en fagforenings idrettslag.

Organisasjonenes fremvekst i Norge starter på 1850-tallet med næringspolitiske foreninger og dannelsesforeninger. Utover fra 1880-årene kommer politiske organisasjoner og fagforeninger. Utover på 1900-tallet blir bredden og spekteret i organisasjonsbildet stadig bredere og mer variert. Det sies at Norge er ett av de mest «gjennomorganiserte» samfunn i verden.

Vi har organisasjonsarkiver fra 1850-tallet og helt fram til våre dager. Hovedvekten av materialet er fra de nærmeste tiårene av etterkrigstiden. Mange av organisasjonsarkivene er små og består kun av en, eller noen få protokoller eller arkivesker. Mange arkiver er uordnet og mangler lister med innholdsbeskrivelser.

Hvor

Vi har et stort antall av organisasjonsarkiver. Eksempelvis: fagforeninger, politiske partier, religiøse foreninger, avholdslag, humanitære organisasjoner, kor og idrettslag. Alle har en tilknytning til Bergen eller omegn.

Noen er organisert som lokale avdelinger av en sentral organisasjon, altså en organisasjonsform ovenfra. Andre er organisert nedenfra og har nasjonale sammenslutninger knyttet til seg. Arbeiderbevegelsen er feks kjennetegnet ved at de har begge typer organisajoner parallelt.

Hvilke opplysninger

Organisasjonsarkivene kan inneholde medlemsprotokoller, styreprotokoller, korrespondanse og dokumentasjon av den enkelte organisasjons virksomhet.

Noen arkiver har fotomateriale. Dette er stort sett uregistrerte fotos av tidligere ledere, landsmøter eller sosiale aktiviteter.

Noen organisasjoner har faner i tilknytning til arkivet.

En del organisasjoner eier eller driver hytter eller leirsteder. Dokumentasjon omkring dette finnes delvis i moderorganisasjonens arkiv og delvis utskilt som egne arkivskapere.

Klausulering og tilgang

Det meste av materialet er fritt tilgjengelig. For enkelte arkiver må styret eller oppnevnte personer gi tillatelse til bruk. For enkelte organisasjoner vil det finnes personsensitivt materiale som det må søkes særskilt om adgang til.

Det gjøres oppmerksom på at store deler av organisasjonsarkivene er deposita, altså organisasjonenes egen eiendom. og at klausulering og tilgang bestemmes av dem selv.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Henvendelse til Lokalhistorisk Arkiv i Bergen eller Bergen Byarkiv. Skriftlig bestilling pr brev eller epost er å foretrekke.

Problemer

Det er store variasjoner i ordningsgraden til organisasjonsarkivene. De best ordnede har lett tilgang og ekspedisjoner bør gå rimelig fort. De dårligst ordnede arkivene må en regne med lang ekpedisjonstid pga vansker med å finne fram i materialet. En relativt stor andel av arkivene er uordnet og relativt vanskelig å betjene.

I Bergen er en kommet relativt sent i gang med arbeidet med å sikre privatarkivene for framtiden. Dette har ført til at i vår situasjon har vi prioritert å ta imot og oppbevare arkivene høyere enn å ordne dem fortløpende. I forbindelse med flytting til nye lokaler vil det bli satt i verk tiltak for å bedre situasjonen noe på dette feltet.

Opplysninger hos andre

De fleste arkivinstitusjoner i Norge har privatarkiver. De største er Riksarkivet og Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. AAB har arkiver etter mange organisasjoner med et nasjonalt venstre-politisk perspektiv. Ellers finnes der organisasjonsarkiver også i de lokale muséene og noen biblioteker.

Lister og referanser

Standarden på arkivlistene er svært variabel og avhengig av ordningsgraden. Noen arkiver har lister ført i katalogprogrammet Asta og vil om ikke lenge bli lagt ut på nettet. Andre organisasjonsarkiver har ingen lister. Se vedlagte liste.

Skriv ut artikkel

Skrevet av