Fra Bergens eldste bevarte borgerbok, 1551-1751. <P>Side 1 (folio 218b (258b)):</P> <P>Anno 1723</P> <P>d. 15de Martij Hans Henning Smith føed i Grefskab Dibholts udj Lyndeborger Land. Bruger Øltap.</P> <P>d. 20de April Henrich Jansen Fasmer føed her i Byen fahrer for Skipper.</P> <P>d. 7de Junij Hans Bryning Bruger lidet Kiøbmandskab føed Synden for Byen i Bagholmen.</P> <P>d. 10de Junij Hans Olsen Molle føed paa Molle i Romsdallen, Styrmand.</P> <P>d. 12te Junij Hendrich Helmichsen Sem Skipper, føed her udj Bergen.</P> <P>d. 8de Julij Hans Jørgen Bomgart føed paa Moen, Skomager.</P> <P>d. 22 Julij Herman Grønning føed her i Bergen, Mester Mahler.</P> <P>d. 26 Julij Henrich Jansen føed her i Byen, holder Vershuus med øltapp.</P> <P>(NB vide fol.222 NB fol.222 som Kiøbmand) </P> <P>d. 26 Julij Herman Staal føed her i Bergen Kiøbmand. Død</P> <P>d. 18 Novembr Hans Rødberg føed her i Bergen Kiøbmand</P> <P>Anno 1724</P> <P>1724</P> <P>d. 1 Maij Henrich Madtzen føed i Søndfiord Bruger lidet Kiøbmandskab</P> <P>d. 4 Maij Herman Schrøder føed her i Byen Kiøbmand begierede at Mainteneris ved den Kongl: Forordning af 16 Decbr 1707</P> <P>d. 18de Septembr Hans Seehuusen føed her i Bergen Kiøbmand. Død</P> <P>d. 18 de Dito Henrich Wessel føed her i Bergen Mester koberslager</P> <P>Anno 1725</P> <P>d. 4 Januarij Henrich Mathiasen Kiøbmand; lovede icke at vilde opsige Borgerskab i 12 Aar, og derimod begierede at Maintineris ved Forordningen af 16 Decembr 1707</P> <P>d. 26de Julij Herman Henrich Døhl føed her i Bergen Mester Snedker.</P> <P>d. 26de Dito Hendrich Bilde føed heri Bergen Parüqvemager.</P> <P>Anno 1726</P> <P>d. 24de Januarij Hans Jacobsen Elkier fød i Jyland i Staaerup Kiøbmand [overstrøket] Opsagt 1762</P> <P>d. 1 Junij Henrich Mejer føed i føed Stifft Bremmen ved Barsel, Fiskevrager.</P> <P>d. 13 Junij Heming Dyrlof fød her i Bergen, Styrmand.</P> <P>d. 17 Junij Hans Andersen Brun føed i Kiøbenhafn Kiøbmand</P> <P>d. 20de Junij Herman Hansen Starch føed her i Bergen Skoemager [overstrøket]</P> <P>d. 9de Julij Hans Landberg føed i Christiania, Vinhandler og Kiøbmand, lovede ikke at vilde Opsige Borgerskab i 12 Aar, og Begierede derimod at Maintineris ved den Kongl. Forordning af 16 Decbr 1707</P> <P>Ao 1727 d. 19 Junij Henrich Wulf føed her i Bergen Skipper </P> <P>Den 7de Augustj Hans Lind føed her i Byen mester Skræder</P> <P>d. 27 Novembr Hans Hinrich Stamer føed i Hamborg Kiøbmand blef accorderit Forordningen af 16 Decbr 1707 </P> <P> </P> <P>Side 2 (folio 219a (259a)):</P> <P>Anno 1728</P> <P>Den 9de Martij Hans Jensen Sønderup føed i Jyland paa Sonderup Gaard, Mester Smed.</P> <P>1728 d. 16 Martij Henrich Haag føed her i Bergen Mester Vever.</P> <P>d. 16 Dito Hans Jacob Ebbel føed i det Michelburgische i Staden Pharchim, Mester Vefuer.</P> <P>d. 18 Martj Hans Michelsen Dinnes føed her i Bergen, Mester Vefuer.- </P> <P>d. 27 April Henrich Emershof føed i det Brandenburgiske udj Leeveren Kiøbmand, og begierede Friehed effter Forordningen af 16 Decembr 1707. Død</P> <P>d. 17 Junij Hans Nathaniel Hegler føed i Amsterdam Paruqvemager.</P> <P>d. 23 de Novembr Herman Frøcken føed her i Bergen Skipper. Død</P> <P>d. 30 Novembr Henrich Mejer Gierts føed i Delmenhorst. Kiøbmand, blef accorderit Forordningen af 16 Decembr 1707. Død</P> <P>Ao 1729 </P> <P>d. 27 Januarij Henrich Bremmer føed her i Byen Skipper.</P> <P>d. 1te Martj Henrich Hasslop føed her udj Bergen Skipper. Død </P> <P>d. 1 Martj Hans Solgaard føed i Øst-Findmarcken Kiøbmand. Blef accorderit [Frihed efter]Forordningen af 16 Decembr Anno 1707</P> <P>d. 16de Junj Hans Breede føed paa Sunds Præstegaard Seiglmager</P> <P>d. 30 Junij Hans Bodt føed ved Rostock Kiøbmand. </P> <P>Blef accorderit Forordningen af 16de Decembr 1707</P> <P>d. 2 Augustj Hans Peter Cokims føed udj CurførstenDommet Trier Mester Urmager.</P> <P>d. 15 Decembr Harman Heinrich Aarents føed i Lübeck Koren Maaller</P> <P>Ao 1730</P> <P>d. 7de Martj Herman Dverhagen føed i Bremen Kiøbmand, blef accorderit Forordningen af 16de Decembr 1707</P> <P>1730 d. 9 Maij Herman Neverman føed her i Bergen Mester Parüqvemager.</P> <P>d. 11te Maij Herman Uhlhoren føed i det Honoversche i grafskab Diebholts Kiøbmand, Blef accorderit Forordningen af 16 Decbr 1707</P> <P>d. 16 Maij Henrich Bolte føed i Bremen Kiøbmand. Død</P> <P>d. 16 Maij Hans Jonsen føed her i Bergen Mester Skoemager</P> Ordet borgerskap brukes med tre betydninger:
I moderne tid kan en person ha borgerskap i et land, d.v.s. ha en del lovbestemte rettigheter og plikter i det landet.
Ordet er også brukt om en sosial gruppe i samfunnet, d.v.s. den gruppen som utgjør «borgerskapet», sett som motsetning til andre sosiale grupper som for eksempel adel, embetsstand eller arbeiderklasse.
Artikkelen omhandler den siste betydningen av ordet. Borgerskap ble tidligere brukt om det rettsforholdet enkelte personer hadde til den byen som de bodde i. En person kunne løse borgerbrev i en by. Dette borgerbrevet ga personen borgerrett. Personen fikk derved borgerskap i byen. Han ble delaktig i byens privilegier samtidig som han påtok seg plikter overfor fellesskapet, særlig i form av skatteplikt og plikten til å påta seg offentlige verv i byen. Samtidig ga borgerskapet rett til å drive borgerlig næringsvirksomhet i byen, d.v.s. være kjøpmann, skipper, håndverksmester med lærlinger og svenner etc.
Det er påstått at Håkon V Magnusson (konge 1299-1319) i en retterbot påla personer som ville drive næring i byen å ta borgerskap, sverge troskap til byen og la lagmann og rådmennene skrive seg inn i byens bok. Men denne påstanden kan være en anakronisme skapt på 1500-tallet, som ledd i kampen for å underordne det tyske kontor (hanseatene i Bergen) under byens myndigheter. Derimot er løsing av borgerskap kjent fra Oslo på midten av 1300-tallet. På 1600-tallet var det krevd at den nye borgeren avla ed til kongen og byens myndigheter (byråd, senere magistrat) og betalte en avgift til bykassen. Deretter ble han ført inn i byens protokoll og han fikk et borgerbrev som bevis på hans borgerskap. I noen byer ble borgerbrevene innført i egne «borgerbøker». Den eldste bevarte borgerbok fra Bergen er fra midten av 1500-tallet.
Bare de med en minsteformue kunne bli borgere. Man kunne bare være borger av én by. I Bergen ble det etter hvert krevd at borgeren skulle eie hus i Bergen og i prinsippet være bosatt der. Også de som ville drive borgerlig næring i et ladested måtte søke borgerskap i nærmeste by. Borgerskapssystemet slo sprekker fra 1830-årene av p.g.a. økonomisk liberalisme og politisk demokrati. Gjennom en rekke lover ble flere næringer gjort uavhengige av borgerskap. De politiske privilegiene borgerskapet hadde hatt, f.eks. deltagelse i byens «kommunale liv», ble også avskaffet i løpet av 1800-tallet.
Fra Bergens eldste bevarte borgerbok, 1551-1751. <P>Fol: 73</P> <P>G</P> <P> Giert - Snicker paa Bruen</P> <P> Gilbert – Pedersenn paa Rumseuoldt</P> <P> Giert – Peuff</P> <P> Gierlich – Gierdingch</P> <P> Giert – Skomager alias Skipper</P> <P> Giert – Pethersenn Skipper</P> <P>75 Giert – Skarff</P> <P>77 Giert – Bøynick</P> <P>77 Giert - Bøgert paa Thorget</P> <P>78 Gilbert – Pedersen ij Kort Piills.G. [Gaard]</P> <P>78 Giert – Gierdinngch</P> <P>79 M.graff – Møller</P> <P>79 M.giert – Tho paes</P> <P>81 Giert – Villumsenn Bager</P> <P>83 Giert – Nyehuus</P> <P>83 Giert – Sas</P> <P>84 Giert – Hendrichsenn Skrøder</P> <P>86 Gabriell – van Dornn</P> <P>87 Giertt – Kipper</P> <P>87 Giert – Rickter</P> <P> Gilbert – Styffuer</P> <P> Giert – Skredder</P> <P> Gunder – Østnes</P> <P> Gunder – Olssøn</P> <P> Giert – Isaacssen</P> <P> Gietles – Ytteruich</P> <P> Giert – Køster</P> <P> Giert – Clauussønn</P> <P> Giert – Gladsken</P> <P> Gutorm – Engbregtssønn</P> <P> Giert - Klipper</P> <P> Guris - Kypp </P> Borgerbøkene (1551-1867) finnes i Magistratens arkiv (A-0651 Hb-serien). Bergens første borgerbok fra 1551 til 1751 er nå digitalisert, du finner den her på vår nettside.
I Hd-serien finnes søknader fra personer som ønsket borgerskap for årene 1805-1869.
Serie He inneholder borgerbrev i tidsrommet 1720-1864 (alfabetisk ordnet).
Se ellers under Lister og referanser nedenfor.
Hvilke opplysninger
I borgerbøkene for Bergen finnes opplysninger om navn, fødested og gjerne gårds- og stedstilhørighet eller adresse til den som søkte borgerskap. Hvilket fag det ble gitt borgerskap i er oppført i de fleste tilfelle, i tillegg til eventuelle skattefritak. Disse fakta er skrevet under dato og årstall for gitt borgerskap.
Lover mv. knyttet til emne
Utradert retterbot for Bergen fra Håkon Vs tid. I Norges Gamle Love III: 211. Anden række, 1388-1604. Christiania 1912.
Lov vedrørende håndverkere i Bergen av 4. mars 1558.
Lov vedrørende borgerskap i Bergen av 4. mars 1558.
Lov vedrørende innvandreres religionsforhold av 20. september 1569.
Lov vedrørende handel i Nordlandene av 14. april 1572.
Lov vedrørende utlendinger i Bergen av 14. april 1572.
Lov vedrørende handel i Bergenhus len av 15. juli 1572.
Lov vedrørende leidang og borgerlig tynge i Bergen av 17. mai 1577.
Lov vedrørende utlendingers handel med korn og andre varer av 19. juni 1594.
Lov vedrørende godtgjørelse til borgermestre og rådmenn i Bergen 13. desember 1595.
Laugsartikler for skreddere i Bergen av 19. mai 1605.
Forordning av 16. desember 1707 (6 års skattefritak).
Håndverksloven av 15. juli 1839.
Lov om handel på landsbygda av 28. september 1857.
Lov om handel på landsbygda av 26. mai 1866.
Lov om utskipingsrett av 15. juni 1882.
Problemer
Den eldste borgerboken er meget skjør og som hovedregel sperret for bruk. Dispensasjon kan gis av byarkivaren etter begrunnet søknad. For vanlige oppslag henvises til den trykte utgaven.
Den trykte utgaven av borgerbok for Bergen er redigert før utgivelsen og fremstår derfor ikke som en vanlig kildeutgave.
Borgerbøkene (1551-1867) finnes i Magistratens arkiv; A-0651 Hb.
bok 1: 1551 – 28.05.1751,
bok 2: 14.01.1752 – 30.12.1865,
bok 3: 28.08.1770 – 20.12.1792.
bok 4: 23.04.1776 – 23.04.1795 inneholder skipssertifikater,
bok 5: 01.10.1823 – 27.10.1829 inneholder borgerbrev, ladningssertifikater, rådstuesertifikater, tyrkiske sjøpass, biilbrev, latinske sunnhetspass, diverse rådstueattester, fribrev.
I bok 6: 11.01.1838 – 27.05.1903 finner man borgerbrev, ladningssertifikater, rådstuesertifikater, latinske sunnhetspass, biilbrev, diverse rådstueattester, utskjenkningstillatelse, sertifikater ifølge kgl.res., bevilling til ølskjenkning,
bok 7: 16.07.1838 inneholder handelsbrev
bok 8: 06.09.1842 – 04.01.1867 inneholder handelsbrev.
I Hd-serien finnes søknader fra personer som ønsket borgerskap, 1805-1869.
10 Tilbaketråkk