Hva
Tuberkulose er en infeksjonssykdom som er forårsaket av tuberkelbakterier, oftest Mycobacterium tuberculosis. Denne bakterien ble kjent i 1882. Tuberkulose opptrer oftest i lungene, men kan også forekomme i andre organer som lymfeknuter, brysthinnen, hjernehinnene, nyrene leddene eller benmargen. Sykdommen smitter via dråpesmitte fra personer som er syke. Typiske symptomer på lungetuberkulose er hoste og oppspytt. Ved fremskreden sykdom kan pasienten få symptomer som blodig oppspytt, trøtthet, dårlig appetitt, vekttap, eventuelt feber og svette om natten. Tuberkulose kalles også tub eller tæring.
Utover på 1800-tallet ble det satt i gang medisinsk behandling av tubekulosepasienter. Blant annet ble det foretatt operative inngrep. Denne behandlingen kunne være både smertefull og farlig. Etter hvert ble tuberkulosepasienter behandlet på sanatorier. Tanken var at sykdommen måtte behandles i områder der den var lite utbredt og man valgte da ofte fjellområder. Den friske fjelluften samt godt kosthold og hygiene skulle hjelpe til med å kurere sykdommen. De første sanatoriene i Europa ble bygd opp i siste halvdel av 1800-tallet. De første sanatoriene i Norge, bl.a. i Gausdal, Oppdal og Valdres, var forbeholdt de velstående. Det kostet penger å oppholde seg i månedsvis på sanatorium. Tuberkulose ble etter hvert sett på som et stort samfunnsproblem. I begynnelsen av 1900-tallet døde årlig omkring 7000 personer av sykdommen og så sent som i 1945 døde rundt 2000 mennesker av tuberkulose her i landet. I 1900 kom en tubekuloselov som satte fart på utbyggingen av sanatorier i offentlig regi – folkesanatorier. Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening og Nasjonalforeningen for kampen mot tubekulosen deltok i utbyggingen. Fram til midten av 1920-tallet ble det tatt i bruk mer enn 120 tuberkuloseinstitusjoner i Norge. BCG-vaksinen ble utviklet tidlig på 1900-tallet og førte til at færre døde av tuberkulose.
Fra 1948 ble skjermbildeundersøkelser, tuberkulinprøver og vaksinasjon mot tuberkulose gjort obligatorisk.
Rundt 1950 kom det medisiner på markedet som avløste tidligere behandling. Kombinasjon av antibiotika og medisiner basert på salicylsyre gjorde at man kunne gå bort fra tidligere behandlingsmåter. Med de nye medisinene var tuberkulose blitt en sykdom som kunne kureres.
I Norge blir det hvert år registrert 250-300 sykdomstilfeller av tuberkulose. De aller fleste blir friske med behandling.
Hvor
Det finnes mye arkivmateriale vedr. tuberkulose ved Bergen Byarkiv. Det meste utgjøres av pasientjournaler og annet pasientmateriale fra behandlings- og undersøkelsesinstitusjoner. Det finnes også saker av administrativ eller prinsipiell karakter i arkiver etter overordnete organer og interesseorganisasjoner.
Lungegården Sykehus ble innrettet som tuberkulosesykehus for Bergen kommune i 1898 og var i virksomhet til 1956. Pasientjournaler finnes for hele perioden, og også endel administrativ materiale. Mange av journalene inneholder røntgenbilder.
Luster Sanatorium ble opprettet av St. Jørgens Hospital i 1902 og behandlet tuberkuløse frem til 1958. Bortsett fra tidsrommet 1904-1912 er pasientjournalene intakt for hele perioden.
Bergen Helseråds Lungeavdeling har også etterlatt seg et stort materiale, inklusiv skjermbildefotografering. Det meste av dette er uordnet, og pt. utilgjengelig.
Det finnes dessuten tuberkuloseprotokoller fra helserådene i Bergen, Åsane og Haus/Arna, samt materiale etter tuberkulosenemnder i Laksevåg og Bergen. Det finnes også litt materiale etter Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon, Bergensavdelingen.
Blant legater for tuberkuløse finnes Trumpys legat (A-0915), Erpecoms legat (A-0916), Sundts legat (A-0917) og Kjærs legat (A-0919), alle administrert av St. Jørgens Hospital.
Enkelte arkitektarkiver kan inneholde tegninger til sanatorier. F.eks. finnes tegninger og/eller beskrivelser til tuberkuloseinstitusjonene Lyngdal, Solheim, Luster, Krokane og Gloppen I Ole Landmarks arkiv (A-0406).
Materiale vedr. organisering av tuberkulosetjenester, skjermbildeundersøkelser, trygder og støtteordninger, kontakt med tuberkuløses støtteorganisasjoner osv. finnes ofte i saksarkivene etter organer på høyere nivå, f.eks. formannskapene, helserådene og skoleadministrasjonene.
Hvilke opplysninger
Pasientjournalene til pasienter ved Lungeavdelingen ved Bergen kommunale sykehus/Haukeland sykehus inneholder samme type opplysninger som andre pasientjournaler ved sykehuset, men med sykdomsbeskrivelse og behandlingsbeskrivelse tilpasset sykdommen. Se Pasientjournal.
Lover mv. knyttet til emne
I tillegg til lover om vern mot smittsomme sykdommer (se Skarlagensfeber, Difteri eller Polio) kom det også lover som skulle bidra til å redusere omfanget av tuberkulose. I 1900 (8. mai) kom Lov angaaende særegne Foranstaltninge mod tuberkuløse Sygdomme. Denne førte til en økt etablering av folkesanatorier. 12. desember 1947 kom 3 lover: Lov om endringer i lov av 8. mai 1900 om særskilte tiltak mot tuberkuløse sykdommer, Lov om røntgenundersøkelse ved skjermbildefotografering og Lov om tuberkulinprøving og vaksinasjon mot tuberkulose.
I 1860 kom lov om Sundhedscommissioner og Foranstaltninger i anledning af epidemiske og smittsomme sygdomme. Denne loven var et ledd i arbeidet med å forebygge infeksjonssykdommer og var en viktig lov i landets forebyggende helselovgivning helt til Kommunehelsetjenesteloven fra 1982 og Smittevernloven fra 1985 opphevet sunnhetsloven.
Klausulering og tilgang
Pasientjournaler inneholder sensitive personopplysninger og er derfor taushetsbelagt. Se Innsyn.
Lover og bestemmelser knyttet til innsyn og tilgang
Innsyn og tilgang til pasientjournaler er regulert av personopplysningsloven, pasientrettighetsoven, helsepersonelloven og helseregisterloven.
Problemer
Pasientjournalene er stort sett ordnet kronologisk etter innleggelse, og forholdsvis greie å finne frem. Mye av det øvrige materialet er uordnet. Spesielt gjelder dette materialet vedr. skjermbildefotografering, som er svært vanskelig å finne frem i.
Litteraturhenvisning
-
-
Andreassen T. Legene og tuberkulosen. Faser og forutsetninger for tuberkuloseloven av 1900. Hovedfagsoppgave. Bergen: Universitetet i Bergen, 1997.
-
Blom Ida:. Feberens ville rose. Tre omsorgssystemer i tuberkulosearbeidet 1900 – 1960. Bergen: Fagbokforlaget, 1998
-
Blom, Ida: Opplysningskampanjer i kampen mot tuberkulose frem til ca. 1940. Tidsskrift for den Norske Lægeforening 2002.
-
Lund-Johansen F. Lyster sanatorium 2. november 1902 – 30. september 1958. En epoke i kampen mot lungetuberkulosen i Norge. Bergen: St. Jørgens Hospital, 1960.
-
4 Tilbaketråkk