Hva
Fra annen halvdel av attenhundretallet og et godt stykke utover på 1900-tallet ble det anlagt offentlige bad i de fleste byer i Norge. Meningen med dette var å fremme sunnhet og god hygiene blant befolkningen. Fra 1950-tallet opprettet en rekke kommuner offentlige svømmehaller, gjerne i tilknytning til andre former for badeanlegg.
Rundt 1840 ble det første offentlige badet i Bergen åpnet i tilknytning til Bergens kommunale sykehus på Engen. Badet ble brukt av pasienter ved sykehuset, men var også åpent for byens øvrige befolkning. Badet på Engen kan dermed ses på som et tidlig uttrykk for kommunens engasjement for folkehelse og hygiene. Det kostet penger å benytte badet og den badende kunne velge mellom karbad og dampbad. Både kvinner og menn benyttet seg av badet.
Andre bad ble åpnet noe senere enn badet på Engen. Dr. Wieseners Folkebad som ble åpneti 1889, var det første private i sitt slag, men ble overtatt av kommunen i 1896. I 1906 opprettet kommunen Markens folkebad på hjørnet av Marken nr 9 og Badstustredet. Folkebadene var i drift lenge. Store deler av den eldre boligmassen i byen hadde ikke innlagt bad eller dusj. Dr. Wieseners folkebad var i drift like til 1984. I dag er det et populært serveringssted. Både Badet på Engen og Markens folkebad var i drift like til 1960 da Sentralbadet tok over rollen som folkebad.
Samtidig med folkebadene kom det også friluftsbad. Etter planer fra legene Klaus Hanssen og Joachim Wiesener om et ¿anlæg af Badehuse for Arbeiderklassen¿ åpnet Sydnes sjøbad i Jekteviken i 1887. Nordnes sjøbad åpnet i 1910. I tillegg drev kommunen Sandviken sjøbad på lyststedet Elsero. Sjøbadene på Sydnes og på Elsero ble lagt ned i 1960, mens Nordnes sjøbad fremdeles er i bruk. I 1960 åpnet Sentralbadet og tok over rollen både som folkebad og svømmehall.
I dag er det også viktig med fokus på folkets sunnhet og helse, men nye badeanstalter – svømmehaller og badeland – fokuserer mer på fysisk trening, idrett og rekreasjon enn på hygiene som helsefremmende tiltak og avspeiler på alle måter den økende velstanden som er kommet oss alle til del.
Hvor
I arkivet til Bergen kommunale sykehus/Haukeland sykehus (A-2050.12) finnes badebøker fra Badet på Engen for perioden 1842-1873. Det finnes også en regnskapsbok for badet fra 1876.
For de senere badene finnes det materiale i A-1192 Bergen kommune – Tilsynsutvalget for de kommunale badene, A-1193 Bergen kommune – Badeadministrasjonen. Sjøbadene har egne arkiver, se Lister og referanser nedenfor.
Hvilke opplysninger
I arkivene etter de enkelte badene finnes bl.a. de forskjellige styrers forhandlingsprotokoller, kopibøker, korrespondanse, inventarfortegnelser, badebøker (dagbøker knyttet til drift med informasjon om værforhold, antall badende o.l.), regnskapsmateriale og opplysninger om ansatte.
Badebøkene fra Engen har opplysninger om navnene til de badende, dato for badet og om de skulle ha dampbad eller karbad. I begynnelsen av første protokoll er det innført avskrifter av reglementene Om Badeindretningen, Om Badegjæsterne, Almindelige Bestemmelser og Instruks for Opvarterne. Regnskapsboken inneholder fortegnelse over solgte billetter til badet.
Klausulering og tilgang
Med unntak av de deler av arkivene som omhandler de ansatte, er arkivene fritt tilgjengelig for offentligheten. ref. til forvaltningslovens §13-13f og generelle regler om innsyn.
Problemer
Badeprotokollene fra Engenbadet er skrevet med gotisk håndskrift. De er stort sett greit leselige, men på enkelte sider har det vært vannsøl slik at blekket har flytt utover. For de øvrige badene finnes det også enkelte vannskadde arkivalier.
Lister og referanser
Lister i byarkivets ekspedisjon:
- BBA A-2050.12 Bergen kommunale sykehus/Haukeland sykehus, Badet: Badebøker, Ha 1-6, 1842-1873. Regnskapsbok for badet, Ra 1, 1876.
- BBA A-1192 Bergen kommune. Tilsynsutvalget for de kommunale badene.
- BBA A-1193 Bergen kommune, Badeadministrasjonen.
- BBA A-1194 Nordnes sjøbad (kommunal periode).
- BBA A-0225 Sydnæs sjøbad. (privatperiode).
- BBA A-0226 Nordnæs sjøbad. (privat periode).
- BBA A-1195 Sandviken sjøbad (Elsesro sjøbad).
- BBA A-0313 St. Jørgens Hospital, Rp 3 (badebok).
2 Tilbaketråkk