Menyer

Hva

Med menyer menes her «fortegnelse over de retter (og viner) som et måltid er sammensatt av». Menyer blir gjerne satt opp i forbindelse med spesielle arrangementer.

Hvor

Vi har menyer fra ulike kommunale arrangementer, som kongemiddager eller lunsjer for celebre gjester på besøk i Bergen. Slike finnes i arkivene etter f.eks. «Mottakelseskomiteen for Roald Amundsen» (A-0465) – fra 1926 –  og «Festkomiteen i anledning Vicekongens samt Prins Napoleons opphold i byen» (A-0560), 1856. I sistnevnte arkiv er der en liste som viser hva beboerne ved Enkefattighuset fikk å spise i anledning besøket. En kuriositet finnes i arkivet etter «Komiteen for å hjelpe emigrantene på skipet De Zee-Ploug» (A-0567); ukesmeny for de skipbrudne, 1817.  Ellers finnes det menyer i privatarkiver, som i Bergen Handelsforenings arkiv (A-2125).

Man finner også menyer i arkivene etter privatpersoner, personer med offentlige verv/formannskapsmedlemmer, ulike komiteer, foreninger, organisasjoner og hoteller.

Hvilke opplysninger

Av menyer ser vi hva som har vært vanlige å servere ved ulike arrangementer til ulike tider. Menyer forteller om matkultur.

Ved besøk fra inn- og utland eller ved arrangementer i regi av foreninger og organisasjoner var traktering en selvskreven post på programmet. Hvem som var tilstede på et offentlig arrangement var avgjørende for hva som ble servert. Om festen var for høytstående – gjerne tilreisende – personer, bar menyen preg av dette. Da ble det servert mer eksklusive, gjerne utenlandske retter, mens man ved et arrangement for innbyggerne i en by eller bygd tilberedte tradisjonell mat fra området. Kjøtt- og grønnsaksupper eller rømmegrøt ble ofte servert ved slike lokale tilstelninger.

Man finner opplysninger om mat ved offentlige arrangementer i arkivene etter privatpersoner, personer med offentlige verv/formannskapsmedlemmer, ulike komiteer, foreninger, organisasjoner og hoteller.

Av menyene fra festmiddager ser vi en kombinasjon av utenlandske retter – med mer eksotiske ingredienser som skilpadde, asparges, kastanjer, gåselever, oliven – og mat tilberedt av tradisjonelle norske råvarer (laks, får/lam/kalv). Det vanlige ser ut til å ha vært forrett (gjerne suppe), hovedrett av fisk, hovedrett av kjøtt (ofte stek), dessert (is, kake, kompott, frukt) ¿ med tilhørende viner, likører og kaffe. Sammensetningen av menyene har ikke endret seg mye de siste 150 årene. Antall retter har man derimot redusert på. En meny fra en offisiell middag i 1875 inneholdt 13 retter mat og like mange ulike viner.

Kong Karl Johans favorisering av det franske kjøkken bidro til en omlegging av den norske selskapsmaten. Kongens svenske kokk gav i 1846 ut et skrift om hvordan et kongelig taffel skulle dekkes, noe som ser ut til å ha fått langvarige konsekvenser for nordmenns festmenyer. Rettene bærer den dag i dag preg av å være franskinspirerte. Ingrediensene har endret seg noe; nye grønnsaker har kommet til, man serverer ikke lenger skilpaddesuppe, innvoller er heller ikke vanlig å bruke lenger, men finere selskapsmat kan fremdeles betegnes som mer konservativ enn dagligkosten.

Klausulering og tilgang

Materialet er offentlig tilgjengelig.

Prosedyrer for bestilling/fremfinning

Vanlige bestillingsrutiner.

Lister og referanser

• Bergen kommune. Formannskapet: A-0003
• Bergen kommune. Formannskapet 1972 -: A-1809
• Festkomiteen i anledning Vicekongens samt Prins Napoleons opphold i byen: A-0560
• Komiteen for feiring av Formannskapslovens 100-års jubileum: A-0479
• Komiteen for å hjelpe emigrantene på skipet «De Zee-Ploug»: A-0567
• Mottakelseskomiteen for Roald Amundsen: A-0465
• Bergens Handelsforening: A-2125
• Hotell Rosenkrantz: A-0236